ASKO er blant de første bedriftene som så potensialet i solenergi. I 2014 kjørte ASKO Vestby sitt første prosjekt sammen med FUSen. Siden den gang har vi levert på flere av deres prosjekter. Denne gang på Kalbakken. I denne videoen forteller ASKO om hvorfor de valgte solceller da de renoverte en fasade fra 60-tallet. – Dette prosjektet er rundt 700 panel som er montert på vegg. Det gir oss omtrent 200.000 kilowattimer i året. Det er lite i forhold til det vi har på taket, men de utfyller hverandre, sier Aleksander Jørgenrud, økonomisjef i ASKO Norge. Han forteller solcellepanelene har en stor verdi for bedriften og nærmiljøet. – Det er et bra tiltak både for det visuelle og miljøet. Nå er det også sånn at det blir et økonomisk bra tiltak, sier han. Les også: På Alna Senter er solceller en no-brainer Får drivstoff fra tak og fasade Som solpionér så ASKO potensialet i å kombinere solenergi med ny teknologi. Distributøren har rundt 700 lastebiler på norske veier hver dag. Mange av dem er elektriske lastebiler. – Nå får vi drivstoff til el-lastebilene våre fra tak og fasade, lokalt. Det blir veldig spennende å se hvor langt vi kan komme med solceller som drivstoff til distribusjon i Norge, sier økonomisjefen. Produserer mer ren energi enn de forbruker Ren energi er viktig for ASKO. Bedriften benytter seg også av vindkraft i energimiksen. I tillegg vurderer de ulike rene energikilder for transport. – For oss handler det om å ta ansvar for de kommende generasjonene, sier Tore Bekken, administrerende direktør i Asko Norge. Bedriften har nå satt seg et ambisiøst mål for fremtiden. Innen utgangen av 2026 skal all deres transport være nullutslipp. Historien viser at ASKO kan oppnå mye på kort tid. – Solenergi står nå for en stor del av energiforbruket i ASKO, og vi er stolte av at vi nå produserer mer ren energi enn vi forbruker, sier han, og legger til: – Jeg mener at solenergi er undervurdert. Både vi og andre bedrifter kan benytte det mer enn vi har gjort. – Ikke noe å vente med Både økonomisjefen og administrerende direktør forteller at de er fornøyde med å ha FUSen som samarbeidspartner på veien mot en grønnere fremtid. – FUSen har levert på dette prosjektet og for flere av våre søsterselskap. De har levert til avtalt pris og avtalt tid, og har vært en flink, seriøs samarbeidspartner. Resultatet er jeg kjempefornøyd med, sier økonomisjef Jørgenrud. Les også: Produserer mer strøm med solceller som smelter snø Administrerende direktør maner andre bedrifter til å følge i deres fotspor. – Det er ikke noe å vente med, det er bare å starte. Ikke gjør det vanskelig, gå rett på det som dere kan gjøre noe med.

FUSen har levert et stort solcelleanlegg til Skagerak Arena med skrå tak. Dette er hjemmebanen til Odd Ballklubb. En arena som er svært gjenkjennelig med til sammen 4 500 kvadratmeter med solceller. Odd Ballklubb er stolte av å kalle seg Norges mest miljøvennlige klubb. Og vi er stolte av å være med på reisen. Anlegget på Skagerak Arena sto klart i 2019 og produserer strøm tilsvarende det 35 eneboliger forbruker årlig. Eller hva 100 eneboliger med solceller på taket hadde produsert i løpet av ett år. Intet mindre enn 650 000 kilowatttimer i året. Les også: Produserer mer strøm med solceller som smelter snø Utnytter det store taket til fulle Skrå tak vendt mot sør gir de beste produksjonsforholdene for sol i Norge. Noe Skagerak Arena har fått fullt utbytte av. Anlegget har en installert effekt 800 kWp på tak og 16 kWp på fasade og er koblet til ett av Norges største batterier. Alt for å kunne utnytte overskuddsenergien fra arenaen best mulig. Batteriene kan blant annet holde flombelysningen i gang i 2 ganger 45 minutter. Det var Odds daglige leder Einar Håndlykken, som fikk idéen i sin tid. Les også: Hvilke typer solceller passer for meg? – Taket lå jo der. Det må kunne brukes til noe, tenkte jeg. Jeg håper dette kan inspirere andre fotballklubber. Lærdommene vil være nyttige for alle med store tak og de som skal utvikle energisystemet vårt, sa Håndlykken til Enova da anlegget ble tatt i bruk. Produserer 650 000 kwh årlig Strømnettet dimensjoneres normalt for de tidspunktene hvor belastningen er størst. Hensikten med anlegget på Skagerak Arena er å utnytte den ekstra energien de får gjennom solcellene på best mulig vis. Energien fra sola bidrar til at effekttoppene jevnes ut når kamplysene settes på, altså når forbruket på arenaen blir stort. Da kan investeringene i nett bli rimeligere. Les også: På Alna Senter er solceller en no-brainer

Kjøpesenteret Down Town har solceller som kan smelte snø på taket. Allerede første året leverte anlegget 30 prosent mer enn forventet. – Det er vi veldig godt fornøyd med, sier Ronald Mikkelsen, driftsleder på Citycon Down Town i Porsgrunn. Skal være klimanøytrale innen 2030 Down Town har et mål om å være klimanøytrale innen 2030. Kjøpesenteret har rundt to millioner besøkende årlig. – Investeringen i solceller var en naturlig del av prosessen for å nå det målet, forklarer driftsleder Mikkelsen. Les også: Hvilke typer solceller passer for meg? Solcellene hadde sitt første fulle driftsår i 2020. Allerede da produserte anlegget 30 prosent mer enn forventet. Men hva med snøsmeltingen? – Vi har hatt noen snørike vintere der vi har fått testet den funksjonaliteten grundig. Det har fungert optimalt, oppsummerer Mikkelsen. Han er imponert over hvor enkelt og brukervennlig det er. Les også: På Alna Senter er solceller en no-brainer – Vi vrir bare på en bryter, så gjør anlegget resten. Snøen smelter, og så er vi klar for produksjon av strøm med solceller igjen! Oppdatering: Citycon har i ettertid solgt kjøpesenteret Down Town til Scala Eiendom. Solcelleanlegget består.

Er solenergi, solceller og solcellepaneler en risiko for brann? Dette er et viktig spørsmål som man bør svare på når solceller installeres. Les mer om solceller og brannsikkerhet Svaret kan kort oppsummeres: Man trenger ikke bekymre seg for brann når man har Et solenergianlegg som er godt prosjektert, Bruker gode komponenter, Bygger med fagfolk, Og, har riktig ettersyn. Samtidig må man være oppmerksom på at all teknologi og alle elektriske anlegg har en viss risiko. En av de vanligste årsaker til brann, ifølge statistikk for brannårsaker i Norge, er feil i elektriske anlegg. Disse brannene har gjerne sammenheng med feil ved installasjon, mangelfullt vedlikehold, manglende oppgradering eller overbelastning. Det er derfor viktig å være klar over at solceller er et elektrisk anlegg som skal driftes og vedlikeholdes deretter. Husk at slike anlegg omfattes av den lovpålagte internkontrollen for bedrifter. Solceller og brann Dette har vært tema i Norge og internasjonalt. Her har tema bl.a. blitt belyst på «Nasjonale Brann og Elkonferanse». Her møtes fagfolk fra brannvesen, elektrobransjen og solenergibransjen for bl.a. å diskutere hvordan solcelleinstallasjoner bør utføres for å minimere risiko for brann. Mange har engasjert seg for brannsikkerheten. TEKNA har hatt seminar, og opptaket finnes her. FUSen er blant de som bidrar. SINTEF har også engasjert seg og man kan finne informasjon på deres sider. Norsk Elektoteknisk Komite (NEK) har også informasjon på sine sider. Målet med arbeidet er å gjøre alle trygge på at solcelleanlegg som installeres i Norge av fagfolk ikke skal utgjøre en brannrisiko. I tillegg blir det informert om hvordan brannmannskap skal opptre i situasjoner der solcellepaneler er involvert i en brann. Veileder for brann og redningsvesen Solenergibransjen har jobbet tett sammen med de andre bransjene for å lage veileder for brann- og redningsvesen. Veilederen kan lastes ned her Solenergi FUSen har mye erfaring med brannsikkerhet og solceller. Et lagerbygg, Asko Øst, på Vestby tok fyr i april 2017. Solcellepanelene som var montert var ikke årsak til brannen og påvirket den ikke, men de brant ned sammen med bygget. FUSen ønsker å dele sin erfaring og kunnskap om brannsikkerhet og solceller, og har derfor opprettet en egen temaside om problemstillingen. En utdypende gjennomgang av erfaringene fra brannen på Vestby og sikkerhetstiltak for brann kan du finne på denne linken. Hva er det aller viktigste for brannsikkerhet og solceller Når anlegg er bygget som de skal så er neste punkt for Eiendomseierne å hjelpe brannvesenet med å gjøre en god jobb. I mange av våre prosjekter så inviterer Eieren det lokale brannvesen på befaring på bygget, etter at solcellene er monterte. Vår erfaring er at slike besøk er nyttige for alle. Det aller viktigste er å bygge opp kompetansen i alle ledd. Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg? Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen

– Strømprisene har variert veldig. Ved å utnytte takflatene får vi mer forutsigbarhet, samtidig som vi lager grønn og fornybar energi, sier Sivert Vullum. Alna senter har fått et solcelleanlegg som vil gi store mengder gratis energi i minst 30 år. Alna senter ligger rett ved E6 i Groruddalen og er kjent som Norges største varehus av faghandelbutikker. Nå kan senteret i tillegg skilte med Oslos største solenergianlegg. En takflate på 12 000 kvadratmeter har blitt dekket av solcellepaneler. Prosjektsjef Sivert Vullum beskriver installasjonen som en profesjonell og trygg prosess. Han er glad for at en femtedel av varehusets totale strømforbruk nå dekkes av gratis solenergi. – Vi anbefaler alle eiendomseiere å vurdere mulighetene for å utnytte takflatene til solenergi, sier han. Vullum får støtte av stortingspolitiker Une Bastholm: – Jeg håper mange lar seg inspirere av Alna! Det er et stort uutnyttet potensial i Norge for produksjon av solcelleenergi fra store tak, sier Bastholm. – Når du har et stort tak, vil det lønne seg enda mer, for da blir det mye volum i energiproduksjonen. Solenergi er miljøgrepet som er godt for lommeboka Et anlegg på den størrelsen Alna har fått, reduserer de årlige CO2-utslippene med rundt 20 millioner kilo. Dette miljøgrepet er dessuten godt for senterets økonomi: Sammenlagt sparer de nå 1,7 millioner kilowattimer årlig. De positive bieffektene stopper ikke der, påpeker Alnas senterleder Hans Georg Helberg. – Vi kommer også til å bruke solcelleanlegget for alt det er verdt når vi skal hente inn nye leietakere, og når vi skal fortelle publikum at vi er miljøbevisste. Her på Alna jobber vi med miljø på alle felt, sier han. Les også: Hvilke typer solceller passer for meg? Solid og trygg byggeprosess Erik Sand er fagsjef for eiendom i Alti, som forvalter Alna senter. Han forteller at installasjonsprosessen har vært sømløs og god. – Vi har hele tiden følt oss ivaretatt av FUSen. Vi har også fått ryddet opp i mye gammel infrastruktur. På den måten har vi fått fornyet eiendommen i tillegg til at bygget har blitt bærekraftig, sier Sand. Les også: Solcellepaneler kan erstatte snømåking på taket Sivert Vullum er fornøyd med hvordan HMS-en ble ivaretatt i prosessen. – Alna senter er et bygg i kontinuerlig drift med mange leietakere og masse publikum hele tiden. Det var viktig å gjennomføre prosjektet på en trygg måte. Vi har blant annet hatt store kranoperasjoner og løfteoperasjoner, og ombygging og skifte av hovedtavle. Lagspillet med alle involverte har vært kjempegodt, forteller han. Senterleder Helberg er også fornøyd med samarbeidet, og har satt pris på fleksibiliteten. – Vi måtte gjennomføre noen strømløse perioder da anlegget ble laget. Det fikk vi gjort utenfor åpningstid. FUSen har møtt alle våre forventninger og krav, forteller Helberg. Hans Georg er ikke bare opptatt av solenergi, han produserer også sin egen honning. Solcellepaneler er konfliktfri energi – Alle tak i Oslo burde egentlig vært fylt med solceller, sier Morten Nordheim. Han er daglig leder i Joh Johansson Eiendom, som eier Alna senter. Les også: Solcellepaneler fungerer godt i Norge – Solcellepaneler plager ingen og skaper energi hver eneste dag. Solceller er sånn sett en no-brainer, sier han. Vil du ta en prat om solceller? Kontakt oss! Slik ble jobben gjennomført – nøkkelinformasjon Fire måneders byggetid. HMS og sikkerhet ble ivaretatt blant annet ved at arbeid ble gjennomført utenfor åpningstid. I påskeferien ble senteret strømløst mens utskiftninger ble gjennomført. Alt sto klart før butikkene åpnet igjen. Skandinavias lengste kran ble tatt i bruk for å løfte inn alle materialer nattestid. Gamle elektrotavler og infrastruktur ble skiftet ut og modernisert, slik at senteret nå er rustet for flere nye tiår. Les også artikkel om prosjektet fra NTB

De fleste er enige om at det haster å gjøre miljøtiltak. Svært mange investerer nå i solceller, men teknologien utvikler seg hele tiden. Burde du ta grep nå, eller vente? Et godt solcelleanlegg lever i 30 år eller mer. Det er utvilsomt en av styrkene til teknologien, men for noen kan det også vekke usikkerhet. For hva om bransjen utvikler seg så hurtig at anlegget ditt blir akterutseilt etter bare noen år? Usikkerheten er forståelig, men når du blir kjent med teknologien vil du se at det er liten grunn til bekymring. Solceller er allerede en god investering Solcellepaneler har falt dramatisk i pris de siste 10–15 årene. Kombinert med jevnt høye strømpriser og et samfunn som trenger all den fornybare energien det kan få, gir solcelleanlegg god avkastning for de rette byggene. Skal du gjøre en komplett beregning for investering i solenergi, må du gå skikkelig inn i detaljene, som i denne artikkelen. Du kan også gjøre en forenklet beregning, der du summerer alle kostnader og deler på all energien som blir produsert. For et velegnet bygg vil investeringen i et solcelleanlegg koste cirka 0,40–0,75 kr/kWh. Innkjøpt strøm, derimot, koster mer og noen ganger mye mer. Husk at når du kjøper strøm fra nettet legges det på nettleie og el.avgifter. Dette regnestykket viser at det er mulig å få kostnadene for strøm mye ned, ved å benytte solenergi. I tillegg vet vi at omdømme blir viktigere og viktigere. En bedrift som er en del av løsningen vil ha sterkere appell overfor kunder, arbeidstakere og leverandører. Solcelleanlegg er et av de raskeste og mest tydelige tiltakene man kan tenke seg. Det kommer ikke noe helt nytt med det første I Norge gjorde solceller sitt store inntog hos hyttefolket på 80-tallet. Mange av disse panelene står og produserer energi den dag i dag. Selv om det så klart har skjedd forbedringer siden den gang, er panelene i bunn og grunn basert på samme teknologi. Det finnes ulike varianter, men praktisk talt alle har silisium som grunnmateriale. Gjennom flere tiår har man forsket intenst på å maksimere potensialet i teknologien, og har nådd høye nivåer på effektiviteten. Verden er i utvikling, og små forbedringer kommer støtt og stadig. Det vil være tilfelle uansett når du velger å investere i solceller – eller hvilken som helst annen teknologi. Samtidig er industrien som forsker, utvikler og produserer solceller blitt så stor at det er vanskelig å se for seg at helt andre teknologier brått klarer å bli konkurransedyktige. En av hovedfordelene med dagens teknologi er nettopp at den har så lang fartstid. Når teknologien har bevist sin ytelse over mange år, gir det tillit. Dermed vet vi av erfaring at panelene dine vil opprettholde høy produksjon gjennom hele anleggets levetid. Se til de største aktørene Profesjonelle og store selskaper som for eksempel Fabritius, Møller Eiendom, Entra, NorgesGruppen og KLP Eiendom har for lengst sett verdien i solcelleanlegg. De har derfor flere installasjoner i porteføljene sine. Over halvparten av de topp 20 eiendomseiere i Norge har allerede solceller montert. Slik gjør de en innsats for klima og miljø og sparer samtidig strømutgifter. For eksempel har KLP Eiendom et næringsbygg på 54 000 kvm i Drammensveien. Dette har de fått dekket med 900 kvm solcellepaneler, som produserer 110 000 kWh. Det som tidligere var et helt passivt takareal, genererer altså fornybar energi tilsvarende årsforbruket til seks vanlige husholdninger. Hos ASKO Oslofjord finner vi samme tilnærming, bare i enda større skala. 6 616 solcellepaneler brer seg ut over 13 000 kvm. Produksjonen vil normalt være på cirka 1 600 000 kWh/år, nok til å fullade drøyt 20 000 Tesla Model 3. Også internasjonalt ser man at de største selskapene allerede har investert i solenergi. Google, Apple, Amazon, Target og Walmart har alle solkraft som et av sine viktigste tiltak for å nå ambisiøse klimamål. Det er ikke alt man trenger eller bør kopiere fra store virksomheter, men de har ofte en god nese for de rette tiltakene. Hadde det vært smart å vente på det neste kvantespranget innen solcelleteknologi, kan du være viss på at de store aktørene hadde gjort nettopp det. Fasiten er at de bygger ut solenergi i stor skala. Du taper på å vente Tak uten solcellepaneler produserer ingenting. Det er uheldig, da du gjerne går glipp av verdifulle soltimer. Som Terje Melaa i Scatec uttalte i et tidligere intervju vi gjorde: – Tapt produksjon er tapt for evig og alltid. Du behøver ikke å frykte å gjøre feilgrep som følge av at teknologien ikke er god nok allerede. Minst like viktig er produksjonen du går glipp av mens du venter. Den er høyst reell, den dag i dag. Sist men ikke minst - Når du tar aksjon og gjør miljøtiltak så er du en av de mange som bidrar til fremtiden.

FUSen feirer tiårsjubileum med fulle hus og et soleklart refreng: Foran oss har vi tiåret der alle må ta solenergi på alvor. – Det er gøy å få et bredt perspektiv på hvordan vi skal lykkes med å bygge mer solenergi i Norge. Og det må vi hvis vi skal løse klimaproblemet uten å ødelegge masse natur, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG). Han har akkurat overvært FUSens tiårsarrangement på Sentralen i Oslo. – Særlig trenger vi solenergi i den vanskelige energisituasjonen hele Europa befinner seg i, fortsetter Wilhelmsen. Han var selv blant foredragsholderne på seminaret. Wilhelmsen er ikke alene om å se en fremtid full av solenergi. Hydrogen Europe-president Jon André Løkke deltok også på seminaret. Han er overbevist om at vi har ankommet solenergiens mest ekspansive tiår. – FUSen har holdt på i ti år. Jeg tror de neste ti årene blir helt annerledes enn de ti første. Nå kommer solenergi til å vokse noe vanvittig, sier Løkke. Den viktigste energikilden framover Da FUSen startet opp i 2013, var solenergi nærmest et ikke-tema i Norge. Nesten ingen drev med utbygging av solenergi på et profesjonelt nivå. Ti år senere har FUSen installert over 60 000 solcellepaneler på næringsbygg over hele Norge. Flere og flere tak og fasader kan smykke seg med fornybar energi. - FUSen har virkelig funnet og tatt en viktig rolle i det norske solmarkedet, sier Tellef Thorleifssson Administrerende direktør i Norfund. Det er fortsatt en lang vei å gå, men arbeidet er i gang. Flere og flere forstår at solenergi har en naturlig plass også på våre breddegrader. REC-gründer og kjemiker Alf Bjørseth er overbevist om at solenergi blir den viktigste energikilden i årene som kommer – også i Norge. – Vi må tenke mer grønn energi. Solenergi blir helt klart den viktigste og billigste energikilden framover. Dette seminaret var en god start på noe som blir veldig viktig, oppsummerer han. Solenergi er fremtiden. Heia alle dere som går foran og leverer!

Mange kaster seg på den norske solcelle-boomen. Interfrukt er pionerer innen solenergi og gleder seg over grønn energi. Sparte strømutgifter og en sømløs prosess kom på kjøpet. = – Flere burde satse på solcellepaneler, sier Asbjørn Hauane, som er daglig leder i Interfrukt. Han er strålende fornøyd med solenergianlegget Interfrukt-bygget i Langhus har fått installert. Totalt består anlegget av rundt 5000 solcellepaneler. Les også: Alt du trenger å vite om solcellepaneler for næringsbygg og offentlige bygg. For Hauane handler det mer om samfunnsansvar enn sparte strømutgifter, selv om begge deler er en hyggelig konsekvens av et solenergianlegg. – Vi lever av å importere frisk frukt og grønnsaker fra hele verden og er opptatt av miljø og etisk handel. Vi vil at de vi kjøper produkter av, skal drive innenfor en miljøstandard som vi kan stå inne for. Kundene våre skal få produkter som vi kan gå god for, forteller Hauane. – Forhåpentligvis sparer vi også noe på strømkostnaden, men denne investeringen er uansett ikke bortkastet. Solcelleanlegg er et naturlig ledd på veien mot det grønne skiftet. Solcellepaneler på taket gir konfliktfri energi Solceller er ikke lenger kun for de spesielt interesserte. Bare i løpet av første halvår i 2022 ble det registrert større installert effekt enn i hele 2021. Nå er det stadig flere eiere av næringsbygg og offentlige bygg som satser på solcelleanlegg på tak og fasade. Slike anlegg gir fornybar energi på en lite arealkrevende måte. – Å legge solceller på taket vårt her på Langhus skaper ingen konflikter med nabolaget eller nærområdet. Det finnes massevis av tak og veggfasader på industribygg i Norge som kan bygges ut og produsere store mengder energi på en måte som er konfliktfri, påpeker Hauane. Viktig at fagfolk installerer solcellene Etter hvert som markedet for solenergi på næringsbygg vokser, øker også kravene til sikkerhet og dokumentasjon. Store anlegg krever gode fagfolk som vet hva de gjør og kan ivareta både byggets sikkerhet og den elektrotekniske sikkerheten. Hauane er godt fornøyd med jobben som er gjort på Langhus. – Det står respekt av den jobben leverandøren vår har gjort, og samarbeidet har fungert godt, forteller han. Andreas Østenå var byggeleder på Interfrukt-prosjektet. Han understreker også at samarbeid og kommunikasjon må vektlegges sterkt når store bygg får installert solenergianlegg: – Det er viktig at kunden hele tiden er med på prosessen og har mulighet til å komme med gode innspill. Når vi først møter problemer, kan vi sette oss ned sammen og skape gode løsninger som gir et resultat alle er fornøyde med, sier Østenå. Les også: Fasaden kan produsere mer energi enn taket. Stort potensial for solenergi i Norge Til tross for at bransjen vokser i Norge, sakker vi bakut i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. For eksempel har Sverige seks ganger så mye installert solkraft som Norge, mens Danmark leder med over ti ganger vår kapasitet. Danskene har dessuten planlagt å firedoble sin installerte solcellekapasitet innen 2025. Nordiske forhold er godt egnet for solenergi, i motsetning til hva man kanskje skulle tro. Den lave vintersola vi har deler av året, er faktisk også en fordel – den gjør det nemlig mulig å skape svært energiproduserende fasader. For Asbjørn Hauane er i hvert fall saken klar: – Flere bedrifter i Norge bør hoppe i det og gutse. På den måten får de også tatt del i ansvaret for å redusere energiforbruk av fossilt brensel, avslutter han. Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Med det nye solcelleanlegget deres, et av Norges største, er det tydelig at Norges største matbutikk på nett satser tungt på bærekraft. – Kjør på med solenergi! sier Kristin Thornes Woldsdal. Norgessjefen i Oda er synlig begeistret der hun står på taket til deres nye lagerbygg på Liertoppen, omkranset av solcellepaneler i tusenvis. En ellers kald vinterdag ser ikke ut til å legge noen demper på stemningen, for Woldsdal nøler ikke med å anbefale andre bedrifter å følge etter. – Det er mange økonomiske argumenter for det, men det er først og fremst et fantastisk bidrag inn i klimakampen. Jeg er helt sikker på at det kommer til å engasjere medarbeiderne hos dere, men også andre viktige interessenter utenfor selskapet. Så, det er bare å kjøre på! råder hun. Så er det også blitt et imponerende skue, det snaut 19 000 kvm store bygget som skal huse Odas toppmoderne lager. Besatt med glitrende solcellepaneler, som til sammen vil levere over 1 100 000 kWh med solenergi per år, er satsingen godt synlig for de tusenvis av bilistene som daglig passerer dagligvarekjempen på Liertoppen. – Kjør på med solenergi! Det er mange økonomiske argumenter for det, men det er først og fremst et fantastisk bidrag inn i klimakampen. Forarbeidet avgjør resultatet Et solcelleanlegg er en teknisk installasjon som skal dekke betydelige deler av bygningens energibehov. Det skjer ikke av seg selv; sluttproduktet skal forene fysikk, byggteknikk og lønnsomhet. Men hvordan bør du egentlig gå frem? Spør du Morten Hotvedt, daglig leder i Eneo Eiendom AS, er nøkkelen å involvere fagspesialister, og å gjøre det fra første stund. – Vi brukte energirådgiverteamet til Malling & Co for å vite hva vi skulle spørre om. Det er ofte vanskelig å spørre riktig, sier Hotvedt. – Så lagde vi en beskrivelse og sendte den ut på anbud. Deretter hadde vi flere runder der vi sammenstilte og vektet anbudene, og bestilte da hos FUSen. – Så lagde vi en beskrivelse og sendte den ut på anbud. Deretter hadde vi flere runder der vi sammenstilte og vektet anbudene, og bestilte da hos FUSen. Da leverandøren var valgt, begynte FUSen med detaljprosjekteringen. Etter en energisimulering av bygget, ble det bestemt hvor mange paneler anlegget skulle ha, hvilken konfigurasjon de skulle stå i, og hvorvidt det var aktuelt med energilagring. – I utgangspunktet skulle vi egentlig også ha batterier, men så viser det seg at vi klarer å bruke opp all strømmen selv, forteller Hotvedt. – FUSen har gjort en bra jobb med å være med oss på det vi har behov for i bygget, underveis også, selv etter at anbudet var signert. – FUSen har gjort en bra jobb med å være med oss på det vi har behov for i bygget, underveis også, selv etter at anbudet var signert. Se også [video]: Solceller fra FUSen ble «drømmeprosjekt» for KLP Eiendom Et solcelleanlegg som virkelig monner – Her på taket og fasaden har vi over 1400 kilowattpeak, det tilsvarer 4 000–5 000 paneler, sier Mats Brekke, byggeleder i Solenergi FUSen. Bygningskroppen er nesten fullstendig dekket av paneler, i alle fall der det er solstråler å fange opp. Brekke sier dette er mye takket være prosjektgjennomføringen: FUSen fikk komme inn på et tidlig tidspunkt og gi råd om plassering av panelene i forhold til andre byggtekniske installasjoner. – Skal man ha solceller på et bygg, ville jeg vært veldig opptatt av hva man trenger, og begynne å jobbe tidlig med FUSen som leverandør, bekrefter Hotvedt i Eneo Eiendom AS. – Ikke kom for sent på banen, men jobb tidlig med det. Da blir man også, som vi har blitt her, ferdig fire måneder før tiden. Det er veldig behagelig. – Da blir man også, som vi har blitt her, ferdig fire måneder før tiden. Det er veldig behagelig. Han anbefaler dessuten å være svært bevisst på hvor mye anlegget skal koste, ikke minst med tanke på at du kanskje selger strømmen videre til leietakere. Les også: Er det smart å investere i solceller nå? Kompetente partnere gir smidig gjennomføring Solcelleanlegget til Oda er blitt en suksess takket være flere rutinerte aktører, som sammen har bidratt med hver sin spesialitet. Oda har vært en svært motivert sluttbruker, Eneo Eiendom AS er byggherre, Panelbygg har prosjektert og bygget selve bygget, Malling & Co har vært eiendomsrådgiver, og Solenergi FUSen har prosjektert og installert solcelleanlegget. Etter å ha installert mange titalls solcelleanlegg over flere år, er Solenergi FUSen en rutinert samarbeidspartner for alle som utvikler eiendom. Det blir lagt merke til. – Dette er en del av et stort byggeprosjekt med en enorm logistikk, så leverandøren må evne å tilpasse seg det store prosjektet. Så langt har det gått helt strålende. Nå er vi straks ferdige, så jeg tror også på en veldig god avslutning av prosjektet, sier Stein Randby, daglig leder i eiendomsforvalteren Malling & Co. Solenergi oppnåelig for alle I store byggeprosjekter, som Odas lagerbygg på Liertoppen, er det ikke bare mye å håndtere rent fysisk. De innebærer også omfattende planlegging og koordinering. Solcelleanlegg er utbygginger som skal ha en lang driftstid. Alle små detaljer skal passe sammen slik at levetiden blir lang og driftskostnadene lave. Klikk HER for å laste ned en sjekk-selv guide. Derfor gjelder det å alliere seg med kompetente leverandører med den rette erfaringen. Da blir det en smal sak å gjøre et virkelig meningsfullt og lønnsomt tiltak for arbeidsplassen. Akkurat det får Thor Christian Tuv, daglig leder i Solenergi FUSen, erfare igjen og igjen. – Solceller er noe veldig mange kan skaffe seg. Når du gjør sånne grep vil du oppdage at alle i bedriften blir fornøyde med det. Det er ingen som ikke er glade for at slike tiltak blir gjort, sier han. Nysgjerrig på solceller til din bedrift? Kontakt oss i dag, så tar vi en prat om hvilke muligheter du har.

Solcelleanlegget i Drammensveien 288 viser at KLP Eiendom gjør lurt i å satse på egen, fornybar energi. På hjemmesiden til KLP Eiendom kan du lese at de «satser på bærekraft og samfunnsansvar». Det er jo enkelt å skrive noe sånt, men noe helt annet å gjøre det i praksis. Den som besøker det 54 000 kvm store næringsbygget i Drammensveien 288, ser imidlertid at KLP Eiendom mener alvor med satsingen sin. De engasjerte nemlig FUSen og fikk installert 900 kvm med solcellepaneler, som i et normalår produserer cirka 110 000 kWh. Det tilsvarer det totale årlige strømforbruket til seks husstander. Se hva driftsjef i KLP Eiendom, Lars Kristoffersen sier om solceller på taket: Første solcelleprosjekt på eksisterende bygg Ettersom bygninger står for omtrent 40 prosent av energibruken i Norge, er det smart å benytte bygningsmassen til strømproduksjon. Da dekker du eget forbruk med ureist, grønn elektrisitet, samtidig som du frigjør kraft fra nettet. Denne kraften kan heller brukes andre steder, der tilgangen på fornybar elektrisitet er begrenset. Slik får vi alle en energimiks med lavere andel gass-, kull- og kjernekraft. Derfor finner du solceller på flere av KLP Eiendoms bygg. Et eksempel er Fornebu S – som for øvrig var verdens første kjøpesenter til å oppnå BREEAM-klassifiseringens høyeste nivå «Outstanding». Men de andre byggene i solporteføljen var nybygg. Drammensveien 288 ble det første eksisterende bygget KLP kledte med solcellepaneler. Og det byr på noen litt andre utfordringer. Om KLP Eiendom En av Skandinavias største aktører på næringseiendom Eiendomsportefølje verdt ca. NOK 70 milliarder Mer enn 150 ansatte Holder stø kurs mot FNs bærekraftsmål. Kilde: klpeiendom.no Driften uberørt av byggeprosessen Montering på et eksisterende næringsbygg i full drift, krever at man er minst mulig til bry. Boligeieren er nødt til å ivareta forpliktelsene sine overfor leietakerne. Derfor var Lars Kristoffersen lettet over at installasjonen ble gjennomført uten å forstyrre den daglige rytmen i bygget. – Det skal ikke ikke gå utover leietakerne. Lars Kristoffersen, driftssjef – Vi har nesten ikke merket at de har vært her, forteller han. – Det er jo veldig viktig når man driver med litt større prosjekter at vi kan gjøre ting på eiendommene. Men det skal ikke gå utover leietakerne. Knirkefritt samarbeid mellom KLP og FUSen Det lønner seg å gjøre godt forarbeid, og den erfarne eiendomsaktøren tok ingen snarveier da de utredet prosjektet. Planene ble drøftet med tre kvalifiserte leverandører før de konkluderte med at FUSen var den rette for dem. I følge Lars gikk hele prosjektet som smurt. – Det har gått smertefritt fra A til Å. – Hva jeg kan si om FUSen, er vel at de har vært en innertier. Fra vi startet prosessen med å kalle inn de forskjellige leverandørene, til i dag, har det vært et drømmeprosjekt. Det har gått smertefritt fra A til Å. Det skyldtes ikke bare prisen, men også løsningen vi kom frem til sammen – og utføringen. Kort vei fra bestilling til produksjon Prosjektet ble bestilt våren 2019 og påbegynt umiddelbart etterpå. Fra byggestart tok det bare fire uker før de første kilowattimene ble levert i bygget. For en eiendomsaktør som er vant til årelange utbygginger, var det kanskje litt overraskende å se hvor fort det gikk å få opp et produksjonsklart anlegg. – Det gikk veldig fort med selve installeringen, det var veldig imponerende, konstaterer Lars. Høyt tempo, høy presisjon – Vi ikke har sett dem så mye her i ettertid. Det vil si at da fungerer ting. For å få en optimal installasjon av solcelleanlegg, skal man gjøre riktige beregninger og simuleringer. En av fordelene med å bruke en erfaren leverandør, er at læringen fra alle de tidligere prosjektene kommer nestemann til gode. Så selv om solcelleanlegget i Drammensveien 288 ble bygget og igangkjørt etter kort tid, ble alt utført etter den høyeste, faglige standard. – Siden starten i 2012 har vi bygget mange anlegg. Når vi jobber på kundenes bygg er det viktig å ikke forstyrre brukerne, samtidig som anleggene skal fungere godt i drift. Derfor der det meget gledelig at KLP kan bekrefte at vi lykkes, konstaterer Thor Christian Tuv, daglig leder i FUSen. Hva som skjer etter installasjonen er også viktig. Leverandører som bygger anlegg av høy kvalitet, slipper å reise på serviceoppdrag støtt og stadig. De kan heller bruke tid på å bygge nye anlegg, og kunden opprettholder maksimal produksjon. – Det som er veldig gledelig er at vi ikke har sett dem så mye her i ettertid. Det vil si at da fungerer ting, sier Lars. Serviceavtalen holder anlegget i toppform Likevel er det ikke mulig å komme helt unna vedlikehold. Alle slags tekniske anlegg trenger ettersyn, og FUSen sørger for periodisk oppfølging av utsatte komponenter. Det eneste kunden trenger å bidra med, er tak og fasade. KLP kunne overlate både prosjektering, bygging og periodisk vedlikehold til FUSen. – De er veldig selvgående, og det er betryggende å vite at de har full kontroll. Les mer: Forvaltning, Drift og Vedlikehold på solenergianlegg Hindringer av den hyggelige sorten Selv om prosjektet forløp knirkefritt, måtte FUSen ta litt ekstra hensyn til en av leietakerne: Tjelden Kjell (se video). Alle var bekymret for Kjell, men uten grunn. Han fant seg en god plass for redet sitt og ble ikke forstyrret av utbyggingen. Redet med to egg vitner om at han (og presumptivt fruen) er i full drift. Veien til fremtiden er brolagt med solcellepaneler Drammensveien 288 blir neppe det siste solprosjektet til KLP Eiendom. Den ambisiøse eiendomsutvikleren har som mål å klimanøytralisere hele eiendomsporteføljen, bestående av bygninger og eiendom til en samlet verdi av nesten 70 milliarder norske kroner. De er på god vei. Vi i FUSen heier på KLP Eiendom og alle andre som satser på bærekraft. Fikk du med deg webinaret vi nylig hadde sammen med ASKO/NorgesGruppen om hvordan de lykkes med både business og klimaarbeid? Se opptak av webinaret her

Hør hva ekspertene i bransjen sier om hva som skal til Selve panelene, de mest synlige delene i et solcelleanlegg, varer lenge. Men det skal mer til for å sikre at investeringen din forblir lønnsom. Vi har spurt et knippe eksperter om hva som skal til for å lage et pålitelig solcelleanlegg. Gjør det rett fra starten av – Kvaliteten defineres allerede i prosjekteringen, sier Terje Melaa, SVP Engineering & Technology i Scatec, en av verdens ledende utviklere og eiere av solkraftverk. Fornybarkjempen etterlater ingenting til tilfeldighetene. – Først og fremst begynner vi med tekniske og klimatiske beregninger, og der er vi grundige. Solcelleanlegg skal stå og produsere i 20–30 år, så marginale forskjeller forrenter seg – på godt og vondt, forklarer han. – Kvaliteten defineres allerede i prosjekteringen. Terje Melaa, SVP Technology Solutions, Scatec Solenergi er en kompleks ingeniørdisiplin, og hos Scatec er de derfor opptatt av god systemforståelse. Terje sier det gjelder å forstå tapsmekanismene, simulere forholdene på en virkelighetsnær måte og dra nytte av erfaringer fra tidligere anlegg. Pålitelig solcelleanlegg: Dette anlegget ble bygget i perioden 2014–2018, og produserer ca. 3 000 000 kWh/år. | Byggherre: ASKO Vestby | Utbygger: FUSen Bruk sertifiserte nøkkelkomponenter Når de fysiske forutsetningene er kartlagt og modellert, gjelder det å velge komponentene som sikrer avkastning over tid. Paneler og invertere er de mest sentrale elementene, og du bør gå for noen som opprettholder ytelsen år etter år. Terje forklarer hvordan de går frem i Scatec: – Vi prøver alltid å finne sweet spot-en mellom investeringskostnad og ytelse. Våre kraftverk består av hundretusenvis av paneler, så vi er svært etterrettelige når vi velger paneler, trackere og invertere, sier Terje. Store aktører kan og bør gjøre en grundig prosess når de skal velge komponenter til et kraftverk. Mindre prosjekter har ikke de samme ressursene til testing og verifisering, så Terje anbefaler at man støtter seg på data fra eksterne test- og sertifiseringshus. Et av disse heter PVEL, og er en uavhengig organisasjon som årlig rangerer PV-moduler og -produsenter. Komponentene rangeres i Tiers (nivåer). – Velger du fra Tier 1, har du gjort et godt grep allerede, slår han fast. Handle fra erfarne produsenter Sean Erik Foss er leder for solenergiavdeldingen ved IFE (Institutt for energiteknikk), og har studert teknologien grundigere enn de fleste andre. Han er enig i betraktningene til Terje, og legger til at kvaliteten på panelene gjerne har sammenheng med produsentens erfaring. – Det er veldig viktig å velge solcellepaneler fra en produsent som vet hva de gjør. Det kreves solid kompetanse for gjøre kvalitetssikring i henhold til de gjeldende internasjonale standardene for solcellemoduler, og produsenten må følge med på utviklingen av disse standardene. Paneler av ulik kvalitet kan se helt like ut, men det kan være mange skjulte feil i et panel av dårlig kvalitet. – Paneler av ulik kvalitet kan se helt like ut. Sean Erik Foss, leder for solenergiavdelingen ved IFE Han påpeker at slett håndtering tidlig i produksjonen kan gi skader og dårlig energiproduksjon over de neste 20-30 årene. I likhet med Terje, trekker han frem sertifiseringer som en god måte å vurdere kvalitet på. – De kjente sertifiseringsaktørene gjør tester på et tilfeldig utvalg av paneler fra fabrikken, og kan da rapportere om hvorvidt modulene holder mål. En annen del av utfordringen er at du gjerne også vil at produsenten skal overleve minst like lenge som solcellemodulene du har kjøpt, slik at garantier kan opprettholdes. Dermed er det en fordel å bruke solcellemoduler fra en solid aktør med litt fartstid, forklarer han. Teknisk interessert? Lær mer her: Hvilke typer solcelle-teknologier finnes? Følg med underveis Josefine Selj forsker også på solenergiteknologi ved IFE, og har disse rådene til hva du bør forsikre deg om før byggingen går i gang. – Prosjektansvarlig må kunne forklare valgene som er tatt med hensyn til orientering og vinkel på panelene, hvilken snølast og vindlast de er designet for å tåle, og om det er andre faktorer som vil påvirke produksjonen til akkurat ditt anlegg. God kompetanse og solid erfaring hos prosjektleder og installatør er viktig for kvaliteten og sikkerheten til anlegget, sier hun. Når det gjelder selve utførelsen, kan du få indikasjoner på kvaliteten ut fra hvordan deler av installasjonen ser ut. Et godt anlegg vil typisk se ryddig ut, ha ordentlig kabling, det vil ikke være erosjon og alt vil være godt skrudd sammen. Sjekk at instrumentene forteller deg det du trenger å vite Visuell inspeksjon egner seg til overfladiske tilstandsvurderinger, men instrumenteringen forteller deg mer om hvordan anlegget faktisk presterer. Et pålitelig solcelleanlegg produserer i henhold til det som er prosjektert, eller i tråd med en budsjettert performance ratio ut ifra værforholdene. – Tapt produksjon er tapt for evig og alltid. Terje Melaa I det hele tatt henger oppetiden tett sammen med kvaliteten på instrumenteringen og sensorikken. Får du umiddelbart varsel når et av panelene ikke produserer? Hva om ytelsen stuper for en hel seksjon av anlegget? – Den mest grunnleggende instrumenteringen trenger ikke være dyr, men er alfa og omega for å kunne følge med på ytelsen til anlegget, sier Josefine. – Solcelleanlegg er en investering som skal forrente seg og produsere strøm gjennom flere tiår, da er det viktig å ha kontroll på tilstanden til anlegget. For selv om anlegget som helhet skal vare og vare, må visse komponenter skiftes ut underveis. Du må for eksempel forvente at inverteren må byttes, og da bør du legge til rette for raskt å oppdage feilen når den oppstår. I et anlegg uten overvåkning og varsling kan det ta mange måneder før du oppdager et driftsavvik. Det kan koste dyrt. – Tapt produksjon er tapt for evig og alltid, bemerker Terje. Skikkelig instrumentering gjør ikke minst jobben enklere for driftspersonalet, hvilket betaler seg: De kan fortere rette en eventuell feil, du får kjapt anlegget til å produsere maksimalt igjen og du slipper å betale for timevis med feilsøking. Les også: Forvaltning, Drift og Vedlikehold på solenergianlegg Oppsummering Et pålitelig solcelleanlegg kjennetegnes av følgende faktorer: Prosjekteringen er gjort av en erfaren aktør med en bred anleggsportefølje. Komponentene holder høy kvalitet, og er sertifisert av en uavhengig tredjepart. Installasjonen er utført på en ryddig måte og både ser og kjennes solid ut. Instrumenteringen gir deg nødvendig informasjon fra anlegget. Du kan se at anlegget produserer som det skal, og du får øyeblikkelig varsel om eventuelle avvik. Anlegget er enkelt å drifte. og HMS kan lett ivaretas ved fremtidige inspeksjoner. Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

".. den årlige degraderingen bare er 0,1 – 0,2% over en periode på fem år. Dette er langt bedre enn garantien, og betydelig lavere enn gjennomsnittet andre steder i verden." (Sitat fra artikkelen) Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 18.12.2020. Vi vet at det kalde norske klimaet gir solceller høy effektivitet. Studier av ett av Norges eldste, store solcelleanlegg viser at de lave temperaturene i Norge også kan være gunstig for levetiden til solcellene. solkraft er vinneren «Solkraft blir den største kraftproduserende teknologien i verden». Slik åpnet Statkraft sendingen der de presenterte sitt lavutslippsscenario 2020. Og det er ingen grunn til å tro at Statkraft tar feil. Solkraft har lenge vært den raskest voksende fornybarteknologien og er nå i ferd med å seile fra vindkraft i total installert kapasitet. Prisen er lavere enn man tidligere trodde var mulig og solkraft er i dag den billigste kilden til strøm i store deler av verden. Dette gjelder også mange av anleggene i Norge. solenergi bygges mye raskere ut i sverige og danmark, enn i norge Våre naboland har omfavnet solkraft. Sverige har installert rundt 700 MW solkraft, nesten seks ganger så mye som Norge. Danmark har installert 1100 MW og er nesten ti-gangeren foran oss på solfronten. Danmark har i tillegg planlagt å firedoble sin installerte solkraftkapasitet innen 2025. Når vi vet at solkraft skal bli den største kraftproduserende teknologien i verden og i tillegg er den fornybare teknologien som skaper flest arbeidsplasser er det på tide å ta igjen forspranget. Et godt hjemmemarked gir bedre grunnlag for næringsutvikling og forskning, og reduserer terskelen for å ekspandere til et internasjonalt marked. solceller og solcellepaneler har høyere effektivitet og lengere levetid ved lave temperaturer Hvor mye strøm solcellene kan produsere avhenger av hvilket klima de er plassert i. Først og fremst avhenger det av hvor mye solinnstråling som treffer solcellene, men også temperatur er viktig. Effektiviteten til solceller i Norge er høy fordi vi har relativt lave temperaturer (også sommerstid). Det viser seg at de lave temperaturene i Norge også kan være gunstig for levetiden til solcellene. solceller i kaldt norsk klima holder seg ekstra godt Solceller kommer normalt med en garanti om at de etter 25 år skal produsere minst 80% av det de gjorde som nye. Dette tilsvarer at de blir 0,8% dårligere for hvert år de står ute i vær og vind. Men, hvilket vær de står ute i vil påvirke hvor stor denne degraderingen faktisk blir. De fleste større solcelleanlegg i Norge er installert i løpet av de siste årene, og derfor har det hittil vært få studier av hvor mye solcellene taper seg fra år til år i norsk klima. FUSens anlegg hos ASKO Vestby, fra 2014, er langt bedre enn garantien Vi har studert et av de eldste, store norske anleggene ved ASKO Vestby, installert av selskapet FUSen i 2014. Resultatene ble presentert på verdens største solcellekonferanse, EUPVSEC, i september og viser at den årlige degraderingen bare er 0,1 – 0,2% over en periode på fem år. Åpning hos ASKO Vestby 2014. Næringsminister Tord Lien, Administrerende Direktør André Tangerud, Styreleder ASKO Torbjørn Johannson Dette er langt bedre enn garantien, og betydelig lavere enn gjennomsnittet andre steder i verden. Hvorfor er det slik? Det er godt kjent at varme og fuktighet kan gi raskere degradering av solceller. Vi tror derfor at vårt kjølige klima bidrar til mindre tap i effektivitet fra år til år og potensielt lengre levetid for solcellene. gode solenergianlegg lager billigere strøm Forskjellen mellom garantien og det faktisk målte tapet i ytelse tilsvarer at strømmen blir 5-7% billigere (avhengig av rentesats). Hvis solkraftverket lever i mer enn 25 år, blir besparelsene enda større. Denne forskjellen er betydelig for solkraftens konkurranseevne i forhold til andre produksjonsteknologier. Vi må imidlertid understreke at det er mer enn klimaet som innvirker på levetiden til solcellene. Kvaliteten på solcellepanelene fra produsentene, og hvordan solcellepanelene er håndtert og installert, er også viktig. Etter utbyggingen i 2014 har de andre takene på ASKO Vestby blitt fyllt opp med solceller. Derfor trenger vi undersøkelse av flere norske solcelleanlegg, i tillegg til flere år med drift, for å gi et mer fullstendig bilde av aldringen over tid og forstå de underliggende årsakene. Uansett er dette lovende resultater for solkraft i Norge. solkraft blir størst i verden Solkraft blir den største kraftproduserende teknologien i verden. Solkraft vil også bli en betydelig del av det norske kraftsystemet og være en viktig næring for grønn omstilling i Norge. Det er dessverre vanskelig for norske beslutningstakere å huske når de stirrer ut av vinduet en grå oktoberdag. Forfattere er Eivind Sveen, Gaute Osnes og Josefine Selj. Alle er forsker ved Institutt for Energiteknikk (IFE). Bildene og deloverskriftene i bloggen er fra FUSen. Last ned gratis sjekkliste

Investering i solceller og solcellepaneler er som å investere i bygg og eiendom, og ofte bedre. Her er mer om CAPEX, OPEX, EBITDA, NPV og IRR - og en rekke andre viktige faktorer i investeringen. Hvis du leser videre så blir du kjent med vurderingen av solenergi som investeringsobjekt sammenliknet med en investering i eiendom. Konklusjonen er at solcelle-investeringer i svært mange tilfeller er minst like attraktive som eiendomsinvesteringer. En liten advarsel - du må ha riktige forhåndskunnskaper og interesse for økonomi for å like å lese denne bloggen, og bloggen er ikke laget for skumlesing. Ønsker du å lese om alternativer for finansiering av solenergi så les her. Sammenlikning - investering i solenergi eller i eiendom? Her i tabellen er oversikt som viser hvordan solenergi og eiensomsinvesteringer kan sammenliknes. Husk: Alle vurderinger og tall er med forbehold - og skal sjekkes i det enkelte prosjekt. Eiendommer Solenergi-anlegg Felles CAPEX, Investeringskostnad Høy, før inntektene kommer Høy, før inntektene kommer Hovedkostnaden kommer tidlig, før inntektene Tid fra første kostnad til første inntekt År, fra tomtekjøp til leieinntekt Uker, fra byggestart til strømsalg Inntekten er Utleie av bygget 1: Solgt strøm til leietaker, evt. sparte strømkostnader 2: Solgt strøm til nett Inntektsprofil Stabil over utleieperioden. Redusert, og kan i prinsippet gå til null, når deler av eiendommen ikke er utleid Stabile over >30 år. Høyest når eiendommen er utleid. Ikke null fordi energi kan selges til nett om eiendommen er tom. Inntekten kommer sakte og stabilt. Forventer en iboende inflasjonsjustering Sikkerhet i inntekter Hvis leietaker flytter ut eller går konkurs blir lokalene tomme, og inntekten null I praksis ingen motpartsrisiko. Inntekt blir ikke null fordi energi kan selges til nett. OPEX, driftskostnader Generelt lave. Oppussinger og reinvesteringer må forventes. Generelt lave. Noen reinvesteringer må forventes. Lav teknisk risiko. Overvåkning, slik at feil rettes raskt. Lave og forutsigbare, når byggingen er godt utført. EBITDA Leien kommer som hhv. kostnad for leier og inntekt for eier Når leier og eier er samme enhet så forbedres EBITDA, fordi sol-strøm-kostnadene følger avskrivningene på anlegget og er ikke driftsutgift. Driftsutgifter kommer som felleskostnader Nåverdi. NPV, NNV Beregnes som summen av fremtidige leieinntekter Beregnes som summen av fremtidige sparte strømkostnader og solgt strøm Inntekter forventes å stige i årene fremover IRR, internrente Den prosentuelle avkastning på investeringen Den prosentuelle avkastning på investeringen «Bedre enn banken. Tryggere enn aksjer» Finansiering Ofte banklån Flere alternativer: Banklån, Leasing, Fullfinansiering, Betaling for energien Gearing Å låne for å investere i eiendommer gjør man for å øke forrentningen Å låne for å investere i solceller gjør man for å øke forrentningen Kan lånefinansieres. For solenergi får man ofte gode vilkår. Terminalverdi Verdien av tomta, etter at bygget er fjernet Gjenbruksverdien av komponentene, etter at anlegget er demontert. Så lenge bygget står så vil man enten beholde anlegget eller reinvestere. Avskrivninger og skatt 2% eller 4% per år (gruppe h eller i) 10 % per år (gruppe j). Gir skattefordeler sml. med eiendom Offentlige støtteordninger Ingen I praksis ingen Når man investerer i et solenergianlegg på eiendommen så er det en god og langsiktig økonomisk investering. På flere punkter er solceller en vel så gunstig investering som en eiendomsinvestering. I tillegg til økonomien så er investeringen godt for miljøet, motiverende for ansatte og gir positive vibrasjoner hos alle kunder. En rekke av de analyser som FUSen utfører viser go og i flere tilfeller bedre yield for solenergianlegget på eiendommen, enn for selve eiendommen. I denne bloggartikkelen vises eksempler for logistikkbygg. Forholdet mellom inntekten (=sparte energikostnader) og investeringskostnadene er ofte i området 5-10%. En slik direkteavkastning med solceller er interessant for mange eiere av eiendommer. Solenergianlegg kan bygges på eksisterende eiendommer og kan gi en rask og god forrentning. Vær oppmerksom på at en investering i solceller og solcellepanel ikke skal sammenliknes med en investering i produksjonsutstyr – investeringene er for forskjellige til å gjøre en slik sammenlikning. Spesielt risikoprofilen og tidsskalaen er vesensforskjellige i de aller fleste tilfeller. Investeringskostnader, CAPEX, for solceller og solcellepaneler CAPEX for solenergianlegget bestemmes hovedsakelig av hvor stort man bygger og hvor komplisert utbyggingen er. I bloggen Hvor mye solenergi kan jeg få fra taket er et eksempel for solceller på flatt tak. På flate tak er økonomien oftest gunstigst. Bloggen viser Et bygg med 5000 m2 tak 450 000 kWh/år CAPEX 5 Mill, komplett med alt CAPEX per kWh er 0,34 kr/kWh, sett over driftsperioden (30 år) Utbyggingstid med solcellepaneler Anlegget i eksemplet tar noen uker å bygge. Fra start på byggeplassen til den første inntekten kommer. I tillegg til byggetiden kommer tid til planlegging og detaljprosjektering av anlegget. Gode anlegg skal prosjekteres nøye - les om pålitelige solenergianlegg. Planlegging og prosjektering kan med fordel begynne så tidlig som mulig. For eksemplet så anbefales at det tar 4-8 uker eller mer fra en beslutning om bygging til byggestart. Inntekter fra solceller og solcellepanel I bloggen Hvor havner solenergien forklares hvordan et anlegg virker. Derfra ser man at besparelsene og inntektene kommer fra to kilder. Sparte strømkostnader De sparte kostnader er Strømpris, nettleie og avgifter. I bloggen Kutt alle deler av strømprisen forklares kostnadene man sparer. Inntekt fra solgt strøm Overskuddsenergi selges til nettet. For investeringen er inntektene ved å selge strøm å regne som bunnplanken i investeringen. Strøm kan alltid selges til nettet og det er derfor kjøpere. Ettersom motparten er strømselskapet, og derigjennom alle andre forbrukere, er motpartsrisiko i praksis tilnærmet null. Slik er totalbildet på innsparing og inntekt Sparte strømkostnader Solgt strøm Strømpris X X Avgifter X Nettleie X Hva er langsiktig strømkostnader En god måte for å spå best mulig om langsiktige strømkostnader er å ta utgangspunkt i NVE og Statnett sine langsiktige markedsanalyser. De er ingen fasit med de beste spådommer man har. Fremtidige avgifter er et politisk spørsmål. Avgifter er vanskelige å spå, men det er ingen forventning om at de vil synke. Nettleien er forventet å øke. I Sentralnettet og i distribusjonsnettet forventes investeringer flere 100-milliarder klassen over de neste 10-årene og investeringene skal til slutt betales av strømkundene. Generelt er svaret: Strøm som kjøpes fra nettet forventes å øke i kostnader og forblir usikker. Søk gjerne opp artikler om dette tema for å se mange kilder. Strøm man får fra eget solenergianlegg er til en forutsigbar og fast kostnad. Investeringen i anlegget er gjort, og sola sender sine stråler gratis til oss. Selg strøm til nettet og tjen penger på solcellene Noen ganger vil solcellene levere så mye energi at strøm selges til nettet. Les her hvor strømmen blir av. Noen tror at det er problemer med å selge strøm til nettet og at økonomien i anlegget stuper nedover, men det er ikke riktig. Fordelingen mellom sparte strømkostnader og solgt strøm påvirker inntektene, men de påvirker mye mindre enn mange tror. Obs: De følgende avsnittene må leses sakte for at man skal fange opp budskapet. Når du har lest, regnet og tenkt igjennom, så er konklusjonen at anlegg kan bygges mye større (i forhold til forbruket) enn mange tror. Her, som alltid ellers, så må man gjøre hjemmeleksa i matematikk for å komme til riktig svar. Beregningen nedenfor er et eksempel på hvordan fordelingen bestemmes av størrelsen på anlegget. Jo større anlegget er desto mer strøm selges til nettet. Fordeling mellom Solgt og Spart 10% - 90% 50% - 50% Strøm solgt, 80 øre 80 x 10% 80 x 50% Sparte kostnader, 100 øre 100 x 90% 100 x 50% Verdi av strømmen, i snitt 98 øre 90 øre % av full verdi (verdi i % av 80 øre) 98% 90% Legg merke til: I dette eksemplet ser vi at selv om 50% av strømmen selges til nettet, så består 90% av verdien. I en investeringsvurdering er nøkkelspørsmålet hvorvidt marginalinvesteringen (det siste solcellepanelet) har en lav nok kostnad til at marginalverdien (den siste kWh) blir positiv. Svaret er, for de fleste anlegg, at det lønner seg å bygge det siste solcellepanelet. For mange er dette svaret overraskende. En viktig årsak til at man blir overrasket er at prisene for solenergi er falt de siste årene, og falt mer enn de fleste er klar over. En viktig forutsetning er at ikke man er ved en terskelkostnad i investeringen. En slik terskelkostnad kan for eksempel være at en større investering medfører at man må gjøre kostbare oppgraderinger på elektrotavler eller annet i bygget for å bygge ut større. Når man skal forstå %-fordelingen ovenfor er det viktig å tenke på at nesten uansett hvor stort solenergianlegget, sammenliknet med forbruket i bygget, er så vil det fortsatt være slik at den siste marginalinvesteringen leverer en viss prosent av strømmen til bygget. Og, selv om prosenten synker så vil marginalinvesteringen som oftest være lønnsom. Husk at strømbehovet i bygget vil endre seg. Solcellene kommer til å produsere energi i mange 10-år fremover, og er med på å dekke økt forbruk. Her er blogg om levetiden til solcellepaneler. Teknologien er gjennomtestet og har bevist seg gjennom mange ti-år. Solcellepaneler som er montert i Norge tilbake på 80-tallet produserer ren energi også i dag. Teknologirisikoen er derfor minimal, og gjennom å benytte solcellepaneler fra renommerte og velge de store globale leverandører er man trygg på kvaliteten. En god innkjøpskontroll og gode leverandørvalg er en sentral del av arbeidet for å levere gode anlegg, i tillegg til at monteringskvaliteten er kritisk viktig. OPEX, Driftskostnader med solcellepaneler og solceller Inntektene sikres gjennom å ha overvåkning og inspeksjoner på anleggene. I bloggen om Forvaltning Drift og Vedlikehold kan man lese mer. Der vises hvordan man skaper stabile inntekter fra anleggene. Kostnadseffektiv FDV skal legges til rette for, gjennom å bygge anlegg som er enkle å forstå oppbyggingen av, har god dokumentasjon, og er bygget for å kunne inspiseres. Les her om pålitelige solcelleanlegg. Svikt i inntekter forebygges gjennom å ta kontroll på punktene ovenfor: Prosjektering, leverandørvalg, utbyggingskvalitet og anleggsovervåkning. De som har driftsansvar for eiendommen kan ta et ansvar for oppfølging og visuell inspeksjon av anlegget. I tillegg kan en avtale om fjernovervåkning og inspeksjoner være en god måte for å oppdage og korrigere feilsituasjoner raskest mulig. Husk også at et solenergianlegg skal inkluderes i internkontrollen av eiendommen. NPV, NNV, Nåverdi for solcellepaneler og solceller Nåverdien for prosjekter og investeringer beregnes som summen av sparte strømkostnader og solgt strøm. Nåverdi vil også avhenge av kapitalkostnadene som investor har. En beregning gjøres når investor har en definert WACC, weighted average cost of capital. Den enkleste beregningen for et solenergianlegg er å sette WACC=0. Slik gjøres en kontantstrømanalyse, og finansierings-vurderingene holde utenfor og gjøres i tillegg. Hvis en mer komplett analyse ønskes så blir det tatt hensyn til bl.a. skatt, endringene i priser, inflasjon, og lånekostnader. IRR, Internrente for solcellepaneler og solceller Internrenten kan sammenliknes bed bankrenten, og med det man kan ta ut av banken, etter å ha satt et beløp inn i banken. Internrenten er den prosentuelle avkastning på investeringen – den renten som gjør at nåverdien er null. For en investor med flere alternativer kan internrenten benyttes for å rangere alternativene. I et solenergianlegg er internrenten som oftest mye bedre enn bankrente. IRR og NPV endring ettersom anleggets dimensjonering endres En simulering av produksjonen fra et solenergianlegg, for et konkret bygg med et konkret forbruk, kan gjennomføres for å få konkrete verdier. Når en slik analyse gjennomføres vil IRR og NPV utvikle seg ettersom anleggsstørrelsen endres. For anleggene viser analysen, i hovedsak NPV øker gradvis med økende anleggsstørrelse og investering IRR synker gradvis med økende anleggsstørrelse og investering En slik simulering gir investor mulighet til å optimalisere investeringen, basert på hva som er en akseptabel NPV og IRR. Gearing og lånefinansiering av solcellepaneler og solceller Solenergianlegg er godt egnet for å lånefinansieres, og ofte i sammenheng med finansieringen av eiendommen. Med en lånefinansiering blir egenkapitalen gearet opp og forrentningen av egenkapitalen øker raskt. Lave bankrenter og gunstige grønne lån er med på å gjøre investeringene i solenergianlegg ekstra gunstige. En konkret beregning og vurdering av finansiering gjør man når et anlegg er dimensjonert og finansieringen er kjent. Avskrivninger av solcellepaneler og solceller Et solenergianlegg er å avskrive som en teknisk installasjon. Tekniske installasjoner har en standard sats på 10% saldoavskrivning. For investor er avskrivningen av solcellene gunstigere enn avskrivningen av eiendommen. En høyere sats gjør at investor får skattefradragene raskere enn for en eiendomsinvestering. En skattekreditt oppstår og gjør økonomien for anlegget enda litt bedre. Få din egen beregning - for din mulighet For din eiendom kan slike beregninger gjennomføres, og FUSen har gjort utredninger for hele eiendomsporteføljer. Ta kontakt for å få vite mer.

Solceller og solcellepaneler kan smelte snø på tak. Teknologien løser problemene med at tung snø er til fare for at bygg kollapser, samtidig som taket kan utnyttes til kortreist fornybar energiproduksjon. Her kan du lese om teknologien og erfaringer. Dagens næringsliv - Artikkel om teknologi Her er reportasje i Teknisk Ukeblad - Solceller med snøsmelting var løsningen Her er link til artikkelen i PV Magazine hvor teknologien får innovasjonsprisen, for første gang vinner et selskap fra Norden denne prisen Snøsmelting med solceller - Slik var utviklingsløpet Norske tak og bygg er ikke alltid så solide som vi liker å tro. I 2014 monterte FUSen det første store takmonterte anlegget i Norge, hos ASKO Øst. Prosjektet var et pionerarbeide for norsk solbransje. I prosjektet var snølasten for bygget en av problemstillingene, og der ble løsningen å ikke fylle taket for tett med solceller, men i stedet ha soner mellom radene slik at snørydding er mulig når det kreves. ASKO Øst tak En full utbygging av takene, hvor taket kan fylles fullt med solceller til tross for at bygget er dårlig dimensjonert, er en bedre løsning. ASKO Norge ønsket en slik løsning, og det første fullskala pilotprosjektet med solceller med integrert snøsmelting kan sees her. Flere anlegg har fulgt, og her er film fra driften av anlegget hos Downtown kjøpesenter i Porsgrunn. Anlegget startet opp i 2019. Snømåking på tak er en jobb man helst vil unngå. Mange mann i arbeid, Mye gåing fram og tilbake, snøskuffer med skarpe kanter, og kanskje snøfresere på taket er ikke en god løsning. Risiko for skader på taket er høy, og HMS for slikt arbeide er også en utfordring. I filmen fra åpningen (ovenfor) ser man at en bryter vris om, og det er en løsning som er mye bedre enn å måke. Slik gjorde man tidligere på Downtown: Kundens forventinger til snøsmelting med solceller Gode utviklinger av produkter starter med å ta utgangspunkt i kundens problem. De 5 viktigste målene ble identifisert som: Fjerne snø på taket Løse vektproblemet av snøfall relatert til underdimensjonerte bygg Bli kvitt smeltevannet fra taket Være enkelt i bruk Ha kontroll over vekten på taket I tillegg til å oppfylle disse målene skal også andre forhold håndteres: Investeringskostnadene skal være lavest mulig Høyest mulig inntekt i form av energiproduksjon fra solenergianlegget Pålitelig i drift, lang levetid, og lavest mulig driftskostnader Garantiene for solcellepanelene (25 år) skal være som vanlig. Fra starten av var det klart at alle kravene skulle oppfylles for å ha en løsning som er god nok. Funksjonen i snøsmelting med solceller Kjernefunksjonen er å kunne veksle mellom å produsere solenergi og å smelte snø. Når lys treffer solcellepanelene produserer anlegget energi fra sola, slik som alle solenergianlegg fungerer. Det spesielle er at teknologien kobles i parallell med inverteren og kan sende energi til taket som igjen smelter snøen. Denne teknologien er unik. Kjernefunksjonen i anlegget er et resultat av en betydelig FoU innsats, og i tillegg kommer arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre alt som skal til for at kundene skal få alle sine forventninger oppfylt. Her i denne bloggen skal utviklingen av kjernefunksjonen i snøsmeltingen beskrives. Utvikling av snøsmelting Hovedtrinnene i utviklingen har vært fokusert på å sikre kvalitet for kunden, og at man kan vite at anlegget skal fungere som planlagt i virkelig drift. Bildet viser et solcellepanel som var dekket av snø, og etter en tid hvor energi er blitt tilført så har snøen smeltet og panelet kommer fram. Her ser vi at kjernefunksjonen kan fungere. Etter å ha sett at snøsmeltingen fungerer er tiden inne for å teste under tøffere forhold. Anlegget skal også kunne smelte større snølaster. En test med store snømengder gir god tilbakemelding og interessante målinger. Erfaringene fra test og målinger var viktige å få med seg videre i utviklingen. Et solcellepanel er mekanisk robust men er også en avansert elektrisk konstruksjon, med teknologi og kvantemekanikk hvor det krevdes en Einstein for å forstå alt. Energiproduksjonen fra anlegget skal ikke ta skade og derfor undersøkes også alle de små elektriske komponenter og ytelser på alle nivåer. Her måles det i klimakammer. Paneler vil oppleve alt av værforhold, både med og uten is. Mange parametre og sensitiviteter måles og vurderes. Etter at hypotesen om at solceller kan benyttes for snøsmelting er bekreftet, går vi i gang med en kritisk aktivitet - sjekke at panelene tåler belastningen. Her undersøkes panelene med fotoluminescens (FL). De felter og nyanser man ser undersøkes nøye for å sjekke at ingen endringer oppstår og at alle toleranser er som før. Etter fotoluminescens benyttes infrarøde bilder for å kvalitetssikre varmeutviklingen og aller viktigst, å sikre at ingen deler risikerer å utvikle mer varme enn de tåler. Når både FL og IR bildene viser at alle forhold er som forventet så kvalitetssikres energiproduksjonen ved å kjøre paneler i en flash-test, hvor effektiviteten til panelet måles. Her skal det ikke være endringer før og etter. I ovenstående tester og kvalitetssikring pågår et kontinuerlig arbeide for å etablere gode driftsforhold og parametre som gjør at kundens ønsker oppfylles, samtidig som kjernefunksjonen kvalitetssikres. Når alt er funnet å fungere som forventet, så er tiden inne til å sikre repteterbarheten. Man kan risikere at de paneler som er benyttet i utviklingen ikke var representative og derfor gjentas alle tester på et større antall solcellepaneler. På dette tidspunkt er vi sikker på at kjernefunksjonen fungerer. For kunder og partnere, som FUSen, er det viktig å få ytterligere bevis. Derfor engasjeres ekstern FoU for å teste at panelene ikke tar skade når utstyr og driftsprosedyrer benyttes. Flere av de ledende produsentene av solcellepaneler gjør egne tester, og bekrefter de resultatene som vi har. Når FoU arbeidet på lab er utført og eksterne sertifiseringer er gjort, så testes anlegget i en fullskala pilot. Norske og internasjonale universiteter og institutter har vært med i arbeidet. NMBU, Professor Thies og hans team, har vært spesielt aktive for å teste ut og bekrefte funksjonene. Deres spesialkunnskap om snø og is har vært helt sentral for forståelsen. Med dem har også Universitetet i Innsbruck engasjert seg i arbeidet. Forskningsartikler internasjonalt er publiserte. IFE og UiO har også studert teknologien nøye. Interessen for løsningene har resultert i en artikkel i Dagens Næringsliv om teknologien. Internasjonal solenergipresse er også begeistret. PV Magazine er velrennomert både i Europa og globalt, og ga løsningen Gull-plassering. Det er første gang et skandinavisk produkt vinner en slik pris. Her er en video som viser hvordan snøen forsvinner hos ROAF på Skedsmokorset. Systemutvikling, drift og kvalitetssikring I tillegg til utviklingen av kjernefunksjonen kreves det at man utvikler systemet, skaper en god driftssituasjon for kunden, og sikrer kvalitet. Systemutvikling - Utviklingsløp nr 2 Samspillet mellom alle funksjoner ivaretas av systemutviklingen. Utviklingsløpet er like omfattende og viktig som utviklingen av kjernefunksjonen. Fokus er på kunden og på brukergrensesnittene, slik at anlegget er godt å bruke for de som driter bygget. Integrasjonen mellom snøsmelting og solenergiproduksjon sikrer at anleggene spiller sammen. På både AC og DC sidene av anlegget utvikles en robust elektroinstallasjon som håndterer høye effekter i anlegget Integrasjonen mot styring og driftssystemet i bygget gjør at operatørene i bygget kan ha kontroll over anlegget i sitt eksisterende oppfølgingssystem. Komplett styring av alle forhold på taket gjør at det er trygghet for at alle områder smeltes og at varmekabler og sluk fungerer som ønsket Smeltevannet fra anlegget skal være under kontroll slik at ikke issvuller oppstår. Integrasjonen til styring og driftssystemet i bygget er viktig for å følge opp kontinuerlig den vekt som er på taket. Her er et eksempel fra skjermbildet som viser vekt på solcellepanelene i anlegget på Bedriftsveien 9 Fire vekter overvåkes kontinuerlig og forteller om snøsmelting må startes. Kartlegging av driftssituasjoner - Utviklingsløp nr 3 Driftssituasjonene setter krav til prosjektering av anlegget. Alle anlegg har de samme grunnkomponenter som benyttes og samtidig gjøres design som er tilpasset hvert enkelt bygg. Lokale forhold for snømengder varierer. Derfor sjekkes snøstatistikker for området og prosjekteringen sikrer at anlegget dimensjoneres riktig for området Snøhastighet, og hvor ofte store snømengder oppstår inngår i prosjektering Takkonstruksjonen undersøkes, så de riktige krav settes og oppfylles. Konstruksjonen skal ikke utsettes for krefter som ikke tåles. Smeltesoner i bygget bestemmes. Eventuelle problemer med skjevlast og oppbygging av snøfonner skal kontrolleres. Kvalitet i totalsystemet - Utviklingsløp nr 4 Anlegget er en installasjon som er en del av bygget og oppfyller en viktig funksjon for bygget. Derfor har driftssikkerhet og funksjon gjennomgått et utviklingsløp fra de små tester og fram til komplette storskala anlegg. Utviklingen og erfaringene strekker seg nå over 7 år. Eksterne tester og sertifisering av paneler og driftsmetodikk er utført FoU institusjoner har vært involvert underveis i utvikling og test Fullskala pilotanlegg i drift fra 2016, og siden da har tester og utvikling fortsatt I dag er det 6 anlegg i drift (4 i Norge og 2 utenfor) og etter flere gode vintersesonger har anleggene vist sin pålitelighet og driftssikkerhet Anleggene oppfyller alle de forventninger som er satt fra kundene. Erfaring fra snøsmelting med solceller Snøsmelteanlegget hos Downtown Kjøpesenter ble åpnet i 2019. Her er film fra åpningen. Nå har det gått 5 år med driftserfaringer. Her er en film som viser erfaringene og drift av anlegget (linken er den samme som i starten av denne bloggen). Downtown er det største anlegget som er bygget med snøsmelting. Her er et gammelt bygg som er endret til å være et kjøpesenter. Det gir spesielle driftsforhold for bygget, og et eksempel er håndteringen av snølasten. Bildet viser situasjonen når 1 av 4 soner er smeltet. For dette bygget på dette stedet så er en slik oppdeling dimensjonert til å håndtere de forhold som kan oppstå. Snøvekter er monterte og gir oppfølging av vekten på taket. Elektromontasjen omfatter alt som skal til for å ta i mot energiproduksjonen og for å levere energi til tak for smelting. Effekten fordeler seg med 420 kW smelting med solceller og 80 kW smelting med varmekabler. Varmekablene benyttes på noen deler av taket hvor solcellepaneler ikke ble benyttet. Før en slik installasjon gjøres et betydelig og detaljert arbeide for å sikre at anlegget kan løse de utfordringer som bygget står overfor med snølast. VIktig for kjernefunksjonen er å dimensjonere for energi og effektbehov, sett opp i mot den snømengden som skal smeltes og hvilket tempo som er nødvendig. Anlegget benyttes hyppig, og i dagene 10-12 mars 2021 kom et heftig snøfall over området. På under et døgn falt det opp til 80kg/m2 på bygget. For driftsavdelingen i bygget er det slike situasjoner som de nå er godt forberedt på. De har overvåkning av snøvekten på taket, de får meldinger fra anlegget når vekten går over visse pre-definerte grenser, og kan enkelt smelte ned ved å vri om på en bryter. Snøsmeltingen gikk raskt unna. Dagene deretter er solenergiproduksjonen i full gang på rekordtid. Når snøen er smeltet fra taket vil solenergiproduksjonen komme raskere i gang. Energien som produseres ekstra, fordi snøen er fjernet, tjener inn igjen den energien som er benyttet for å smelte ned. Totalgevinsten for et slikt anlegg på Downtown består av flere elementer Alle bekymringer knyttet til snølast og til snømåking er betydelig redusert. Uten snøsmelting med solceller kunne ikke taket ha vært benyttet til solenergiproduksjon. I sum så har Downtown både fjernet problemer og fått bygget med inn i det grønne skiftet. Snøsmelting med solceller - oppsummert Solenergi FUSen leverer snøsmelting med solceller som er enkel å benytte og har den gjennomarbeidede kvalitet som skal til for å fjerne problemer med snølast på tak. Erfaringer fra driften og installasjoner av anleggene er gode, og kundene blir kvitt sine problemer. Mange bygg kan ikke bygge ut med solceller fordi takene ikke er sterke nok. Nå kan slike bygg utnyttes. Utbygging av solenergianlegg med lang varighet og ren energi lar seg derfor gjøre på alle tak.

Avkastning over tid fordrer at hvert eneste ledd holder høy kvalitet. Her er faktorene du bør være oppmerksom på. Selve panelene, de mest synlige delene i et solcelleanlegg, varer lenge. Men det skal mer til for å sikre at investeringen din forblir lønnsom. Vi har spurt et knippe eksperter om hva som skal til for å lage et pålitelig solcelleanlegg. Gjør det rett fra starten av – Kvaliteten defineres allerede i prosjekteringen, sier Terje Melaa, SVP Engineering & Technology i Scatec, en av verdens ledende utviklere og eiere av solkraftverk. Fornybarkjempen etterlater ingenting til tilfeldighetene. – Først og fremst begynner vi med tekniske og klimatiske beregninger, og der er vi grundige. Solcelleanlegg skal stå og produsere i 20–30 år, så marginale forskjeller forrenter seg – på godt og vondt, forklarer han. – Kvaliteten defineres allerede i prosjekteringen. Terje Melaa, SVP Technology Solutions, Scatec Solenergi er en kompleks ingeniørdisiplin, og hos Scatec er de derfor opptatt av god systemforståelse. Terje sier det gjelder å forstå tapsmekanismene, simulere forholdene på en virkelighetsnær måte og dra nytte av erfaringer fra tidligere anlegg. Pålitelig solcelleanlegg: Dette anlegget ble bygget i perioden 2014–2018, og produserer ca. 3 000 000 kWh/år. | Byggherre: ASKO Vestby | Utbygger: FUSen Bruk sertifiserte nøkkelkomponenter Når de fysiske forutsetningene er kartlagt og modellert, gjelder det å velge komponentene som sikrer avkastning over tid. Paneler og invertere er de mest sentrale elementene, og du bør gå for noen som opprettholder ytelsen år etter år. Terje forklarer hvordan de går frem i Scatec: – Vi prøver alltid å finne sweet spot-en mellom investeringskostnad og ytelse. Våre kraftverk består av hundretusenvis av paneler, så vi er svært etterrettelige når vi velger paneler, trackere og invertere, sier Terje. Store aktører kan og bør gjøre en grundig prosess når de skal velge komponenter til et kraftverk. Mindre prosjekter har ikke de samme ressursene til testing og verifisering, så Terje anbefaler at man støtter seg på data fra eksterne test- og sertifiseringshus. Et av disse heter PVEL, og er en uavhengig organisasjon som årlig rangerer PV-moduler og -produsenter. Komponentene rangeres i Tiers (nivåer). – Velger du fra Tier 1, har du gjort et godt grep allerede, slår han fast. Handle fra erfarne produsenter Sean Erik Foss er leder for solenergiavdeldingen ved IFE (Institutt for energiteknikk), og har studert teknologien grundigere enn de fleste andre. Han er enig i betraktningene til Terje, og legger til at kvaliteten på panelene gjerne har sammenheng med produsentens erfaring. – Det er veldig viktig å velge solcellepaneler fra en produsent som vet hva de gjør. Det kreves solid kompetanse for gjøre kvalitetssikring i henhold til de gjeldende internasjonale standardene for solcellemoduler, og produsenten må følge med på utviklingen av disse standardene. Paneler av ulik kvalitet kan se helt like ut, men det kan være mange skjulte feil i et panel av dårlig kvalitet. – Paneler av ulik kvalitet kan se helt like ut. Sean Erik Foss, leder for solenergiavdelingen ved IFE Han påpeker at slett håndtering tidlig i produksjonen kan gi skader og dårlig energiproduksjon over de neste 20-30 årene. I likhet med Terje, trekker han frem sertifiseringer som en god måte å vurdere kvalitet på. – De kjente sertifiseringsaktørene gjør tester på et tilfeldig utvalg av paneler fra fabrikken, og kan da rapportere om hvorvidt modulene holder mål. En annen del av utfordringen er at du gjerne også vil at produsenten skal overleve minst like lenge som solcellemodulene du har kjøpt, slik at garantier kan opprettholdes. Dermed er det en fordel å bruke solcellemoduler fra en solid aktør med litt fartstid, forklarer han. Teknisk interessert? Lær mer her: Hvilke typer solcelle-teknologier finnes? Følg med underveis Josefine Selj forsker også på solenergiteknologi ved IFE, og har disse rådene til hva du bør forsikre deg om før byggingen går i gang. – Prosjektansvarlig må kunne forklare valgene som er tatt med hensyn til orientering og vinkel på panelene, hvilken snølast og vindlast de er designet for å tåle, og om det er andre faktorer som vil påvirke produksjonen til akkurat ditt anlegg. God kompetanse og solid erfaring hos prosjektleder og installatør er viktig for kvaliteten og sikkerheten til anlegget, sier hun. Når det gjelder selve utførelsen, kan du få indikasjoner på kvaliteten ut fra hvordan deler av installasjonen ser ut. Et godt anlegg vil typisk se ryddig ut, ha ordentlig kabling, det vil ikke være erosjon og alt vil være godt skrudd sammen. Sjekk at instrumentene forteller deg det du trenger å vite Visuell inspeksjon egner seg til overfladiske tilstandsvurderinger, men instrumenteringen forteller deg mer om hvordan anlegget faktisk presterer. Et pålitelig solcelleanlegg produserer i henhold til det som er prosjektert, eller i tråd med en budsjettert performance ratio ut ifra værforholdene. – Tapt produksjon er tapt for evig og alltid. Terje Melaa I det hele tatt henger oppetiden tett sammen med kvaliteten på instrumenteringen og sensorikken. Får du umiddelbart varsel når et av panelene ikke produserer? Hva om ytelsen stuper for en hel seksjon av anlegget? – Den mest grunnleggende instrumenteringen trenger ikke være dyr, men er alfa og omega for å kunne følge med på ytelsen til anlegget, sier Josefine. – Solcelleanlegg er en investering som skal forrente seg og produsere strøm gjennom flere tiår, da er det viktig å ha kontroll på tilstanden til anlegget. For selv om anlegget som helhet skal vare og vare, må visse komponenter skiftes ut underveis. Du må for eksempel forvente at inverteren må byttes, og da bør du legge til rette for raskt å oppdage feilen når den oppstår. I et anlegg uten overvåkning og varsling kan det ta mange måneder før du oppdager et driftsavvik. Det kan koste dyrt. – Tapt produksjon er tapt for evig og alltid, bemerker Terje. Skikkelig instrumentering gjør ikke minst jobben enklere for driftspersonalet, hvilket betaler seg: De kan fortere rette en eventuell feil, du får kjapt anlegget til å produsere maksimalt igjen og du slipper å betale for timevis med feilsøking. Les også: Forvaltning, Drift og Vedlikehold på solenergianlegg Oppsummering Et pålitelig solcelleanlegg kjennetegnes av følgende faktorer: Prosjekteringen er gjort av en erfaren aktør med en bred anleggsportefølje. Komponentene holder høy kvalitet, og er sertifisert av en uavhengig tredjepart. Installasjonen er utført på en ryddig måte og både ser og kjennes solid ut. Instrumenteringen gir deg nødvendig informasjon fra anlegget. Du kan se at anlegget produserer som det skal, og du får øyeblikkelig varsel om eventuelle avvik. Anlegget er enkelt å drifte. og HMS kan lett ivaretas ved fremtidige inspeksjoner. Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Solceller gir billigst strøm Den som vil ha den billigste strømmen monterer solceller på sitt bygg. Last ned her en guide som beregner strømpriser med solceller Nå bygges det med solceller på tak i hele landet. Årsaken er enkel: Billig strøm får du fra ditt eget tak eller fra din fasade. Nå er solceller så lav pris at de er lønnsomme nesten overalt. Både de som eier bygg og de som leier i bygg får fordeler med solceller. Her på bloggen kan du lese mer. Med solceller unngår du ekstrakostnader Når man betaler strømregningen så inngår flere deler. Da er det lurt å kjenne til hva som er levert og å forstå innholdet. De viktigste delene av regningen er Strøm og strømpriser Nettleie Avgifter Moms En av fordelene med solenergianlegg er at alle fire delene av strømregningen blir mindre, og du unngår også økningene. Les denne bloggen så ser du totalbildet. I 2019-2022 fordelte prisen for en kilowattime seg slik, inkludert moms. Med solenergi fra solceller på tak eller fasader er du din egen strømprodusent - Du slipper unna. Husk: Kortreist elektrisk energi leveres rett inn i bygget, og gode solenergi anlegg har en levetid som er like lang som eiendommen. Les 5 grunner til å velge solceller Få Lavere strømregning med solceller Med solceller på taket eller i fasaden så sparer du på alle fire delene av strømregningen, fordi du kjøper mindre strøm fra nettet og du får inntektene fra salg til nettet. 1 Kutt hvor mye strøm du må kjøpe: Regningen for selve strømmen er lavere fordi du kjøper mindre strøm. Her er sammenhengen enkel og grei. For hver kilowattime, kWh, som du produserer og forbruker selv så reduseres strømkostnadene. I 2018 var sommeren god med mye sol, og vi så at strømprisen var også høy. Alle med solenergianlegg sparte ekstra på strømregningen, og fikk godt betalt. En varm og tørr sommer gjorde at vannkraften var ekstra dyr. Slike somre kommer det flere av, og det er godt å vite at solenergi er ekstra lønnsom og bidrar ekstra godt i tørrår. 2 Kutt nettleien: Nettleien er både en betaling for å få fraktet strømmen fra kraftverket og til eiendommen din, og en betaling for at du er tilknyttet nettet. Nettleien varierer mellom de forskjellige deler av landet. Det gunstige er at nettleien er avhengig av hvor mye strøm du kjøper fra nettet. Når du produserer egen solenergi så reduseres nettleien for hver eneste kWh. Privatkunder og bedriftkunder har forskjellig nettleie, og den varierer over landet. Obs: I figuren vises tall fra SSB, for privatkunder. Detaljerte tall finnes på SSB sine websider. 3 Kutt strøm-avgiftene: Avgiftene kommer på toppen av nettleien og strømmen som du betaler for. Avgiftene inneholder flere deler, og du sparer på alle. Elavgiften 2023 er på 15,41 øre, og i tillegg er avgiften til Enova 1 øre. Alle disse avgiftene unngår du med solenergianlegg. 4 Kutt merverdiavgift (moms) på strøm: Momsen er 25% på toppen av alle de andre linjene på strømregningen. Solenergien du har produsert til deg selv er ikke en del av strømregningen, og derfor behøver du ikke betale moms. Obs: Noen av kraft- og nettselskapene har også fastbeløp og fastledd i sine regninger, og slike faste kostnader påvirkes ikke. For å bli kvitt slike kostnader må man kople seg fra nettet. 5 Selg strøm til nettet Nærmest alle solenergianlegg selger til tider strøm til nettet. Det er også attraktivt. All strøm som selges til nettet får spotpris på strømmen. Verdien på strøm er høy nok til at det er lønnsomt å bygge for å selge til nettet. I Norge bygger profesjonelle investorer nå ut bakkemonterte anlegg som skal levere 100% av solenergien til nettet. For de som bygger på tak og fasader er salget til nettet nærmest som en bonus å regne: På de dager hvor bygget bruker all energien så sparer man på nettleie+strøm+avgifter. På de dager hvor bygget ikke bruker all energien får man besparelsene (for den strømmen man ikke kjøper) pluss inntekter fra strømsalget. Som generell regel er det nå lønnsomt å bygge alt du kan, også for å selge den strøm du ikke kan bruke. Prisen på strøm stiger, fra 2002 til 2022 Prisen har steget fra 2002 til 2023, og også variert sterkt. Tallene i figuren er fra Statistisk Sentralbyrå, SSB. I tillegg er prognosene fra NVE og Statnett lagt inn. Her er det forskjeller mellom regioner og over årene, derfor anbefaler vi å lese prognosene på NVE og Statnett websider, for å se detaljer og nyanser. I figuren vises hvordan prisen for strømmen har steget. Fra år til år varierer strømprisen. I 2dre kvartal i 2020 var det et Korona-år og mye snø i fjellet. Derfor gikk forbruket ned samtidig som vannkraft-produksjonen var høy. Deretter har prisene økt kraftig. Høy og ustabil strømpris er å forvente i fremtiden også. Nettleien har økt. Og i tillegg så forventer nå NVE at den kommer til å øke. Obs: I tallene fra SSB vises nettleien i gjennomsnitt for privatkunder og nettleien vil variere med kundetype og avhenger av hvor i landet man bor. Næringsbygg har en annen nettleie enn boliger. Forbruksavgiften var i 2012 på 11,4 øre. I 2023 er den 15,41 øre + 1 øre til Enova. Avgiften er bestemt av politikken og derfor ikke så lett å spå. Moms i Norge er på 25%. Ingenting tyder på at den kommer til å bli endret. Prisen på strøm går opp Fremtiden er vanskelig å spå og det er umulig å være sikker. I Kraftbransjen er det derfor mange dyktige personer som jobber hardt med å finne ut hva som er den mest sannsynlige utviklingen. Vi kan lære av å lese deres vurderinger. Noe av det som kommer til å bestemme utviklingen er kjent, og derfor kan man gjøre vurderinger. Strømprisen: Statnett har laget scenario for utviklingen i strømprisen. De som ønsker å sette seg godt inn i scenariene kan finne de på nettet. For de neste 20 år viser scenariene en utvikling som varierer mellom +40% og -30%. Frem til omkring 2030 skal prisene bli høyere og deretter skal vindkraftutbygging gjøre prisene lavere, hvis vindkraften blir bygget. Høsten 2023 oppgraderte Statnett og NVE sin prognose. Nettleien: Investeringene i nettet øker. Her diskuteres det investeringer mellom 100-150 milliarder i stamnettet, og i tillegg investeringer i lokale nett. Alle kostnadene i nettet skal betales gjennom nettleien. Hos NVE forventes det at nettleien kommer til å øke med 30% på kort sikt. Avgiftene på strøm: Det er vanskelig å tro at avgifter går ned. Moms: Ingenting tyder på at moms skal reduseres. I sum, for de fire delene – Så er konklusjonen vår at det er mye mer sannsynlig at strømprisen er stigende enn fallende. Fra år til år vil det være variasjoner (For eksempel ved tørre eller våte år for vannkraften), men trenden nå er opp-opp-opp-opp, på alle de fire delene av strømregningen. Med et solenergianlegg Har du kortreist og ren energi fra eget tak Strømmen fra taket og fasaden leveres i årevis. Solenergianlegg fra FUSen har lang levetid. Du kutter og sparer på alle de fire delene av strømregningen Du unngår at prisen øker. Les hvor mye solenergi du kan få fra taket Lær mer: Alt du behøver å vite

Du trenger ikke stor takflate for å investere i solcelleanlegg. Historien til ASKO Hedmark viser at paneler på fasaden faktisk produserer mer energi enn paneler på taket. Antallet solenergianlegg i Norge øker, særlig på næringsbygg med flate tak. Men visste du at solcellepaneler installert på fasaden fungerer svært godt under norske forhold? En solrik, kald og typisk norsk vinterdag kan nemlig være drømmeforholdet for solcelleanlegg på fasaden: Disse panelene fungerer best med lav sol, siden solstrålene da treffer dem nesten vertikalt. Refleksjoner fra snø og bygninger i nærheten øker dessuten produksjonen betydelig. Her kan du lese mer om hvordan solcellepaneler fungerer under norske forhold. Suksess for fasadepaneler i Brumunddal Et kombinert system med solcelleanlegg på både fasade og tak er også mulig. Det har ASKO Hedmark i Brumunddal installert, og resultatene er gode. Målinger viser faktisk at solcellepanelene på fasaden produserer mer energi årlig enn panelene på taket. ASKO Hedmark bygget anlegget sitt i to trinn i 2017 og 2018. Bygningen har totalt 7000 kvadratmeter tak og 770 kvadratmeter fasade. Den installerte effekten er 1,6 MWp. I 2024 utvides solcelleanlegget ytteligere. La oss ta en nærmere titt på forholdet mellom energi produsert av paneler på henholdsvis fasaden og taket til anlegget i Brumunddal. 2023: Verdifull vinterenergi fra solcellepanelene på fasaden Grafen nedenfor viser hvordan produksjonen var månedlig for ASKO Hedmark i 2023. Resultatene er soleklare: Vi ser at solcellene på taket yter best på sommeren, når solen er på sitt høyeste. I vinterhalvåret er solen på sitt laveste og det er ofte mye snø på takene, da er det solcellene i fasadene som yter mest. Grafen viser at månedlig energiproduksjon per m2 er mye høyere for fasaden i det kalde vinterhalvåret. Om vinteren koster strømmen mest, og derfor er energien fra fasaden ekstra verdifull. La oss se på totalproduksjonen per m2 i hele 2023. Hvis vi deler mellom sommer- og vinterhalvåret, ser vi at fasadeanlegget produserte mest: Produksjon per m2 for fasadeanlegget i 2023 var vesentlig høyere enn produksjon per m2 for takanlegget i 2023. Årlig produksjon er høyest i fasaden Ser vi på den årlige solproduksjonen på ASKO Hedmark, så ser vi at fasaden produserer mest per m2. Det er store variasjoner fra måned til måned, dette jevner seg noe ut gjennom året, men det er fremdeles noe variasjon fra år til år. Været er varierende og snøen har betydning. Snø gjør at taket produserer mindre, samtidig som fasaden får refleksjoner og produserer mer. Hva må du tenke på når du velger fasade? Husk å tenke på himmelretningen: For at solen skal treffe fasadene godt om vinteren, er det best å velge fasader mot sør, sørøst eller sørvest. Anlegget på ASKO Hedmark står mot sørøst og sørvest. Hvis fasaden hadde vært direkte sørvendt, ville energiproduksjonen vært enda høyere. Sjekk også at det ikke er skygge fra andre boliger eller trær, og at solen ikke går bak en ås eller et fjell. Området foran fasadene gir reflekser som bidrar til energiproduksjonen. Når flatene er åpne, gir det mest refleksjon. Om vinteren gir en snødekket flate kraftige refleksjoner, og innstrålingen øker tilsvarende. Ikke glem at byggtekniske krav er viktig når man prosjekterer og monterer solcelleanlegg, og spesielt når man skal ha et solcelleanlegg i fasaden. Forskriftene for glass i fasader må oppfylles. Det er ikke alle paneler og monteringsmetoder man kan bruke i fasade – bruk kun paneler som er testet for fasadebruk. Bildet under viser fagfolk som monterer gode anlegg som varer lenge. Som du ser: Solenergi på fasaden produserer ikke bare mye energi, det ser flott ut i tillegg! Les mer om inspirasjon til fasadeanlegg og hvordan du kan redde verden på en vakker måte. Les også om hva du må tenke på ved drift og vedlikehold av solcelleanlegg.

Nye bygg i dag krever ofte miljøsertifiseringer der man må utnytte taket. Det kan kreves solceller, vannfordrøyning, sedum, overlys, takterrasse med parsellhage og ventilasjonssystemer på taket. Det kan være vanskelig å få både i pose og sekk når det er et begrenset areal som er tilgjengelig. Her er en liten innføring i hvordan man kan kombinere grønt tak, blått tak og gult tak. Sedum og solceller - spesialtilpasset system Både grønne tak med sedum og solceller ønsker seg det samme, nemlig mest mulig solstråler. Dermed er det nødvendig med et monteringssystem som er tilrettelagt for begge deler, både solceller og sedum. Det kommer flere løsninger på markedet, og det som er likt for de fleste av disse systemene er at det er avstand mellom solcellepanelene og avstand til taket, slik at tilstrekkelig med sol treffer sedumen og det ikke blir skygger. Husk: Takeier ønsker færrest mulig steder der takduken blir perforert. For å unngå dette benytter man seg som oftest av ballastbaserte monteringssystemer. Slik er man trygg på at solcelleanlegget tåler vindkreftene uten å festes gjennom forankring med gjennomføring til taket. Her er et eksempel fra et av FUSen sine prosjekter, der monteringssystemet er en del av dreneringsplatene til sedumen, fylt med elvegrus som ballast, og solcellepaneler på toppen. Sedumen blir lagt ut som øverste lag. Link til Satelitt bilde En annen mulighet er vertikale solceller. Disse solcellene kan monteres direkte på eksisterende sedumtak. De små vertikale panelene er i tillegg mindre vindutsatt og kan brukes på bygg der det ellers ikke ville være mulig å kombinere solceller og sedum. En annen fordel med vertikale solceller, spesielt her i Norge, er at produksjonen blir mer tilpasset strømforbruket. Panelene vil gi mest produksjon om morgen og om ettermiddagen. Den lave vår- og høstsolen blir også utnyttet. Dersom bygget er høyt og vindkreftene er store, er det også mulig å feste monteringssystemet i taket. På dette eksempelet fra Oslo har vi kjerneboret ned i betonglaget, igjennom membran og isolasjon for å feste solcelleanlegget. Her kreves gode tekniske løsninger, fagfolk som utfører arbeidet, og kvalitetssikring hele veien. Monteringssystemet er et godt stykke over taket og paneler er sørvendt, slik at sedumen ikke kommer i konflikt med solcellepanelene. Solcellepaneler og sedum monteres til slutt. Dersom solceller blir montert på et anlegg som ikke er spesialtilpasset for begge deler må oppfølgingen være god. Her er fra et anlegg som ble montert i 2016, hvor inspeksjon og luking ikke er gjort godt nok. Produksjonen i anlegget blir vesentlig redusert og over tid vil dette gi varige skader i selve solcellene, på innsiden. Når solceller er skadet så de ikke produserer må gjerne hele solcellepanelet skiftes. Slik skal det ikke se ut: Solceller med sedum rundt For å få riktig uttrykk med både solceller og sedum kan man først installere et standard solcelleanlegg, deretter legge sedum rundt alle kanter. På denne måten vil det ikke være noe substrat som frø og sedum lett kan gro i under panelene, og det ser meget bra ut. Dette anlegget er i Asker. Med riktig kvalitet i montering og oppfølging vil anlegget både produsere energi og være grønt i mange 10-år fremover. Alternativt kan man ha grus under solcellepanelene og sedum rundt. Her må det tas vurderinger før installering slik at det ikke blir unødig begroing under solcelleanlegget. Dette taket med solceller og grus er på Lysaker. Vannfordrøyning - Blått tak med hevet solcelleanlegg Vannfordrøyningstak som skal hindre overvann i de store byene blir stadig vanligere på nybygg i Norge. Dette kan gå fint sammen med solcellepaneler. Det som er viktig å tenke på her er at systemet er godt prosjektert, tilstrekkelig hevet og at kvalitetssikringen i monteringen er nøye. For eksempel er det meget viktig at alle kontakter og elektriske komponenter er over bakken. Det er god solproduksjon i Norge, også i Bergen, der dette eksempelet er fra. Det er viktig å ta ekstra hensyn i en prosjekteringsfase dersom man ønsker en kombinasjon av solceller og grønt eller blått tak. Dersom man tar riktig vurderinger får man et solcelleanlegg som varer lenge og ivaretar ønsket om vannfordrøyning og grønne vekster. Her kan du lese mer om hva man må tenke på ved drift og vedlikehold av solcelleanlegg: https://blogg.fusen.no/fdv-forvaltning-drift-vedlikehold-solceller-og-solenergianlegg https://blogg.fusen.no/solceller-for-naeringsbygg-og-offentlige-bygg#drift-og-vedlikehold-av-solenergi-anlegg

Garantert: Alle som tenker igjennom erfaringene de har hatt med gjennomføring av bærekraft-tiltak, blir stolte av å gjennomføre. Det gjelder både de største og de minste prosjektene. Alle vil være en del av løsningen og ingen vil være en del av problemet. Les videre for å få tips til hvordan du kan få i gang prosjekt hos dere. Ut av startgropa Husk at alle tiltak må komme seg ut av startgropa for å få fremdrift. Sånn er det også med alt som skal gjøres for å få bærekraftige bygg. Solceller på tak og fasader er heldigvis gode tiltak som er gjennomførbare når man bare kommer i gang. Gode solenergianlegg varer lenge. Her er et eksempel på kostnadene for å bygge på solenergianlegg på flate tak. Det er frustrerende når et prosjekt med potensiale ikke har den framdriften man må ha for å gjennomføre. Alle tiltak for bærekraft haster, utviklingen går nå feil vei hver dag og derfor må prosjektene komme seg ut av startgropa nå. Noen ganger er det usikkerhet rundt gjennomførbarheten og kostnaden, eller problemer med kommunikasjonen. Det er heldigvis gode grep man kan ta for å dra i gang trege prosjekter, sørge for at de har en god framdrift og forløper uten problemer. 1: Trekk linjer fra solenergi-prosjektet til målet Når bedriften prøver å nå sine egne klimamål eller bærekraft-prinsipper, kan man vise hvor mye grønn og bærekraftig energi hjelper bedriften med å nå disse målene. Det er viktig å forstå at solenergi er en enkel vei å gå, for å fortsette og jobbe mot de bærekraft-målene. Moderne bedrifter har gjerne mål som er satt, både internt og eksternt. Eksempel: Dette kan gjøres tydelig ved å lage en rapport om hvordan bedriften og bygget vil bidra om 1, 3 eller 10 år ifra nå. Et kraftig verktøy er at du kan lage et utkast til en melding til alle ansatte og kunder som sier "slik tar vi ansvar for en bedre fremtid for alle." Skriv ut en slik melding, test meldingen mot noen ansatte eller kunder og se an reaksjonen. Vi er ikke i tvil: Tiltak for bærekraft og solenergi er populære, og skaper positivitet både internt og utad. Alle vil være enige i at aksjonene ser bra ut, og ser hvor bra det er ut for selskapet å ha ren og kortreist energi. Dette hjelper med å overbevise ledelsen i bedriften hvor positivt solenergi-prosjektet vil ta seg ut for dem, sett fra interne og fra eksterne kunder. Solenergi fra tak og fasader har fordelene ved at solcellepanelene både skaper ren energi og at energien har økonomisk verdi. Det gjør at også økonomisjefen kan overbevises om at tiltaket er positivt for bedriften. Konkrete tall og lønnsomhetsanalyser vil alltid være mer overbevisende enn spådommer og gjetninger. Alle som vil få gjennomslag kan derfor sette opp en businesscase for anlegget. Når den reelle verdiskapningen til anlegget er beregnet kan alle være med på beslutningen. Husk at anlegget varer i minst 30 år og at strømkostnadene stiger. I tillegg til å oppfylle bedriftens ønske om å utnytte ren energi og å bli oppfattet som en moderne og framtidsrettet bedrift, er det viktig å få fram at solcelleanlegget gir en positiv effekt på bedriftens økonomi. Derfor kan det være en ide å sette opp 2 individuelle rapporter, en som har fokus på hvordan bedriftens omdømme øker som følge av fokuset på ren og bærekraftig solenergi, og en med fokus på de økonomiske fordelene ved prosjektet. Profitt og publisitet er alltid en sterk kombinasjon. 2: slipp leverandørene til - de vil hjelpe De seriøse solenergi-leverandørene i Norge er kompetente nok til å gjøre de vurderingene som kommer opp, jobbe godt sammen med sine kunder og sørge for at en god løsning blir brukt. Man er ikke avhengig av en kompleks anbudsforespørsel for finne ut hvilken leverandør som sier de vil være mest lønnsom og effektiv, hvordan prosjektet skal utføres og avgjøre hvem som skal utføre utbyggingen. En løsning som er den beste for bygget og sluttbruker kan gjerne utvikles i et samspill mellom bestiller og leverandør. I hverdagen i bedriften kan det også være vrient å få aksept til å sette av tid og penger til forhåndsutredninger og lage anbudskonkurranser. Heldigvis er det mulig å gå mer rett på. 3: Få inn forslag og ta et valg om solenergi De som blir valgt til å gi tilbud om å gjennomføre utbyggingen er ofte den beste ressursen for kunnskap om hvordan solcelleanlegget bør bygges. Dette er menneskene med den praktiske kunnskapen og erfaringen som trengs for å finne den beste løsningen på prosjektet. Istedenfor å bruke dyre konsulenter eller at egne personer skal læres opp for å finne ut hvilke aktører som har mest å tilby, er det enkleste å få inn noen forskjellige forslag til prosjektet ifra seriøse leverandører, for så å velge imellom dem. Da vil dine egne ressurser, innad i bedriften, bli frigjort ifra denne prosessen og kan brukes på egne ting, samtidig som at aktørene tvinges til å konkurrere imot hverandre, slik at kunden kan få presentert gode alternativer. Pass på at de som inviteres til konkurransen er så seriøse at tilbudene dere oppfyller alle byggtekniske og elektrotekniske forskrifter uten at du selv må sjekke alt og at leverandørene er solide nok til å kunne bistå i fremtiden. Da unngår man få tilbud som frister på kort sikt men gir trøbbel på lang sikt. Solceller på flate tak, solceller på skrå tak og solceller på fasader krever fagfolk. Sjekk referanselisten og se om leverandøren har kunder som kommer tilbake flere ganger, fordi det er en god indikator på oppfølgingen og kvaliteten. På tjenester som www.proff.no finner man oversikt som viser om leverandøren har den økonomiske historikken i orden. Den leverandøren som fokuserer på å levere anlegg som er liknende den løsningen du ønsker, vil ha de beste forutsetninger og erfaring på det som er viktig for ditt anlegg. Viktig: Finn fram til en leverandør som har bygget gode anlegg tidligere, for solide kunder, og da er man på vei mot et godt anlegg som varer lenge. Sjekk gjerne med refaeransene. Ved å få flere forslag til prosjektet er det også enklere å presentere det vinnende forslaget for en beslutningskomite. Det er enklere å få tillit hos ledelsen om at man tar den beste beslutningen når ledelsen har fått flere muligheter lagt ut foran seg. Husk: Alle må starte Hvis du bruker disse metodene for å legge fram en ide til bedriften, er du i en god posisjon for å vekke interesse siden grunnarbeidet allerede er gjort. Dessverre er det slik at selv med en god start kan det kreves mye mer for å få gjennomført alt som skal gjøres i det grønne skiftet. Da er det viktig å holde ut - vi må alle bidra maksimalt der vi er, fordi jobben med å skape en bærekraftig fremtid må gjøres. Jobben må gjøres - Det er ingen alternativer. Metodene ovenfor er de rette. Vis at tiltak innen solenergi og bærekraft er bra for bedriften, få inn seriøse alternativer fra solide leverandører og gjør et valg. Med en seriøs leverandør går det ikke galt og husk at bærekraft-tiltak må gjennomføres - de kan ikke bli liggende å vente, bærekraft haster. Du gjør en god jobb ved å følge rådene her: Prosjektet har en mindre risiko og gir ledelsen muligheten til å velge den løsningen og leverandøren de stoler mest på. Da har prosjektet en høy sjanse for å bli gjennomført og lykkes, samtidig som at minst mulig tid & penger er oppbrukt på forhånd før prosjektet starter. Gjennomføringen med den seriøse leverandøren som blir valgt blir bedre fordi de får bygget prosjektet med sin metode. Seriøse leverandører bruker gode solcellepaneler, invertere og monteringssystemer som de kjenner godt og slipper å bli bundet til spesifikasjonskrav skapt av andre. Alle de seriøse firma som monterer solenergianlegg ønsker å være stolte når jobben er gjort. Lykke til med å komme ut av startgropa - det er bare når man gjør noe at det skjer noe. Vi er klare for å bygge gode solenergianlegg på tak og fasader, som varer lenge! Her er andre blogger som kan være interessante: Hvor havner solenergien - En forklaring i 6 trinn Les hvor mye solenergi du kan få fra taket Lær mer: Alt du behøver å vite

Solceller kan bygges inn i glass og fasader. Slik kan fasader både være flotte å se på og samtidig produsere ren energi. Institutt for Energiteknikk (IFE) arbeider med solceller. Her er en artikkel som Forskningssjef Erik Marstein skrev til magasinet Glass og Fasade nr 2 - 2020. IEA har laget en god samling av "Successful building integration of Photovoltaics" hvor et av våre prosjekter er omtalt. Les om "Solsmaragden Office" her. Solceller for fasader og for tak I Norge installeres nær sagt alle solcellepaneler på bygg. Som oftest legges vanlige solcellepaneler oppå eller utenpå allerede eksisterende tak. Det finnes imidlertid mange ulike teknologier i dag som gjør det mulig å integrere solcellepanelene inn i selve bygningskroppen. Dette er det vi kaller bygningsintegrert solcelleteknologi, også kjent som BIPV. Solcellepaneler innebygget i fasaden Den store mengden solcellepaneler i dag er laget for å brukes i bakke- eller takmonterte kraftverk. De fleste slike paneler er svært like. De er satt sammen av firkantede solceller, enten sorte eller mørkeblå, som er montert på en hvit baksidefolie, og rundt kantene er de støttet av en sterk aluminiumsramme. Denne typen solceller er ansvarlige for at solkraftverk, fra å være et lite nisjesegment i kraftmarkedet, nå er den typen kraftverk det bygges ut i mest kapasitet i verden. En begrensning er at denne utformingen ikke alltid er den arkitekter eller byggeiere ønsker seg på sitt tak eller i sin fasade. HVA ER BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLEPANELER? Her kommer bygningsintegrerte solcellepaneler inn. Siden en sped start på 1970-tallet har forskere, arkitekter og bedrifter bidratt til å utvikle en stor mengde ulike solcellepaneler som er spesialdesignet for integrasjon i selve bygget. Dette er såkalte bygningsintegrerte solcellepaneler. I dag finner du alt fra takstein og takplater via rekkverk til fasadeelementer og veggplater som produserer strøm fra solceller. Disse finnes i nær sagt alle mulige farger, i mange ulike former. Det finnes til og med solcellepaneler som trykkes med bilder. Til og med fotografier, reklameskilt og andre bilder kan lage strøm i dag. SOLCELLER BIDRAR TIL BÆREKRAFT Dette åpner opp helt nye muligheter for bruk av solceller i bygninger. I Norge har vi de siste årene sett flere bygninger oppført eller ombygget med bygningsintegrerte solcellepaneler, både skoler, barnehager og butikker er blant disse. Blant de fine prosjektene finner vi bygninger så ulike som Strand kirke, Kiwi Dalgård og Brynseng skole. I tillegg til å gjøre solcellene til en naturlig del av bygget kommer slike solcellepaneler med andre fordeler. For det første er både fasader, tak og solcellepaneler laget for å tåle vær og vind i mange år. Det er mulig å spare både material- og installasjonskostnader ved å bygge vegger og tak som samtidig fungerer som solcellepaneler. Dette er gunstig, både miljø- og kostnadsmessig. Bygningsintegrerte solcellepaneler kan derfor gi et viktig bidrag til bygningenes bærekraft på to måter. De vil produsere fornybar strøm gjennom byggets levetid. De vil samtidig være en av de mest miljøvennlig gunstige måtene å installere solcellepaneler på ved å redusere behovet for andre tak- eller fasadematerialer. Fokuset på bærekraft har også en annen konsekvens. Miljøfotavtrykket til solcellepaneler vektlegges mer i bygg enn i vanlige solparker, noe som både gir krav til bedre miljødokumentasjon og store kommersielle muligheter for de mest miljøvennlige produsentene i markedet. Dette har vært overraskende viktig for flere norske produsenter av solcellematerialet silisium de siste årene. Disse produsentene er i dag verdensledende på bærekraft, noe som har gjort solcellepaneler basert på råmaterialer fra disse produsentene spesielt attraktive til bruk i bygg i flere markeder. SOLENERGI I FASADEN - EN SPENNENDE MULIGHET I NORGE Bygningsintegrerte solceller er en spennende kommersiell mulighet. Denne typen solceller er kanskje spesielt velegnet for norske forhold. For det første gjør vår nordlige plassering det at solen står lavt på̊ himmelen mye av året. Dette betyr at mye av vår solinnstråling faktisk treffer veggene, noe som gjør dem relevante for montering av solcellepaneler. Dette er definitivt ikke tilfelle jo lenger sør du kommer. I tillegg har vi en byggebransje som i stadig større grad vektlegger bærekraft, og som har mange fremoverlente selskaper. Dette har gitt flere prosjekter som bruker bygningsintegrerte solceller. I tillegg til å være et spennende marked for bygningsintegrerte solcellepaneler er det også flere aktører som ser muligheten for å tjene penger på̊ å produsere og selge slike solcellepaneler. I dag jobber blant annet Isola med solceller integrert i takelementer, Sagstuen med solcellerekkverk og nystartede BIPV Norway AS med bygningstilpassede solcellepaneler i Norge. Vi håper at disse og flere slike produsenter lykkes, både i Norge og utlandet. UTFORDRINGEN MED SOLCELLER I FASADEN På mange måter kan bygningsintegrerte solcellepaneler ses på som en hellig gral innen solbransjen. Ved å revolusjonere både produktet og integrasjonen kan vi få både enda billigere og mer miljøvennlig solkraft. I dag er det allikevel slik at de aller fleste solcellepanelene som brukes er konvensjonelle solcellepaneler utviklet for bruk i konvensjonelle solkraftverk. Hvorfor er det slik? En årsak er kostnad. En av hovedgrunnene til at solkraft i dag er svært billig mange steder på kloden er at solcellepaneler masseproduseres, rundt 400 millioner solcellepaneler i verden hvert år, et helt enormt antall! Produksjonen av bygningsintegrerte solcellepaneler er langt lavere i dag. Problemet med små volumer har også blitt forsterket av mangfoldet. Veldig mange aktører har markedsført små volumer av et enormt spenn av ulike bygningsintegrerte solcellepaneler. Disse har hittil stort sett blitt brukt i prosjekter der kostnadshensyn har veid mindre enn kravene til estetikk. Mer standardiserte produkter kunne ha gitt både lavere pris og enklere integrasjon. En annen utfordring har vært kompetanse i byggebransjen. Det er fortsatt sjelden en arkitekt vurderer å legge inn bygningsintegrerte solcellepaneler i fasaden like naturlig som hun eller han tegner inn en dør eller et vindu. Det virker heldigvis som om situasjonen er i ferd med å endres. Flere gode prosjekter i det siste har økt bevisstheten i Norge om mulighetene for denne teknologien. Flere aktører har også lært gjennom sine første prosjekter. Disse vil være i stand til å utvikle og gjennomføre gode, nye prosjekter i fremtiden. Bærekraft kryper stadig oppover på agendaen, noe som vil øke bruken av solcellepaneler i Norge i fremtiden. I tillegg forskes det frem stadig bedre løsninger. Bygningsintegrerte solceller er et viktig tema også i vårt forskningssenter. Fremtiden ser ut til å bli stadig mer soldrevet. Forhåpentligvis ser den god ut også! Her er andre blogger som kan være interessante: Her er artikkel i DN om BIPV og økonomi Hvor havner solenergien - En forklaring i 6 trinn Les hvor mye solenergi du kan få fra taket Lær mer: Alt du behøver å vite

Trenger du en pedagogisk gjennomgang av hvordan solenergi egentlig fungerer, helst i et gjenkjennelig språk og med forståelige eksempler? I så fall bør du lese videre. Kilowattpeak, kilowatt, kilowattime ... Det kan være vanskelig å henge med i svingene når informasjonen er full av fagtermonologi. Derfor har vi laget en kjapp innføring solenergi ved hjelp av en illustrasjon som ikke er hundre prosent faglig presis, men lettfattelig og talende: speedometeret på en bil. Hold deg fast og følg med! Hva betyr watt og kilowatt i solenergianlegg? Man kan si at kilowatt i et solenergianlegg tilsvarer farten på en bil. Når sola skinner og solenergianlegget er i drift, måles effekten i watt eller kilowatt (som er 1000 watt). Hvis du forestiller deg et speedometer, som viser kilometer per time, kan du tenke deg at et liknende apparat ville vist effekten fra solcellepanelene. Se nedenfor: Ekstrainfo til fysikkglade: Når bilen beveger seg i konstant hastighet på én meter i sekundet og luftmotstanden er én Newton, utføres et arbeid på én watt. Hva betyr da kilowattpeak i solcellepaneler? Hvis vi beholder metaforen med speedometeret, er kilowattpeak på toppen av skalaen. Her ser vi et speedometer der toppen av skalaen ender på 260 kilometer i timen. Vi vet at speedometeret på en bil ikke nødvendigvis forteller så mye om bilen og hvordan den yter. Slik er det også med solenergianlegg: Kilowattpeak forteller oss noe om hvor mye effekt som er et slags maksimum, men det er ikke nok informasjon til å kunne si om et anlegg yter bra eller ei. Ekstrainfo til fysikkglade: Hvis solcellepanel yter 1000 watt når det treffes av lys med en intensitet på 1000 watt per kvadratmeter, er solcellepanelene 1000 wattpeak. Hvor kommer strømmen og solenergien fra? Strømmen i et solcellepanel kommer fra lyset som treffer solcellepanelet. Inne i solcellen starter det hele når lyspartikkelen fra solen treffer atomene og får elektroner til å løsne. Elektronene er så klare til å strømme ut av solcellen. Ren energi er nå laget av solens stråler. Sammenhengene er i utgangspunktet enkel: Når solcellene får mye lys, blir det mye energi, og effektive solceller gir mest energi. Hvordan omformer vekselretteren DC til AC? Vekselretteren tilpasser den elektriske energien fra solcellepanelet slik at den kan brukes direkte inne i bygget. Strøm og spenning fra solcellene omformes i vekselretteren, slik at energien kan leveres sammen med den vanlige strømmen og spenningen i bygget. En vekselretter går ofte også under det engelske navnet inverter. Sammenlikningen med bilen halter litt når vi skal snakke om vekselretteren. Det nærmeste vi kommer, er at energien i drivstoffet og batteriet gjøres om til mekanisk energi. Vi kan supplere med et annet eksempel: Alle som har lyttet til AC/DC, vet at lyden inn i øret fra musikken gir mye energi i kroppen, som bare må omformes til bevegelse i leddene. Hva er kilowattimer? Kilowattimene forteller hvor mye energi som er laget eller forbrukt, og forkortes kWh eller kWt. Kilowattimer tilsvarer kilometertelleren på en bil: Her ser man hvor langt bilen har gått totalt eller siden sist (som en trippteller). Slik er det også med solenergianlegg: Man kan se produksjonen fra nå av og bakover. Ekstrainfo til fysikkglade, som kanskje vil rynke litt på nesa over sammenlikningen: Tripptelleren viser hvor langt bilen har gått og hvor mye energi den har forbrukt. Solcellepaneler, derimot, skaper ren energi. Batteriet og drivstofftanken er kanskje en minst like god illustrasjon: Man kan si at et solcelleanlegg fyller opp tanken eller batteriet, og måleren går alltid oppover. Og så et tips til proffkunder: Avanserte oppfølgingssystemer kan også gi prognose for energiproduksjonen som kommer, akkurat slik en navigator kan spå når man kommer til reisemålet. Slik fungerer smart nærstrøm. Hva betyr sikringen for solenergianlegget? Når vi begynner å snakke om sikringen for solenergianlegget, har sammenlikningen beveget seg over til fartsgrensa på veien. Vurderingen av hva som er forsvarlig hastighet på en vei, tas alltid med tanke på den helhetlige trafikken og sikkerheten, ikke bare med tanke på den enkelte bilen. Slike vurderinger gjør man også for solenergianlegg: Når fagfolk monterer solenergianlegget, gjør de alltid en rekke vurderinger. Det gjelder både sikkerheten for byggene og den elektrotekniske sikkerheten. Alle som skal ha sertifikat, må holde seg til fartsgrensen. Det samme gjelder solcelleanlegg: Alle som monterer, skal ha fagutdanning og forholde seg til normene for bygg og elektro. Her er det ikke rom for unntak. De som ikke bruker fagfolk, tar selv på seg ansvaret for alle risikosituasjoner – både for seg selv og for de som skal eie og bo i bygget etter dem. Og akkurat som veien har en maksfart, er det også en maksimal mengde strøm som tillates levert fra vekselretteren. Ekstrainfo til fysikkglade: Dere har rett – her har vi strengt tatt overforenklet. Hvordan blandes solstrøm med nettstrøm? Du vet hvordan batterier og drivstoff kombineres i en hybridbil? Slik blandes også solstrøm og nettstrøm: Bygningen er koblet til både solenergianlegget og strømnettet. Se for deg hvordan den elektriske energien strømmer rundt i bygget slik vann strømmer rundt i rør. Når det strømmer inn energi fra solenergianlegget, strømmer det inn mindre energi inn fra nettet. Kan solstrøm og nettstrøm fungere sammen? Ja, det fungerer. I hybridbiler kan fremdriften komme fra forbrenningsmotoren, fra elektromotoren eller fra begge deler. Slik er det også med solenergianlegg på bygg: Energien kan komme fra både nettet og anlegget – enten fra begge kilder samtidig, eller fra bare én av dem. Med energi fra solcellepaneler brukes så mye som mulig av solstrømmen først. Deretter trekker bygget strøm fra nettet. Kan solstrøm leveres til nettet? Ja! Strømmen kan gå i revers. Når det er en dag med mye sol og lite forbruk av strøm i bygget, leveres strøm fra bygget og inn i nettet. Når dette skjer, sier vi at bygget går i pluss. Når strømmen leveres inn i nettet, er det som om strømmåleren settes i revers. I stedet for å telle hvor mye strøm som kjøpes fra nettet, selger bygget strøm til nettet. Kan det oppstå feil i solenergianlegget? Ja, feil kan oppstå i alle tekniske anlegg. I et solenergianelgg overvåker vekselretteren seg selv og anlegget kontinuerlig. Når feil oppstår, går det av en alarm. Da må eieren ta grep – slike feilmeldinger skal alltid vurderes. Det har ikke nødvendigvis feil selv om vekselretteren sier "warning", men noen ganger kan viktige feil ha oppstått, for eksempel kader på anlegget hvor bygg- eller elektroinstallasjonen kan skape følgefeil. Heldigvis er gode anlegg lite utsatt for feil. Mitt eget hjemmeanlegg har produsert feilfritt og uten stopp siden januar 2013. For næringseiendommer finnes det dessuten lovkrav i henhold til internkontrollforskriften som gjør at både eier og leier må følge opp. Les mer om oppfølging her. Hva kan skje hvis anlegget ikke følges opp? Hvis ikke anlegget følges opp, kan man miste energiproduksjon. I verste fall kan det også oppstå risikosituasjoner som ikke blir tatt tak i. Solenergianlegg er en teknisk installasjon på bygg, og for alle slike anlegg gjelder det samme: Eier og ev. leier er pliktig til å følge opp. De viktigste forebyggende aksjonene er: å kun kjøpe anlegg fra fagfolk å bruke godkjente komponenter fra anerkjente leverandører å overvåke og ha ettersyn Solenergianlegg er et tiltak for bærekraft. Det skal ikke være til skade for verken mennesker eller materiell. Les her om brannsikkerhet og solenergi. Hva gjør solenergi med energiverdenen? Solenergi er i ferd med å revolusjonere energibransjen, og det etableres stadig flere solenergianlegg. Solenergi er nyskapende også fordi energien produseres ute hos sluttkunden, ikke bare i kraftverkene. Nesten alt i energibransjen, inkludert alle lover og regler, er bygget opp rundt store og sentraliserte kraftverk med små og spredte forbrukere. Det er med andre ord mye som må endres for å tilpasses solenergiteknologien. Solenergi rocker energiverdenen. Mottoet shaken, not stirred fra James Bond-filmene er en god illustrasjon. Her kan du høre en podcast om hvordan solenergi revolusjonerer energibransjen. Ekstratips til deg som har lest helt hit: Radio Rock er bra for oss som liker slik musikk. De kvinnelige platepraterne på Radio Rock er de aller beste å lytte til. Menn som er alene i studio, er også bra. Men unngå sendingene hvor platepraterne er flere gubber sammen! Les også: Hvor havner solenergien? En forklaring i 6 trinn Les også: Hva koster solcellepaneler på tak, og hvor mye solenergi får jeg? Gå hit for å finne alt du trenger å vite om solenergi for næringsbygg og offentlige bygg

Renter i banken går til null, mens solenergi er en lønnsom investering. Med riktig finansiering blir økonomien den beste. Her sammenlikner vi alternativene for finansiering. Solceller gir bedre rente enn om du setter pengene i banken Hvordan få best mulig lønnsomhet med solcellepaneler? Gode solforhold er naturligvis viktig for montering av solcellepaneler. Lokale forhold, skygger og bygg- og elektrotekniske installasjoner må vurderes. Men det er også viktig tenke på finansieringen. En nøkkelspørsmål er: Skal du kjøpe systemet direkte med oppsparte midler, eller vil du finansiere det med minst mulig kontantutlegg på forhånd? Den gode nyheten for alle som ønsker å produsere sin egen rene solenergi er at det er flere gode finansieringsløsninger. De gode solenergiprosjektene kan man både finansiere og de er lønnsomme. Med lønnsomme menes at både eiendomseiers økonomi og også klimaet får en god avkastning. Kjøpe, lånefinansiere eller lease solenergianlegg for næringseiendom? Investering i maskiner og utstyr er en del av hverdagen i de fleste bedrifter. Da kommer spørsmålet: Hvordan skal man finansiere investeringen? Bruke av egenkapitalen Ta opp lån Lease I denne bloggen ser vi på mulighetene, og fordeler versus ulemper, for de forskjellige alternativene for finansiering av solenergi fra solceller. Eksemplene viser forskjellene, mens for ditt konkrete prosjekt skal det gjennomføres beregninger før man bestemmer seg for en finansieringsløsning for solenergianlegget. 1: Bruke egenkapital for å investere i solcellepaneler For de som har fri kapital og penger i banken anbefales det å investere direkte i solenergianlegg, også uten ekstern finansiering. Fri kapital plasseres gjerne der man får beste avkastning, når man tar hensyn til risiko. For den som skal plassere kapitalen er det en avveining mellom risiko og avkastning. Ytterlighetene er Høy risiko, og kanskje høy avkastning: Aksjer Lav risiko, og lav eller i verste fall negativ avkastning: Bankinnskudd. Les her om nullrente I en slik vurdering er investeringen i et solenergianlegg å regne som en investering med lav risiko, og gode solenergianlegg har mye bedre avkastning enn når pengene står i banken. Gode solenergianlegg gir god internrente på investeringen. En internrente fra 3% og oppimot 10% er mulig, med realistiske forutsetninger i regnestykket. For slike beregninger er energiproduksjon, investering, driftstid, strømpriser, driftsutgifter og inflasjon viktige faktorer. I denne bloggartikkelen bruker vi et anlegg med 6,5% internrente for egenkapitalen, over 30 års driftstid, som eksempel. Kan Eier selge strøm til Leier? Når en Eier bygger skal man passe på å "ikke selge strøm" til Leier. I kontrakten skriver man derfor ikke at "Leier betaler kr x per kWh". Hvis man skriver inn en pris per kWh så kan noen si at Eier er "strømselger". Eier kan heller, for eksempel, skrive at det er "installert et solenergianlegg med x kWp på bygget", og deretter "leie ut bygget med tekniske installasjoner, inklusive solenergianlegget". Legg merke til at det er "kWp" og ikke "kWh" som skrives i kontrakten. Eier og Leier vet at det blir kWh fra kWp, men dere avtaler kWp i stedet for kWh. I kalkulasjonene vil det være forventninger til strømpriser og kWh, men det bør ikke stå i kontrakten. Ikke glem: Når Leier er den som har avtalen med nettselskap&strømselskap, for kjøp&salg av energien, så vil 1) Leier spare strømkostnader og 2) Leier få inntekter for strømsalget. Eier får leie på hele eiendommen ("som 1 sum for alt"). PS: Om regelverket (i praksis) er så stivbeint at man virkelig må gjøre alt som skrives ovenfor er litt uklart. Men, med å formulere slik som ovenfor så skal man få så lav risiko for regeltrøbbel som mulig. 2: Låne for å finansiere solenergianlegg Lån i bank i tillegg til egenkapital er en god løsning når man ønsker å eie anlegget selv, men ikke ønsker å benytte egenkapital til hele investeringen. Banken vil ønske å ha sikkerhet for lånet. Sikkerhet for lånet kan være Sikkerhet i solenergianlegget, Sikkerhet i eiendommen og/eller bygget Sikkerhet i annet utstyr eller eiendeler i bedriften Kombinasjon av sikkerheter I forhandlingene med banken vil lånebeløp, løpetid og rente for lånet være de viktigste faktorene for å se hvordan lønnsomheten i solenergianlegget påvirkes. Her er noen eksempel, med utgangspunkt i et anlegget ovenfor som har 6,5% internrente på totalkapitalen. Eksempel, med god bankfinansiering og sikkerhet også i eiendommen: 90% lånefinansiering, over 15 år, til 3% rente: 12 % internrente Eksempel: med middels bankfinansiering 70% lånefinansiering, over 10 år, til 3% rente: 9 % internrente Trygge investeringer med slik internrente er i dag et godt alternativ til å ha penger stående i banken. For de med ledig lånekapasitet er det attraktivt å investere i solenergi. I tillegg til å få ren og lønnsom energi til bygget, så gjør man en god innsats for klima og miljø. 3: Leasing av solenergianlegg med solceller og solcellepaneler Leasing er vanlig i en rekke bransjer. Maskiner, produksjonsutstyr, automater, IT-utstyr og en rekke annet kan man lease. Et eksempel er yrkesbiler, hvor hele 70% av alle lastebiler leases. Leasing er også en løsning for solenergianlegg. FUSen samarbeider med leasingselskap og vi kan tilby leasing til våre kunder. Når våre kunder ønsker leasing så kan det gjøres gjennom de vanlige banker og finansieringsselskaper, og vi kan tilby løsninger fra Soleie, som er et søsterselskap. Soleie spesialiserer seg på langsiktig leasing, og tilbyr løsninger både for eiere og leiere av eiendommer. Kontakt FUSen hvis det er spørsmål. Leasing gir full bruksrett til solenergianlegget og all solenergien går direkte inn i energiforbruket i bygget. Hvorvidt det kreves egenkapital (startleie) vil variere fra prosjekt til prosjekt. Inntektene og utgiftene for en leasing av et solenergianlegg fordeler seg slik: Inntektene kommer som en besparelse på strømregningen. Man sparer på alle delene av strømkostnadene: strømprisen, nettleien og avgiftene. Utgiftene er startleien (engangskostnad) og leasingsbeløpet som betales etter avtale (ofte kvartalsvis). Skattefordel: hele leasingbeløpet utgiftsføres og kan trekkes fra i regnskapet. Ved leasing av et solenergianlegg så unngår man å binde opp kapital i anlegget. Skattefradrag og regnskapsføring vil variere noe avhengig av den som leaser: For selskap som regnes som små foretak i h.h.t. regnskaps-lovgivningen trenger ikke leasingavtalen balanseføres. Større foretak må vurdere om avtalen skal anses som finansiell- eller operasjonell leie og så bokføre avtalen deretter. Leasing er en attraktiv finansiering selv om leasingselskapet naturligvis skal dekke sine utgifter. Etter leasingperioden blir det en vurdering av hva som skal skje med anlegget. Ofte kan det være et godt alternativ at byggeier gjør et utkjøp av anlegget etter leasingperioden. Lønnsomheten er god også med leasing. Beregnet, med samme anlegg som tidligere: Eksempel: med et leasingselskap som har 20 % startleie, kvartalsvis leie og med et utkjøp av anlegget etter 10 år. 80% leasing, over 10 år, til 4,5% rente: 8 % internrente. Oversikt over finansieringsmuligheter for solenergianlegg Hvordan bør man finansiere et solenergianlegg med solcellepaneler? Den beste måten for å finansiere et solenergianlegg vil variere. Din egen finansielle situasjon og dine planer fremover bestemmer hva som er å anbefale. Eksempler: Solenergi fra solceller er en god investering. Den gir ren og kortreist energi til bygget og alle som investerer er en del av løsningen på klimaproblemet. Nå er investeringen så gunstig økonomisk, at man kan få den finansiert til attraktive vilkår. Tips for solenergi fra solcellepaneler Her er andre blogger som kan være interessante: 5 grunner til å velge solceller Les hvor mye solenergi du kan få fra taket Lær mer: Alt du behøver å vite

De med solcellepaneler på sine tak eller fasader fikk mye energi de første tre månedene i 2020. Ingen av årene fra 2015 til 2019 hadde mer solenergi i første kvartal. Solcellepaneler med ny rekord Været varierer – og i år var forholdene ekstra gode på Østlandet. Lite snø og gode solforhold på Østlandet har gitt mye energi hos de som har solceller. I Norge er vi vant til å ha mye vær. Fra år til år kan været svinge mye, og heldigvis er det slik at de solenergianlegg som er bygget med kvalitet tåler været godt. Selv om det har vært lite snø og mye energiproduksjon på Østlandet så har andre regioner i Norge hatt helt annet vær. Erfaringen er at solenergianleggene tåler både stormer på Vestlandet og store snømengder i Innlandet og i Nord. I Norge er det solmengden og snømengden som er med på å bestemme hvor mye energi som produseres om vinteren. Hvis det er snø på solcellepanelene så kommer ikke solstrålene fram og derfor blir det nærmest ingen energiproduksjon. Under tykke snølag kommer ikke sollyset inn. Nå er første kvartal av 2020 bak oss, og resultatene er klare. Her er resultatene fra et av de takmonterte solenergianleggene på Østlandet og 2020 står som det aller beste året. Januar til mars i 2020 har den høyeste solenergi-produksjonen som er målt. Legg også merke til den store variasjonen. I 2018 var det en snørik vinter, og derfor ble det produsert lite energi fra taket. Vinteren 2018 var det mest energi å hente fra solcellepaneler i fasadene. I slike snørike år som i 2018 er det så mye snø at bygg som er satt opp før år 2000, kan få problemer med snøvekten. Da kan man montere solenergianlegg med snøsmelting. Til sammenlikning produserer dette anlegget 10 ganger så mye energi på ét år, som i Q1 i 2020. Solceller på flate tak og fasader er ren energi Variasjonen mellom i produsert solenergi er stor, men allikevel kan vi se at solenergianlegget har bidratt positivt i første kvartal, i alle årene. Når tallene måned for måned studeres så kommer et mer detaljert bilde fram. Forskjellen mellom 2018 og 2020 viser de store variasjoner. Det er snømengden som er hovedforklaringen på forskjellene fra år til år. I alle årene har solenergi fra solceller levert ren og kortreist energi til bygget. Det er godt å vite. I 2020 var det en rekord i produksjonen av energi, og rekorden kommer samtidig med at aksjer og andre investeringer har hatt høy risiko og store variasjoner. Man kan gjerne sammenlikne solenergi med andre investeringer. Solenergi fra solcellepaneler er en langsiktig og sikker avkastning, mens andre investeringer kan variere mye mer. Solenergianlegg for tak og for fasader har også den styrken at investeringen ikke bare er god økonomi. Solenergi er bra for menneskene, for planeten, og for økonomien. Og i disse tider er det godt å vise til at alle tre områdene har glede av alle de solceller som installeres. Gode solenergianlegg på tak og fasader skal vare lenge. Her kan du lese mer om den levetid som forventes for solcellepaneler. Tips for solenergi fra solcellepaneler Her er andre blogger som kan være interessante: 5 grunner til å velge solceller Les hvor mye solenergi du kan få fra taket Lær mer: Alt du behøver å vite

Solcelleteknologiene skiller seg fra hverandre når det gjelder utseende, fleksibilitet, effektivitet og pris. Du bør velge teknologi ut fra byggets forutsetninger og hvilke faktorer som er viktigst for deg. Tre typer solcelleteknologier er tilgjengelige i dag: multikrystallinske solceller, monokrystallinske solceller og tynnfilmsolceller – alle med silisium som grunnmateriale. Det er de to formene for krystallinske solceller som dominerer markedet. Bildet nedenfor er fra IFEs (Institutt for Energiteknikk) utendørs testlab på Kjeller. Hos IFE arbeider de hardt for å finne de beste teknologiene. Solcelleindustrien utvikler seg raskt. Effektiviteten, prisen og teknologien er dermed i kontinuerlig endring. Likevel forventer man at de krystallinske solcellene fortsetter å være bransjens arbeidshester i lang tid fremover. Hvilke solceller passer deg og ditt prosjekt? Hvis prisen er avgjørende er det lurt å velge billigere moduler med litt lavere effektivitet, dersom det er god plass på taket, og en billig montering. De siste årene har solcellepaneler med høy effektivitet fått lavere pris, og slike paneler kan være riktig valg nå. Les om prising av anlegg her. I Norge får du kjøpt forskjellige produkter med forskjellige fordeler. De seriøse norske selskapene hjelper deg med å finne riktig løsning. Multikrystallinske solceller Kalles også for polykrystallinske solceller og består av flere krystaller som kan gi et gjenkjennelig fargespill i overflaten. Fargen er vanligvis blå. Vær oppmerksom på at en rekke produsenter nå leverer slike solceller uten fargespillet. Effektiviteten for modulene er på rundt 15–17%. Monokrystallinske solceller Bygget opp av én silisiumkrystallstruktur. Vanligvis har solcellene svart farge, slik at alt lyset absorberes i solcellene. Effekten av modulene er på rundt 18–23%. Kostnaden per modul er høyere enn for multikrystallinske solceller, men man får også mer effekt installert i hvert solcellepanel. Tynnfilmsolceller Som navnet tilsier, tynne, og de bruker få materialer i produksjonen. Dette gjør ofte hvert panel relativt billig. De har en ensartet farge og kan gjøres fleksible, noe som betyr at de kan plasseres på overflater der krystallinske solceller ikke er like egnet. Effekten av modulene er ofte rundt 10–17%. De er ikke like hyppig brukt som krystallinske solceller, og heller ikke alltid tilgjengelige i leverandørenes produktserier. Det finnes ulike typer tynnfilmsolceller, vanligvis navngitt av stoffene som inngår: CdTe består for eksempel av kadmium og tellurid, mens CIGS består av kobber, indium, gallium og selen. CdTe-solceller inneholder mer av det miljøfarlige stoffet kadmium enn CIGS-solceller, og er lite brukt i Norge. Både effektivitet og modulkostnader er noe lavere for CdTe enn for CIGS. Et anlegg med tynnfilmsolceller blir ofte dyrere enn et anlegg med silisiumsolceller hvis den samme mengden strøm skal produseres. Noen produsenter hevder at tynnfilmsolceller har bedre ytelse under norske lysforhold, der solen ofte står lavt på himmelen og avgir relativt lite lysintensitet. Uavhengige målinger gjort ved Institutt for energiteknikk har imidlertid vist at de krystallinske modulene er like gode eller bedre under typiske norske forhold. Solceller innebygget i taket eller fasaden Et alternativ til vanlige solcellemoduler er takintegrerte løsninger som kan erstatte takmaterialet og samtidig produsere strøm. Flere forskjellige typer er på markedet, og utviklingen på dette området går også raskt. På grunn av estetiske hensyn setter mange pris på solceller som en del av taket. Disse løsningene er som oftest noe dyrere enn vanlige solcelleløsninger. Husk at solcellepaneler som benyttes i fasader, må oppfylle de bygningstekniske kravene til glass i fasaden. Hvis ikke er ikke installasjonen godkjent. Les mer om bygningsintegrerte løsninger. Strøm og oppvarming i samme panel Photovoltaic thermal hybrid solar collector (PVT) er en samlebetegnelse for solcellepaneler som genererer både strøm og varme. Disse panelene består av både et strømproduserende og et varmeledende materiale. Dermed utnytter panelene også varmen fra solinnstrålingen som fraktes fra PVT-systemet med en varmebærer – ofte luft eller vann. På denne måten utnytter man mer energi per kvadratmeter. PVT-systemer kan derfor være attraktive for steder med begrenset plass på taket, men med behov for å energieffektivisere bygget. Selv om det er større total nytte per kvadratmeter, er effektiviteten av kraftproduksjon og varmeproduksjon hver for seg i et PVT-system generelt lavere enn ren elektrisitet eller varmesystemer. Kompleksiteten, effektiviteten og prisen på PVT-systemer har gjort at markedet hittil ikke er blitt stort. Driften og vedlikeholdet kan over tid bli mer komplisert med slike paneler. Hva brukes mest? Nedenfor ser du fordelingen mellom markedsandelene til tynnfilm og henholdsvis multikrystallinske og monokrystallinske solceller. Tallene er til og med 2019: Den totale produksjonen av solcellepaneler i 2019 var på ca. 133 GWp (133 000 MWp). Av dette ble 50 MWp installert i Norge. Norge har dermed 0,4 promille av totalmarkedet – og sakker med andre ord bakut: Solenergi fra solceller er dette århundrets teknologivinner, og vil sannsynligvis også være det i det kommende århundret. Vi er avhengige av en sterkere satsning for at Norge skal kunne henge med på den globale energiutviklingen. Oppdaterte tall for markedsandeler i 2020 er ikke kjent nå (april 2021). Forventningen er at monokrystallinske solceller fortsetter å øke sin markedsandel. Fremtidens solceller En rekke typer nye solceller er på forskningsstadiet og kan bli aktuelle på markedet senere. Noen eksempler er såkalte perovskite solceller, nanowire-baserte solceller og dye-sensibiliserte solceller (DSSC). Perovskite solceller Kan potensielt levere høy effektivitet til lav pris. I dag har imidlertid disse solcellene problemer med stabiliteten, og mengden bly må reduseres. Nanowire-baserte solceller Har potensial til å kunne gi høyeffektive fotovoltaiske celler kombinert med lite materialbruk. Forskning pågår blant annet på utformingen av nanotrådene. Dye-sensibiliserte solceller Har fordelen at de kan gjøres billige og dessuten fungere godt i svakt lys. Forskning pågår blant annet for å øke effektiviteten. Det forskes også på muligheten til å kombinere forskjellige solceller gjennom forskjellige lag for å øke effektiviteten, såkalte tandem-solceller. Lurer du på hva du bør tenke på før du investerer i et solcelleanlegg? Les mer om hva du bør ta i betraktning før du bestemmer deg. I denne artikkelen har FUSen hentet inspirasjon fra Energimyndighetens Solel-portal i Sverige med tillatelse. Teksten er fritt oversatt, bearbeidet og oppdatert i henhold til utviklingen og FUSens erfaringer i Norge. Originalartikkelen kan leses her: https://www.energimyndigheten.se/fornybart/solelportalen/lar-dig-mer-om-solceller/olika-typer-av-solceller/

Solcellepanelene lager strøm når det kommer lys. Men, hva skjer deretter? Hvor går strømmen? Her er en enkel og praktisk forklaring i 6 trinn. Solenergianlegg lager strøm når det er lys. 1 - Solenergien fanges opp i solcellepanelet og gir strøm Det første som skjer er at solcellene fanger opp fotonene i lyset og gjør de om til elektrisk spenning. Når det er lys så produseres energi, og jo mer lys desto bedre. Siden solcellepanelene er montert av fagfolk varer anlegget i mange 10-år fremover. Når solcellepanelet har laget spenning så går energien videre til inverteren. Inverter kalles på norsk vekselretter, og de to ordene benyttes om hverandre. 2 - Inverteren / vekselretteren omformer solstrøm og spenning Inverteren er tilkoblet både solcellepanelene og strømnettet i bygget. Oppgaven til invertere er å omforme strøm og spenning som kommer fra solcellepanelene slik at det passer til strømmen og spenningen i bygget. Likestrøm fra solcellepanelene blir til vekselstrøm ut på strømnettet i bygget. I næringsbygg med solcellepaneler på tak eller fasader så settes flere invertere sammen. Alle 16 inverterne i dette bildet leverer ren solenergi rett inn i bygget. 3 - tilkoplingstavle for solenergianlegg Etter at inverterne har omformet energien, leveres den inn i bygget og brukes. I enkle anlegg, som i hus, kan inverteren kobles til i et vanlig sikringsskap. I større anlegg så er installasjonen mer omfattende. Når solenergien er kommet inn i tavlen så er alt klart for å bruke energien. 4 - Forbruk av solenergi i bygg Inne i bygget har energien mange muligheter. Elektrisk energi er den mest høyverdige energien og kan benyttes til alle formål. Lys, motorer, PC, kaffetrakter, varme, kjøling - og alle andre forbruk. Energiforbruket i bygget, solinnstrålingen og energiflyten mellom bygget og nettet varierer. Derfor skal alt måles. Den energien som kjøpes fra eller selges til strømnettet påvirker strømregningen. 5 - måling av solenergi og energiforbruk Mellom strømnettet og bygget er det alltid en strømmåler. Den forteller hvor mye energi som til enhver tid går inn eller ut av bygget. I tillegg kan man ha flere målere for deler av bygget og for å få målt energiproduksjonen fra solcelleanlegget. Strømnettet i bygget henger sammen med resten av strømnettet utenfor. Samfunnet er avhengig av pålitelig energiforsyning. I Norge har vi høy leveringssikkerhet på energi, ettersom energibransjen har stått på i mange 10-år. Solenergi er nå en del av energibransjen. 6 - Solenergianlegg og strømnettet utenfor bygget Strømmen fra solcellepanelene er noen ganger større enn forbruket i bygget. Det skjer for eksempel om sommeren, når mange er på ferie, og strømforbruk i bygget er lavt. Når det er god sol og lite forbruk sendes overskuddsenergien inn i nettet. Man får betalt for strømmen som leveres, og det vil komme som en hyggelig Pluss på strømregningen. Kan eieren selge strøm til leietakere? Ja, med et solenergianlegg så leveres strømmen til leietakerne, og de betaler. Konkret, så gjøres det ved å øke husleien. Økningen beregnes i forhold til hvor mye energi som produseres. Kan man selge solenergi tilbake til nettet? Ja. Når solenergianlegget produserer mer strøm enn det forbrukes så selges strøm til nettet. Prisen er den samme som spotprisen på strøm i den timen. Oppgjøret kommer via din strømleverandør, og kommer i praksis som et fradrag på strømregningen. Er det et problem hvis man ikke utnytter all solenergien selv? Det er verken et teknisk eller et økonomisk problem. Teknisk, så leveres solenergien inn i strømnettet uten problemer. Man behøver ikke å lagre i batterier. Økonomisk, så blir solenergien solgt til nettet. Prisen er lik spotprisen på strøm. Forskjellen mellom å bruke egen strøm og å selge strøm forklares mer i denne bloggen. Solenergianlegg som varer lenge Gode solenergianlegg på tak og fasader skal vare lenge. Her kan du lese mer om den levetid som forventes for solcellepaneler. Tips for solenergi fra solcellepaneler Her er andre blogger som kan være interessante: 5 grunner til å velge solceller Les hvor mye solenergi du kan få fra taket Lær mer: Alt du behøver å vite

Solcellepaneler er et tiltak for miljø og mot energikostnader De stigende energikostnadene på næringseiendommer er blitt kartlagt. Konklusjon: Nå utgjør de 36% av alle felleskostnader. Det er konklusjonen i de 60 eiendommene som ble undersøkt av Newsec. Energikostnadene er også posten som økte mest i første halvår 2019. I gjennomsnitt, er energikostnadene i rapporten 141 kr/m2. Alle som er brukere og eiere av næringseiendom ønsker å jobbe ned kostnadene, og skape merverdi av sine eiendommer. En av de som jobber med å skape slik merverdi er Newsec. Fra dem kommer Basalerapporten. Når energikostnadene nå utgjør en så stor del, og i tillegg øker, så gir det bekymringer og også inspirasjon til å ta grep. Med inspirasjon kan man finne tiltak som bedrer situasjonen. En rekke tiltak er mulige, og noen eksempler er: Redusere energiforbruk ved å endre adferd: Brukerne i bygget kan påvirkes slik at de blir mer bevisste på hva som bruker energi, og endre sine vaner. Utfordringen er å få til slike endringer i praksis. Tekniske endringer i bygget: isolering, ventilasjon, vinduer og annet kan utbedres. Slike tiltak kan gi gode resultater når de gjøres riktig. Produsere egen energi: Varmepumper og solenergi gir gode resultater. Høye og økende energikostnader er en trend som forventes å fortsette. Husk at energikostnadene består av flere elementer, og ingen av dem kan forventes å synke. I rapporten er det totale datagrunnlaget fra 60 eiendommer, med et samlet areal på 350 000 m2. Man har fra dette grunnlaget analysert seg fram til en representativ oversikt over kostnadene. Konklusjonen er altså at energikostnadene er den største posten, og at mesteparten av økningene i felleskostnadene kan tilskrives energi. For eiere og leiere som ønsker å gjennomføre et umiddelbart tiltak for å redusere kostnadene er solenergi et av de grep som kan tas. Solenergi har også den fordelen at bygget blir en del av det grønne skiftet og er en del av løsningen. Solcellepanel og solenergianlegg med lang levetid er beste løsning Fordelene er mange: Solenergi fra solcellepaneler er et tiltak som gir umiddelbare resultater på energikostnadene, og resultatene er både forutsigbare og lett målbare. Energien som leveres fra tak eller fasade er en energi som man ikke behøver å kjøpe fra nettet. Solens stråler leveres gratis, og solstrålene gir elektrisk energi. For Eier er solenergi en investering som direkte reduserer strømkostnadene til bygget og øker verdsettelsen. Verdien av strømmen fra solenergianlegget er (minst) like høy som kostnaden for strømmen fra nettet. Eiere som fordeler strømkostnadene til leiere, kan legge inn solenergien på leiekostnaden på samme måte som strøm som kjøpes fra nettet. Når leieinntekten øker så øker også verdien på eiendommen. For Leier er det en goodwill-effekt både hos de ansatte som jobber i bygget og overfor kunder og samarbeidspartnere. Solcellepaneler og eiendommer er begge langsiktige investeringer. Solcellepaneler har en varig verdi ved å produsere ren og kortreist energi i mange år. Her kan du lese mer om hva du bør tenke på når du investerer. Husk: Gevinsten av å investere i solenergi anlegg vises på flere områder, i tillegg til økonomisk lønnsomhet. Solenergianlegg med solcellepaneler er i dag en enkel investering og kan bygges raskt. Lønnsomheten kan være minst like god som selve bygget. Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg? Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen

Her er sjekklisten du trenger for å vedlikeholde solenergianlegget og få det til å vare lenge. Et solcelleanlegg krever ikke mye, men du må ha ettersyn og forebygge eller rette opp feil. Husk: Hvis du ikke har en serviceavtale, må du selv følge godt med på anlegget. Les videre for å få en grundig gjennomgang av de seks viktigste punktene for forsvarlig og lønnsom drift av solenergianlegget. 1. Følg med på energiproduksjonen fra solcellene Når du investerer i et solcelleanlegg, følger det med en vekselretter som konverterer likespenningen fra solenergien til vekselstrøm. De aller fleste vekselrettere leveres med en egen app. Her kan du lese av dagens produksjon og den månedlige gjennomsnittsproduksjonen, og du kan sammenligne status med fjoråret. Hvis appen avgir varsler eller ikke viser energiproduksjonen, skal anlegget alltid kontrolleres. Det trenger ikke være dramatisk – det kan skyldes dårlig internettforbindelse, og uansett er variasjon i produksjonen normalt. Men det kan ha oppstått skader som vil utvikle seg og bli mer omfattende hvis du ikke tar grep raskt. Det er greit å vite at energiproduksjonen varierer like mye som været og jevner seg ut over tid. Her ser du noen eksempler på normal variasjon i produksjonen: Fra et år til det neste kan energiproduksjonen variere med opptil +/- 10%. I figuren nedenfor ser du variasjonen fra 2013–2023, og her er det +/- 7%. For én enkelt sommermåned (for eksempel juni i år til juni i fjor) kan variasjonen være på opptil +/- 20%. I vintermånedene kan variasjonen være enda større. Heldigvis er forventet produksjon i vintermånedene liten, derfor påvirkes ikke resultatet for hele året i særlig stor grad. 2. Se etter feil på solcellepanelene Solcelleanlegg er en robust teknologi. De har ingen bevegelige deler som må smøres, eller andre komponenter som slites ut. Skader kan likevel oppstå: Glass kan knuses, muligens fordi fugler slipper steiner. Snølast, ising, frost og fonn på tak kan også gi skader på rammer eller glass. Det er stort sett enkelt å sjekke tilstanden: Er alle solcellepanelene som før? Ser rammene og stativene ut som de skal? Ligger det fremmedobjekter på panelene som kan redusere produksjonen eller gi varmgang i solcellepanelet? Slike fremmedobjekter kan være begroing, søppel og til og med fuglereir. Antallet solceller som skades, er heldigvis svært lavt i forhold til de mange tusen som er installert. Hvert år kontrollerer vi mange anlegg og paneler, og vår erfaring er at de aller fleste solcellepaneler er feilfrie år etter år. Målinger i anlegg som FUSen har montert, viser at degraderingen av ytelsen fra solceller år for år er så lav som 0,1–0,2%. Så lav degradering er bedre enn vanlig, og bedre enn internasjonale målinger. Hvis solcellepaneler monteres på grønne tak med Sedum, må vedlikeholdet følges opp for å unngå situasjoner som dette. Når ting vokser og gror oppå solcellene, taper anlegget energi. Panelene kan dessuten skades. 3. Kontroller taket rundt solenergianlegget Et godt planlagt solenergianlegg bygget av fagfolk skal kunne vare like lenge som bygningen står. Hovedregelen er at behovet for vedlikehold på taket eller fasaden skal være som før anlegget kom. Solcellepaneler som er montert i stativer på tak, skal ikke kunne skade taket. Likevel: Ettersyn på taket og fasaden er like viktig som før. Noen eksempler på ting du bør gjøre for å kontrollere solenergianleggets grenseflater til bygget, er å undersøke om festepunkter på tak og fasader har fått skader se etter og eventuelt fjerne begroing i overgangen mellom tak og stativer kontrollere stativer som ligger fritt på taket, og sjekke at de ligger som før forsikre at ingen anleggsdeler beveger seg fra år til år. Når anlegget er montert på et tak hvor isolasjonen er myk, må du være ekstra nøye med inspeksjonen av begroing. Vann kan nemlig samle seg rundt stativet og gi gode vekstforhold. Mose og vekster som får utvikle seg, må fjernes raskt for at de ikke skal skade taktekkingen. Reparasjoner på tak med solcellepaneler krever en spesiell prosedyre. Solenergianlegg som er i drift og produserer energi må aldri frakobles uten at sikringene slås av først. Les også alltid gjennom sikkerhetsinstruksene før du kobler fra anlegget og begynner med reparasjoner. Hvis du må flytte eller demontere solcellepaneler for å komme til på taket, bør du alltid kontakte selskapet som har installert anlegget. Ta kontakt før arbeidet starter, og følg instruksjonene når arbeidet gjøres. Husk: Så fremt det er lys, og også ved skumring, er det høye spenninger på solcellepanelenedet høye spenninger i solcellepanelene. Ukyndig håndtering av høye spenninger kan medføre livsfare. 4. Sjekk at alle kabler og plugger til solcellepanelene er uten skader Kablene beregnet på solenergianlegg skal ha god kvalitet. De tåler alt av sollys/UV-stråling, kan ligge i bakken og er dobbeltisolerte. Hvis fagfolk har montert dem, er risikoen liten for at det oppstår problemer. Faren er at noe kan skade kablene utenfra. Hvis de ligger i press mot skarpe kanter, kan isolasjonen skades. Sjekk kabelføringene, spesielt der kablene ligger stramt bøyd. Kablene kan strekkes hvis deler av anlegget flytter på seg, som kan skje hvis snøen blir tung eller temperatursvingningene drar noe ut av stilling. Husk at temperaturen varierer mye i Norge: Variasjoner fra +50C i anlegget på en varm sommerdag og ned til -35C på en kald vinterdag er ikke uvanlig. Plugger og connectorer utviklet for solenergianlegg er robuste. Pluggene sitter godt fast, og det kreves spesialverktøy eller mye kraft for å få de fra hverandre. I tillegg er de vanntette. Under montering anbefaler vi at pluggene plasseres slik at de ikke risikerer å bli liggende i vann, som en ekstra sikkerhet. Ved inspeksjonen må du kontrollere at pluggene ikke har falt ned. 5. Følg med på vekselretteren Vekselretteren er en avansert enhet som kombinerer kraftelektronikk og styring. Den er i praksis vedlikeholdsfri og krever kun tiltak hvis det oppstår feil. Vekselretteren bør alltid være tilkoblet internett og kunne kommunisere ut. Når den er tilkoblet nettet, overvåkes den, slik at du får melding hvis noe feiler. I et anlegg uten overvåkning kan det ta mange måneder før en eventuell feil oppdages. Man bør forvente at en vekselretter må byttes ut løpet av anleggets levetid, og det er lurt å legge til rette for å oppdage feilen raskt når den skjer. En vekselretter har en forventet driftstid på 10–20 år – den er med andre ord lang, men ikke like lang som solcellepanelenes levetid. Når vi lager et business case for anlegg med solceller, legger vi inn at alle vekselrettere byttes ut i løpet av en driftstid på 30 år. Dette skal ikke nødvendigvis forstås bokstavelig, siden man bare bytter dem ut ved behov. Vekselretterne kan kobles til via plugger eller med kabel direkte inn. Kabler som går inn i vekselretterne, skal kun kontrolleres av fagfolk. Synlige plugger kan du kontrollere selv, men de skal ikke frakobles – det må du også overlate til fagfolk. Enhetene er som oftest plassert på gulvet, i taket eller hengende på en vegg. Da kan det være fristende å legge ting oppå, men vekselretterne må få henge i fred og ha fritt rom rundt seg, Luftingen må også være god, siden ytelsen justeres ned hvis den blir for varm for å unngå overoppheting. Riktig montering og god lufting rundt er med andre ord viktig, særlig på de beste soldagene. 6. Sørg for korrekt skilting i solenergianlegget Solenergianlegg skal være forskriftsmessig skiltet for å sikre liv og helse og forhindre skader. Disse må du huske å skilte for: brannvesenet, så de kan sikre liv og verdier på en god måte alle som ferdes på bygget, spesielt de som sørger for drift og vedlikehold elektromontører og andre som skal gjøre arbeider på elektrisk anlegg Eksempler på viktige steder der du må huske å skilte ordentlig, er: elektrohovedtavle underfordelinger hvor vekselretteren er tilkoblet adkomst til tak ved brannmeldere og der brannvesenet skal møte Personskader på grunn av solenergianlegg er unødvendig. Godt bygde anlegg er sikre både under normal drift, i feilsituasjoner og i ekstremsituasjoner som ved brann. Må jeg vedlikeholde anlegget om vinteren? Energiproduksjonen varierer med årstidene, og på vinteren er det lite eller ingen produksjon på anlegget. Det kan likevel være lurt å ta en titt for å se at alt er som det skal også vinterstid. Husk å ikke gå på panelene selv om du ikke ser dem! Det lønner seg som regel ikke å måke vekk snøene for å få produsert energi. Årsaken er at i de mørkeste vintermånedene desember og januar er produksjonen på sitt laveste uansett om taket er dekket av snø eler ikke. Det er med andre ord lite energiproduksjon å vinne på å måke. Når snøen smelter, er panelene klare til å produsere mer og ren energi. Hvis du ønsker deg solenergi om vinteren, bør vurdere paneler på fasaden. Hva er driftsutgiftene for solceller og solcellepanel? Solen skinner gratis og ingen av delene på anlegget trenger smøring, olje eller noe annet. I normal drift er det med andre ord ingen direkte driftskostnader for solceller. I et business case bør du likevel sette av midler i budsjettet til kostnader til overvåkning og eventuelle feil som oppstår. Et godt anlegg skal klare seg med 0,5–1% av investeringskosten som avsetning. Husk at investeringskostnadene for solceller er sterkt redusert sammenliknet med tidligere. Prosentsatsen er dermed høyere enn før, selv om beløpene er i samme størrelse. Driftsutgiftene blir lavest når anlegget med solcellepanelene, kablene, og vekselretterne bygges for å vedlikeholdes på en enkel måte. Gode komponenter fra kjente leverandører og erfarne personer som prosjekterer, er viktig for å unngå trøbbel med solceller. Færrest mulig komponenter og minst mulig elektronikk ute i anlegget er med på å holde servicekostnadene nede og ytelsen høy. Hvis det er mulig, bør du med andre ord unngå komponenter som optimizere og DC-brytere, som dessverre er kilder til problemer og usikkerhet snarere enn ytelse og sikkerhet. Trenger jeg en serviceavtale for solenergianlegget? En serviceavtale kan sikre god oppetid og kortest mulig tidsbruk når feil skal repareres. Det finnes avtaler på flere nivåer – fra en enkel fjernovervåkning og til energigarantier med inspeksjoner. En fagmessig overvåkning inneholder jevnlig kontroll av systemet, for å vite at det produserer optimalt. I tillegg kan du bli varslet dersom det er noe som virker uvanlig, for eksempel hvis to seksjoner av taket uten grunn produserer mer ulikt enn forventet. En premiumserviceavtale inneholder også visuell inspeksjon med IR-kamera for å se at alle cellene i solcellepanelet oppfører seg normalt. Her kan du laste ned en gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

I Norge har vi lang tradisjon for å bygge i treverk. Trefasader i kombinasjon med ren solenergi skaper fremtidsrettede næringsbygg og boliger. Les videre og bli inspirert! Etter noen år i skyggen, blir treverk nå mer og mer populært igjen til både næringsbygg og boligkomplekser. I Brumunddal demonstrerer blant annet verdens høyeste trehus at mulighetene er mange. Trebygninger er dessuten miljøvennlige og viktige for det grønne skiftet. Solcellepaneler på fasaden gir god energiproduksjon, og det gir en tydeligere miljøprofil til et allerede bærekraftig trebygg. Her har vi samlet noen eksempler fra våre prosjekter som kan gi deg inspirasjon til trekledningen på bygget ditt. Spar Snarøya – solceller på fasaden til kjedens første miljøbutikk Da butikkjeden Spar bygget sin første miljøbutikk i 2018, ønsket de seg solcellepaneler på fasaden for å produsere energi blant annet til butikkens LED-belysning. Panelene er montert med skjult innfesting i en mosaikk av plater i ulik størrelse. Samspillet med naturlig tre i fasaden og refleksjon av himmel og grønne trær i området gir et unikt uttrykk. Haugerud i Oslo – gamle boliger ble nye med integrerte solcellepaneler Haugerudsenteret 17–19 er et boligkompleks utviklet av Boligbygg sammen med blant annet Lindal Entreprenør og Filter Arkitekter. Prosjektet gikk ut på å oppgradere eksisterende boliger ved hjelp av nye vegger med bedre isolasjon. Integrert er også et solenergianlegg på totalt 4,5 kWp, med solcellepaneler montert direkte på fasaden. Verksbyen i Fredrikstad – ren energi overalt Verksbyen i Fredsrikstad er en ny, grønn bydel som drives av solenergi. Prosjektet inngår i Future Living-konseptet til vår partner Arca Nova-gruppen, som har bidratt til en ny standard for hva som kan gjøres og bygges. I Verksbyen finner du solceller både på flate tak, skrå tak og vegger, og bydelen består av 1500 nye boliger. Her kan du lese mer om Future Living og Verksbyen. Ulsholtveien 31 i Oslo – arkitektenes favoritt med solceller Den ideelle stiftelsen Betanien Oslo bygde i 2017 dette boligkomplekset sammen med innovasjonsprogrammet FutureBuilt. Ulholtsveien 31 på Furuset i Oslo er et sosialt boligprosjekt med førstehjemsboliger, og har totalt 72 kvadratmeter solpaneler på tak og 44 kvadratmeter på fasader. Totalt utgjør dette en effekt på 20 kWp. Førstehjemsboligene på Furuset vant Arkitekturprisen i 2017. Kiwi Elverum – miljøbutikk i trebyen med solenergi på tak og vegg Miljøbutikken Kiwi Fjeldset i trebyen Elverum har en installert effekt på totalt 94 kWp, og har også et energilager for å lagre overskuddsstrøm som kan brukes på natten om sommeren. Anlegget er fra 2016 og har 700 kvadratmeter solceller på tak og fasade. Plusshuset i Randaberg – produserer mer energi enn det forbruker Her er en kreativ variant! Familien Kolshus fikk bygget et plusshus der fasadene mot sørøst og sørvest er dekket av 60 kvadratmeter med solcellepaneler. Les den helt spesielle historien bak i Teknisk Ukeblad. Bygget ble ferdigstilt i 2016 og er utrolig nok inspirert av bobildesign. God, gammeldags norsk byggetradisjon gir et utmerket utgangspunkt for solcelleanlegg. Hvis du vil skape et miljøvennlig bygg som produserer energi, bør du vurdere solcellepaneler på trekledningen din. Her kan du lese mer om fordelene ved å montere solcellepaneler på fasaden.

Det er ofte de to første spørsmålene om solenergi en kommende solenergi-produsent stiller seg. Les videre, så får du svaret. Utviklingen innen solenergi har gått lynraskt. Kostnadene er en brøkdel av hva de var, og infrastrukturen rundt teknologien er moden. Likevel er det noen næringsbygg som egner seg bedre for solcellepaneler enn andre. Her kan du laste ned en sjekkliste som gir deg gode pekepinner på beregning og finansiering av solenergianlegg. Slik regner du ut solenergi per år Tilbake til de grunnleggende spørsmålene: Hvor mye energi kan jeg få og hvordan finansierer jeg anlegget? Det er i all hovedsak tre spørsmål du må stille deg for å gjennomføre en beregning, vist i de tre første rutene her: Hvordan regner du ut dette i praksis? Her får du et eksempel basert på et tenkt bygg i østlandsområdet: eksempel forklaring Størrelse på taket 5 000 m2 Størrelsen på taket ditt er en av de viktigste rammefaktorene for både kostnad og gevinst. Er du usikker på hvor stort areal taket ditt har? Kart.finn.no eller google-maps kan være et godt sted å starte. Areal som kan bygges på 60% = 3 000 m2 Det er ikke nødvendigvis slik at hele taket kan utnyttes. Skygger fra andre takinstallasjoner som gesimser, oppsluk og brannskiller spiser av det utnyttbare arealet. Det finnes også enkelte krav til avstand til enkelte installasjoner av hensyn til vindbelastning og brann. Fallgruve: Her er det mange som overvurderer utnyttelsesgraden. Vær nøktern.. ASKO Vestbys installasjon gir deg et godt inntrykk av dimensjoner og utnyttelsesgrad. Se satellittbilde av taket deres her. Geografiske forhold 140 kWh/m2 Ytelsen varierer med regionene og de lokale forhold. Her er anslag: Ytre Oslofjord og solkysten: 140-160 kWh/m2 Stor-Oslo: 130-150 kWh/m2 Indre Østlandet 120-140 kWh/m2 Hedmark, Telemark og Oppland 110-140 kWh/m2 Vestland 110-140 kWh/m2 Midt-Norge 100-130 kWh/m2 Nordland 90-120 kWh/m2 Finnmark og Troms 80-110 kWh/m2 Disse tallene gjelder for tak som har relativt gode solforhold. Solenergi per år 420 000 kWh/år Montert effekt og spesifikk ytelse multipliseres for å finne energiproduksjonen, 3000 x 140 = 420 000 . Tallet er et grovestimat, men gir en pekepinn på hva du kan oppnå. Estimert kostnad per kvadratmeter 1 750 kr per m2 solcelleanlegg Når solcelleanlegg på flate takha en kvadratmeterpris på ca. 1 500 - 2000 kr. Husk: Kompliserte bygg, bygg i tettbygd område/by, små tak og fasader koster mer. Estimert kostnad for anlegget 5 ,25Mill Kostnadene varierer fra bygg til bygg, og det er vanskelig å gi et anslag som gjelder overalt. Dette er derfor grovt regnet. Tilknytningen av anlegget til bygget (AC-tilkoplingen) varierer, som igjen kan øke kostnadene – spesielt for eldre bygg. Med 1 750 kroner per m2 blir kostnaden ca. 5,25 mill. Investerings-kostnad per kilowattime for solstrøm 42 øre per kWh Beregningen er som følger: Investering: 5,25 Mill Energiproduksjon: 420 000 kWt/år Driftstid: 30 år Pris per kilowattime: 42 øre/kWt (5 250 000/(420 000 x 30)=0,42) Husk: Energien som leveres fra solen, koster ingenting, men du må forvente et normalt ettersyn på tak og utstyr underveis. Kostnadene for ettersyn varierer naturlig nok med anlegget. Du må forvente å bytte noe av elektronikken i løpet av 30 år. Totalt sett er reinvesteringer og driftskostnader over 30 år ofte estimert til 20–30 % av investeringen, mens problemanlegg kan koste mye mer. Husk: Kvaliteten i prosjekteringen og byggingen avgjør driftskostnadene. Viktig: Husk også å sammenlikne med riktig pris når du vurderer kostnadene. Kostnaden for solenergi må sammenliknes med strømpris + avgifter + nettleie. Les mer om kostnader her. Øvrige kostnadsfaktorer Taket Sted Elektrisk anlegg Utstyr Hindringer på taket, for eksempel sluk og ventilasjon, påvirker prosjektering og bygging. Flate tak med god plass er de enkleste å bygge anlegg på. Normalt trenger du taksikring, trappetårn, stillas og kran. Husk: Ta hensyn til lokale forhold som snølast og vindlast. Høye bygg er mer utsatt for vind. Noen bygg må oppgradere det elektriske anlegget. Det finnes flere typer paneler, vekselrettere og monteringssystemer i alle prisklasser. Paneler med høyest ytelse fra solide leverandører koster gjerne mer. Kontakt oss, så finner vi riktig løsning for deg sammen. Husk at denne beregningen er noe forenklet og blir et estimat. Kribler du etter å sette i gang? Da kan Startskudd være noe for deg. Les våre tips om Startskudd for bærekraft.

Driver du et fryse og kjøleanlegg så vet du av erfaring at dette krever mye energi. Alle bygg som skal ha kjøl eller frys krever mye mer energi om sommeren enn om vinteren. Dette passer utmerket sammen med solenergi. Solceller produserer mer energi jo mer sol det er, og solenergi fra solcellepaneler den perfekte energiløsningen for slike anlegg! Jeg viser her et eksempel fra en av mine kunder. Solenergianlegget er montert på flatt tak, og leverer ren energi om sommeren. Eksemplet er fra uke 28 i 2018. Temperaturen ute varierte mellom 25° og 30°. Denne temperaturforskjellen gir en stor variasjon i energibehovet, med en topp på ca. 700kW. Se her - Med et slikt energiforbruk ønsker man å gjøre noe. Fortvil ikke - det fine er at når det er varmt ute så er det mye sol. Sommeren 2018 er et perfekt eksempel på at ved å utnytte solenergien så kan det være store penger å spare! Solcellepaneler kjøler bygg Figuren under viser hvordan det samme anlegget får sin energitilførsel. For på dette anlegget investerte man i solceller på taket våren 2018 og vips så var store deler av energibehovet erstattet av egenprodusert fornybar energi. Grafen viser at effekttoppen for importert kraft fra nettet nå redusert til 370kW, i stedet for de 700kW som det hadde vært uten solenergi fra solceller. Solenergi lager is til fryselager All energien som solcellene på taket produserer leveres direkte inn i kjøleaggregatene. Slik kan kortreist energi som lager is i bygget være ekte smart nærstrøm. Husk: Investering i solceller og solcellepaneler er lønnsomt på flere måter. Økonomien i slike anlegg gir bedre rente enn penger i banken, og du kan lese mer her. I tillegg er solenergi en ren og miljøvennlig energi, les mer om det her. En Truck på kjølelager kan kjøre på solenergi For de som kjører elektrisk truck er det ekstra moro å vite at trucken kjører på solenergi. Solcellepaneler på tak og fasader er et miljø- og klimatiltak som er lett tilgjengelig. Hvorfor ikke ta steget i dag? Det er sjeldent man kan investere i et teknisk anlegg, som krever minimalt med vedlikehold, som har en levetid like lang som bygget og som i tillegg gir en stabil årlig inntekt. Solceller på tak leverer som de skal Norske erfaringer med solenergi fra solcellepaneler er gode. Sitat fra Lars Erik Olsen, Teknisk Sjef i ASKO BYGG VESTBY : "Produksjonen fra solcellene på taket er på sitt beste når vi trenger det som mest - passer perfekt med forbruket vårt som er høyest på sommeren." Solcellene hos ASKO BYGG VESTBY (ASKO ØST, ASKO SENTRALLAGER og ASKO SENTRALLAGER KJØL) er Nordens største solenergianlegg på tak. FUSen har levert hele solenergianlegget, og utbyggingen har blitt gjennomført i perioden 2014-18. Solceller kan være din beste investering i 2019: Installasjonen er bærekraftig, lønnsom og bygger opp om bedriftens samfunnsansvar. Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen

Gode nyheter om solenergi! 29% vekst i installert effekt i 2018 i forhold til i 2017. Nå har markedet i Norge hatt nok et rekordår. I Norge er de mange pionerer som går foran, og nå bidrar også solenergi mer og mer i det grønne skiftet. Ingen tvil -- Solenergi-montører, og alle som deltar i det grønne skiftet, trives aller best på jobben. Utviklingen fra 2015 viser nærmest en solenergi-eksplosjon i Norge. Til tross for rekordvekst i 2016 og 2017 har veksten fortsatt i 2018. Her er pressemeldingen. En rapport utgitt i 2018 dokumenterte at i 2017 ble 18 MWp med solcellepaneler installert. Nå er altså volumet økt videre til 23MWp. til sammen er nå 68 MWp blitt installert i Norge. Last ned rapport om Solenergi i Norge Det siste året har en rekke artikler satt fokus på at solenergi er en god løsning også i Norge (link til Aftenposten). Den solrike sommeren med god energiproduksjon og samtidig høye energipriser har gjort sitt til interessen. Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen

Nå er det mulig å sende strøm inn i solceller for å smelte snøen som legger seg på panelene. Det kan lønne seg. Stadig mer av verdens strømforbruk kommer fra solceller. Også i Norge har bruken av solcelleenergi økt, særlig på kommersielle bygg med flate tak. Norge har mer enn nok sol til at solceller lønner seg, selv om det naturlig nok er mindre produksjon om vinteren. Tidligere har vinterdvalen vært ekstra betydelig for flate tak som lett dekkes av snø – men slik er det ikke lenger. Tvert imot: Takket være ny teknologi kan kombinasjonen av snø og solcelleanlegg bli en fordel. Les videre for å finne ut hvordan. Solcellepaneler dekket av snø kan erstatte snømåking Mange norske tak må måkes ved høy snølast for å unngå kollaps. Tidligere unngikk man å installere solcelleanlegg på slike tak fordi panelene gjorde det vanskelig å måke. Nå er forholdene snudd på hodet: Ny teknologi gjør det mulig å sende strøm gjennom solcellene, smelte snøen og på den måten erstatte dyr, manuell snømåking. Slik øker solcellepaneler også sikkerheten, siden de gjør det lettere å unngå snølastproblemene. Denne teknologien heter WeightWatcher og er utviklet av det norske selskapet Innos AS. Enkelt fortalt gjør teknologien at motstand i solcellene gjør dem varme, smelter snøen og dermed tar måkejobben for deg. Innos har smeltet rundt to kilo snø per time per kvadratmeter på det kommersielle solcelleanlegget hos ASKO Norge på Kalbakken. Dette tilsvarer rundt to centimeter nysnø i timen. Hvor raskt snøen smelter, er imidlertid veldig avhengig av lufttemperatur, vind og snøtype. Naturlig nok vil det kreve mye mer energi å smelte snø i ti minusgrader. Universitetet i Oslo og IFE har også testet WeightWatcher-teknologien i laboratorium. Resultatene bekrefter at temperaturen til solcellepanelene blir høy nok til å smelte snø når lufttemperaturen ikke er altfor lav. Solcellepanelene som da benyttes, er sertifisert for smelting. Gjennom de to vintersesongene teknologien har vært testet i praksis, er det ikke avdekket skader på modulene i forsøkene. Innos gir normale garantier for solcellepaneler som tar i bruk WeightWatchers. Betyr det at snøsmeltingen blir helt gratis? Ja, det kan bety at dette innebærer gratis snømåking – det vil si at den økte produksjon på solcelleanlegget kan betale tilbake energien og kostnaden som følge av snøsmeltingen. Det avhenger naturligvis av noen faktorer. Ser man bare på tilbakebetalingstid i form av energi, vil denne generelt være kort – særlig fra mars og utover våren. De nøyaktige tallene avhenger av forholdene under og etter smelting. Hvis man smelter snø i desember, vil det i utgangspunktet kreve mange av de lysfattige desemberdagene å tjene inn. Likevel: Det er sannsynlig at en smelting i desember vil redusere den totale snømengden på solcellene og føre til at de blir snøfrie tidligere på våren. Da kan man totalt sett vinne energi på å smelte bort snø fra modulene. La oss ta et nærmere blikk på økonomien: De fleste store strømkunder betaler ikke bare for strøm, men også for hvor mye strøm de tar ut på en gang, altså effekten. Prisen på effekt beregnes ut fra den høyeste målte effekten i løpet av en kalendermåned ganget med netteierens effektpris. Hvis smeltingen gir den høyeste effekttoppen i løpet av måneden, vil dette føre til en betydelig økning i smeltekostnad. Da vil smeltingen være ulønnsom. Økonomisk sett er det derfor gunstig å legge smeltingen til tidspunkter der det ellers er lite forbruk på bygget. Her er et eksempel fra en av Innos' egne tester: En snøsmelting som ble gjort på Kalbakken i mars 2018, hadde ifølge Innos en energitilbakebetalingstid på 2,5 dager. Smeltingen ble gjort på en lørdag, som vanligvis har mindre aktivitet og dermed lavere forbruk. På den måten unngikk de at smeltingen økte den høyeste månedlige effekten, og tilbakebetalingstiden kunne bli såpass lav. Selv om dette er én enkelt test, indikerer den at det er mulig å tjene inn kostnadene for snøsmelting ved smart kontroll av systemet. Snøsmelting og snørydding forebygger mot overvekt på taket En mulig lønnsom taktikk kan være å gjennomføre forebyggende smelting – altså flere mindre smeltinger etter hvert som snøen faller. Forebyggende smelting vil også holde den gjennomsnittlige vektbelastningen på taket på et lavere nivå gjennom vinteren, og dermed gi større reservelast ved plutselige store snøfall. Solceller på taket kan med andre ord gi deg to ulike fordeler fordelt på forskjellige årstider: På våren, sommeren og høsten får du grønn, kortreist og rimelig strømproduksjon. På vinteren får du effektiv og lønnsom snørydding. Dette er en bearbeidet og oppdatert versjon av en artikkel skrevet av Mari Øgaard og Bjørn Brevig Aarseth, som er forskere ved Universitetet i Oslo, og Josefine Selj, som er forsker ved Institutt for energiteknikk (IFE). Les også: Hvorfor bruke solceller i Norge når vi har så mye annen fornybar energi? Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Bruk solenergi og solcellepaneler for å få bedre energimerke Når bygget har solcellepaneler og bruker solenergi så blir energistandarden på bygget bedre. Her kan du lese mer om hvordan solceller bidrar. Solcellepaneler på flate tak, skrå tak og fasader bidrar alle til kortreist energi og gjør bygget bedre. Solenergi er ikke bare et teknologisk fremskritt, men en nøkkel til å skape bærekraftige og fremtidsrettede bygninger. Alle eiere av bygninger bør se på solen som en alliert i kampen for en grønnere fremtid! Energimerking og miljøsertifiseringer av næringsbygg med solcellepaneler Vi opplever en positiv miljøtrend i eiendomsmarkedet der energieffektivisering og miljøsertifisering av eiendommer er blitt populært. Energimerking er obligatorisk for nybygg, og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg, men uten krav om å oppnå en spesiell karakter. Likevel velger mange eiendomsbesittere å bygge eller oppgradere med mål om høyest oppnåelig karakterer i sertifiseringer eller energimerking. En sertifisering og en bra energikarakter kan bli lønnsom og spare eier for mange titusen kroner i året. Ønsker du å være med på utviklingen eller forstå hva som kreves? Her gir vi deg en rask innføring i energimerking og miljøsertifisering av næringsbygg og hvilke tiltak som kan bidra til en lønnsom sertifisering. Energimerkeordningen for bygninger Energimerkeordningen for bygninger trådte i kraft 1. januar 2010. Energimerking er obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg. Alle yrkesbygg over 1000 m2 skal til enhver tid være energimerket. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Energimerket viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. Energimerket har en skala fra A til G, der A er best. Hvem kan energimerke bygg med solcellepaneler? Næringsbygg skal energimerkes av en ekspert som fyller myndighetenes kompetansekrav. Energiattesten er gyldig i 10 år og skal offentliggjøres i forbindelse med kjøp, salg eller utleie. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har satt kravene til energimerking, mens Enova har driftsansvaret for ordningen. Hva viser energiattesten? Som en del av energiattesten får du også en liste med forbedringstiltak som kan bidra til at næringsbygget blir mer energieffektivt og dermed spare penger. Det vil være lurt å gjøre tiltak i forbindelse med oppussing og rehabilitering fordi ekstrakostnaden ved å bygge inn en god energistandard da kan være lav. Tiltak som kan være aktuelle: Bygningsmessige tiltak, for eksempel bedre isolasjon i vinduer/vegger og installasjon av automatikkanlegg (SD-anlegg) Tiltak på sanitæranlegg Tiltak på luftbehandlingsanlegg, for eksempel balansert ventilasjon med varmegjenvinning Tiltak på elektriske anlegg, for eksempel solcelleanlegg og smart styring Tiltak på varmeanlegg, for eksempel installasjon av varmepumpe eller solvarmeanlegg Skalaen går fra A til G, og er laget slik at en bygning som er bygget etter minimumskravene i tekniske byggeforskrifter fra 2010, og ikke benytter solenergi eller varmepumpe til oppvarming, normalt vil oppnå karakteren C. For eksempel må et kontorbygg ha et energibehov lavere enn eller likt 145 kWh pr. kvm for å få en C. For å få en B må bygningen ha en høyere energistandard, noe som betyr installasjon av varmepumpe eller solenergi til oppvarming og/eller bedre isolasjon og vinduer enn kravene i byggeforskriftene. For å få energikarakter A må normalt alle disse tiltakene være gjennomført. Miljøsertifisering Ifølge SSB står bygg og anleggsvirksomhet for 20% av forbruket av elektrisk kraft. Byggebransjen er også ansvarlig for 25% av alt avfall som bli produsert. Næringseiendommer og byggebransjen har en stor mulighet til å redusere avfall og strømforbruk og dermed redusere CO2 fotavtrykket sitt. Det finnes en rekke forskjellige miljøsertifiseringer for å hjelpe byggherrer og totalentreprenører med å redusere avfall, miljøstoffer og energibruk, både i eksisterende næringsbygg og ved etablering av nybygg. De ulike sertifiseringene har noe ulikt fokus, fra lavt forbruk av energi og vann, lavt CO2 utslipp og sortering/gjenbruk av avfall til arbeidsmiljø, styringsprosesser og materialforbruk. Her er en liste over noen av de vanligste: Miljøfyrtårn Svanemerket ISO-sertifiseringer/standarder BREEAM Krav om sertifiseringer knyttet til miljø og bærekraft blir bare flere, og i mange anbudskonkurranser er sertifiseringer en forutsetning for å delta. En sertifisering kan derfor være et konkurransefortrinn, både overfor kunder og aktuelle samarbeidspartnere. BREEAM sertifisering og solenergi BREEAM er verdens eldste og Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger lansert i 1990 av BRE i England. Grønn Byggallianse har gjennom BREEAM-NOR tilpasset BREEAM til norske forhold. BREEAM-NOR er et frivillig miljøsertifiserings-verktøy utarbeidet i samarbeid med representanter fra den norske byggenæringen. BREEAM-NOR kan benyttes på nybygg eller rehabiliteringsprosjekter innen bygningskategoriene industri, varehandel, kontor, utdanning og bolig. Det er også mulig å BREEAM sertifisere eksisterende bygg i drift gjennom BREEAM In-Use eller sertifisering av områder gjennom BREEAM Communities. Det er kun lisensierte BREEAM-NOR revisorer som kan registrere BREEAM-NOR prosjekter hos Grønn Byggallianse. Bruk av solenergi inngår ofte for å oppnå en BREEAM sertifisering. Bruk av solenergi gir: Et miljøvennlig bygg som produserer egen fornybar energi Bedre energikarakter og energifarge i energimerkeordningen Poeng i BREEAM-NOR Lavere energiutgifter over solcelleanleggets levetid Et BREEAM sertifisert bygg kan bidra til Investor ser sertifisering som et kvalitetsstempel for bygget Høyere markedsverdi for bygget Høyere leieinntekter Lavere driftskostnader Økt brukertilfredshet Redusert finansiell risiko Oppsummert: Gevinst på miljø gir også gevinst på økonomi for eiendommen. Støtteordninger for energimerking eller miljøsertifiseringer Enova har tilbud som gjør det lettere for norske bedrifter og offentlige virksomheter å skape livskraftig forandring og har støtteordninger som kan støtte oppom miljøsertifisering av ditt bygg. Se her for mer informasjon. Noen kommuner har også støtteordninger i forbindelse med sertifisering. Ta kontakt med din kommune for å sjekke hva som gjelder. Miljøsertifisering og rett energimerking hever verdien på bygget ditt Alle energimerkinger og miljøsertifiseringer bidrar til en stor felles miljøgevinst. Miljøtiltak som gjøres på rett måte vil også kunne bidra til at utgifter på bygget går ned samtidig som den totale verdien på bygget stiger. Bli med på miljøtrenden du også og skap miljøverdier for samfunnet og deg selv! Solcellepaneler er enkelt å kjøpe, enkelt å bruke og en god investering for deg og klima.

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Ruben Dahl Hansen, konsernleder i Arca Nova Gruppen. I Arca Nova har vi tatt et ambisiøst valg om å gå i teten for samfunnsansvarlig og framtidsrettet boligbygging med Norges mest innovative boligprosjekt, den nye bydelen Verksbyen i Fredrikstad. Som følge av dette har vi utviklet Future Living konseptet i samarbeid med et knippe svært innovative selskaper. Bransjeledende selskaper, som setter sammen unik kunnskap og kompetanse, og som har høy grad av innovasjon og gjennomføringsevne innenfor det grønne og tekniske skiftet vi står ovenfor. Future Living er neste generasjon boligstandard - tilgjengelig i dag. Kort oppsummert benytter Future Living boligene solenergi for strøm og oppvarming, smarthusteknologi for et enklere liv (og snart effektutjevning av strømforbruket), passivhusstandard for å minimere varmetap og miljø- og vedlikeholdsvennlige materialer. En av våre viktigste partnere i dette arbeidet er FUSen. Verksbyen, den nye, smarte og grønne bydelen i Fredrikstad skal bygges ut med opp mot 1500 nye boliger som alle vil utvikles med Future Living. Her vil energien fra solen, kombinert med plusshusstandarden sørge for at boligene produserer mer energi i løpet av et år enn de bruker, og med det oppnår boligene plusshusstandard. For å utnytte energien fra solen maksimalt har vi solfangere som produserer termisk varme for varmtvann og oppvarming i kombinasjon med borehull og varmepumper. Prosjektet Verksbyen markedsføres via sosiale medier, og vi opplever stor interesse for de nye boligene. Byggingen av de første 200 boligene er igangsatt, og de første boligene er allerede overlevert. Plussenergi og valg av materialer, gjør at de som flytter inn i de nye boligene får vesentlig lavere årlige bokostnader sett oppimot tradisjonelle nyboliger bygd etter gjeldende byggeforskrifter. Det at kundene sparer mange tusen kroner hver år, gjør at unge personer i etableringsfasen som kjøper en ny Future Living bolig av oss i Arca Nova, nå får større betjeningsevne for sine lån gjennom besparelser i bokostnader, og nå lettere får lån og lettere kommer inn i boligmarkedet. Banker vi samarbeider med skiller nå mellom om boligkjøperen og låntakeren kjøper en ny Future Living bolig med solenergi og passivhusstandard, kontra en tradisjonell bolig. Selv om vi i Arca Nova har forholdsvis lang erfaring med å bygge boliger, var det et stort steg å begynne med Future Living. Derfor har det vært svært viktig å finne gode samarbeidspartnere med ekspertise og gjennomføringsevne for å gi oss den nødvendige tryggheten vi trenger for å gjøre et slikt løft. Solcelleanlegg er en stor investering, men med økende strømkostnader og solide løsninger fra FUSen hentes investeringen inn gjennom lavere bokostnader. Vi er overbevist om at solceller er en viktig del av fremtidens bolig. Les mer om Arca Nova og Future Living på deres blogg. 5 grunner til å velge solenergi og solceller

Gode nyheter om solenergi: I 2018 økte importen av solcellepaneler med 20%. Det kommer på toppen av sterk vekst også i 2016 og 2017. Importen tilsvarer at omtrent 150 000 kvadratmeter med tak og fasader fikk solcellepaneler montert. Ingen tvil -- Solenergi-montører, og alle som deltar i det grønne skiftet, trives aller best på jobben. Utviklingen fra 2015 viser nærmest en solenergi-eksplosjon i Norge. Til tross for rekordvekst i 2016 og 2017 har veksten fortsatt i 2018. En rapport utgitt i 2018 dokumenterte at i 2017 ble 18 MWp med solcellepaneler installert. Last ned rapport om Solenergi i Norge Det siste året har en rekke artikler satt fokus på at solenergi er en god løsning også i Norge (link til Aftenposten). Den solrike sommeren med god energiproduksjon og samtidig høye energipriser har gjort sitt til interessen. Fakta om solenergi-veksten I hele verden leveres og monteres nå solcellepaneler i rekordfart. Farten er nå så høy at man kan komme fra Oslo og helt til Milano på bare 24 timer, hvis man legger solcellepanelene etter hverandre i samme fart som de monteres. De siste årene har bruken solenergi-teknologien hatt en rask vekst også i Norge. Før var det hytteanlegg som dominerte mens nå har anlegg på vanlige hus og næringsbygg tatt helt over. Utviklingen er gledelig og viser at flere og flere blir med i det grønne skiftet. Økende strømpriser gjør også sitt til at flere og flere i Norge ser verdien av å produsere sin egen strøm. Nå er det blitt lønnsomt, både for privatkunder og for bedrifter, å montere solenergi på sine egne tak. Noen av anleggene er store og er et imponere syn, synlige også fra satellitt og på google. Her et eksempel fra Solenergi montering på Tiller/Trondheim For de som vil lære mer: Solenergi er et godt alternativ for mange. Her er 5 gode argumenter. Alle som ønsker å lære mer om solenergi kan finne mer informasjon her. Solcellepaneler er enkelt å kjøpe, enkelt å bruke og en god investering for deg og klima. Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen

Etter sommeren 2018 er solcelleeiere godt fornøyd med investeringen. Rekordmange soldager har økt produksjonen med 10-20% fra året før. Samtidig har en tørr sommer ført til høye strømpriser. Dette året har det vært virkelig inntektsbringende å produsere sin egen energi. Det er ikke bare det det å være strømprodusent til eget forbruk som gjør solceller interessant, her 5 grunner til å velge solenergi: 1. Kortreist energi Solkraftverk gir kortreist og fornybar strøm uten inngrep i naturen. I Norge produseres det meste av energien fra vannkraftverk. Ved overskudd blir kraften eksportert til våre naboland og ved behov så importerer vi kraft. Bruk kortreist ren energi først, på denne måten unngår man tap i nettet og Norge kan hjelpe resten av Europa med å få ned CO2 utslippet. 2. Teknologi + miljø = sant Solceller skaper bevissthet. Bevissthet om at teknologi og miljø hører sammen. Det er dette som er fremtiden. Teknologi utvikler seg og blir stadig en større del av livet til folk, samtidig som folk blir mer bevisst på miljø, CO2 utslipp og sitt eget forbruk. Det finnes mange apper som gjør at man kan følge med på eget forbruk og ikke minst egen produksjon. Solcellepaneler på tak eller fasade gjør det synlig for andre at du som privatperson eller bedrift tenker på miljøet og bidrar til utvikling. Les også: Hva er verdien av å montere solceller på bygg i Norge? 3. Kald sol i Norge Sola skinner mye i Norge også. Om sommeren er det sol nesten hele døgnet og solcellene produserer energi så lenge de får lys. Dersom snø dekker panelene produserer de selvfølgelig lite eller ingenting, men høsten og våren kan være fine årstider for solproduksjon. Det er nemlig slik at energiproduksjonen øker når temperaturen synker. Sørvendt fasade egner seg godt for norske forhold og produserer bra om vinteren så lenge det er dagslys. Her kan du lese mer om temaet, Fungerer solcellepaneler godt i Norge? 4. Energikrav og energisertifisering Solcellepanel på tak eller fasade kan være viktig for at næringsbygg skal oppnå ønsket energistandard. Stadig flere bygg har et mål om å være nullhus, plusshus eller BREEAM-sertifisert. For å oppfylle miljøkrav er solceller en rask og effektiv vei til målet og som krever lite vedlikehold og har lang levetid. Med BIPV, bygningsintegrerte solceller, kan nye og gamle bygg bli spennende og mer attraktive. Solceller kan være det beste miljøtiltaket for din bedrift med produserende fasader og tak. 5. Bedre rente enn i banken Med solcelleanlegg på taket tenker du økonomisk, fremtidsrettet og langsiktig. Du sikrer deg mot høye strømpriser og høy nettleie. Strømprisene her i landet blir mer avhengig av prisene i resten av Europa. Bli med på utviklingen og produser din egen energi der du har mulighet. Denne investeringen gir bedre rente enn i banken. Les også: Hva er lønnsomheten for et solcelleanlegg?

Riktig styring av energisystemet i næringsbygg kan gi smarte bygg som reduserer både strømregning og ressursbruk. I «Smart Nærstrøm» vil vi vise at det er mulig å redusere både strømforbruk og kostnader på strømmen, innenfor rammer som gir god komfort for menneskene og ikke forstyrrer den daglige driften av bygget. Smartere energistyring, energilagring og solcellepaneler gir miljøriktige, grønnere og billigere energi til norske næringsbygg. Prosjektet "Smart Nærstrøm" er er et samarbeid mellom, Oslo Kommune / Omsorgsbygg, ASKO Bygg Vestby, eSmart Systems, Pixii, FUSen og Institutt For Energiteknikk (IFE), og støttes av EnergiX programmet i Norges forskningsråd. I prosjektet utvikler og piloterer vi algoritmer og praktiske løsninger for å styre energisystemet i bygg med lokal produksjon av fornybar energi. Stadig flere næringsbygg og offentlige bygg i Norge produserer fornybar strøm lokalt, vanligvis ved hjelp av solceller. Solceller er en moden og velkjent teknologi, og over levetiden til solcellene blir prisen på strømmen fra lokale solcelleanlegg lavere enn prisen på strømmen fra nettet. I tillegg får næringsbyggene en grønn profil, positiv omtale og ofte fornøyde leietakere/beboere. Det vanligste er å installere solcellepanelene på taket, men det blir etterhvert mer vanlig med solceller også i fasadeelementer. I tillegg øker bruken av batterier i takt med at prisen faller. Batteriet brukes til å kutte dyre effekttopper, og til å lagre strøm fra solcelleanlegget slik at bygget kan bruke den egenproduserte strømmen selv. Les mer om solcellepaneler og solenergi for næringsbygg og offentlige bygg her lurt å bruke kortreist "nærstrøm" Det er viktig å bruke solstrømmen smart: Med det rammeverket vi har i Norge i dag er det nemlig langt mer lønnsomt å bruke strømmen fra solcelleanlegget selv enn å selge den. Smarte bygg må vite hvor mye strøm de vil trenge, hvor mye strøm de kommer til å produsere og hva strømprisene vil være. De må vite hvilke laster som kan vente, og hvordan et batteri bør brukes for å redusere effekttoppene og maksimere forbruk av egenprodusert strøm. I Smart Nærstrøm utvikler vi logikk, programvare og produkter for å styre strømforbruket i bygg med komplekse energisystemer på en måte som sparer både strøm og penger. Viktige momenter for å oppnå dette er å lage programmer som kan lage prognoser på hvor mye strøm bygget vil forbruke og produsere, og deretter vurdere dette opp mot informasjon om strømpriser, effekttopper, batteritilstand og fleksible laster i bygget. Et slikt energisystem blir raskt ganske komplekst! Vi må hente inn informasjon fra bygget, (temperaturer, tilstand til batteri, solcelleproduksjon, strømforbruk, aktive laster osv.) og informasjon om strømpriser og værmelding. Basert på dette lager vi prognoser for byggets forbruk og produksjon av strøm på både kort og lang sikt. Til slutt må denne informasjonen bearbeides for å finne den mest energieffektive og økonomiske driften den neste timen, og styringssignaler må sendes til komponentene i systemet. Klimanøytrale bygg som bruker maskinlæring for å optimalisere energibruken Det er flere teknologiske trender som gjør at dette er et godt tidspunkt for å realisere smarte, grønne bygg. Vi tar i økende grad i bruk ny teknologi for fornybar produksjon og lagring av strøm. I tillegg ser vi en svært rask utvikling innen databehandling og maskinlæring som gir nye muligheter for å bearbeide data raskt og gi stadig oppdaterte beskjeder til energisystemet. Vi ser også at økt bruk av lokal fornybar energi og digitalisering gir store endringer i hvordan vi kjøper og selger strøm, og internasjonalt er det mye fokus på nye markeds- og forretningsmodeller. Partnerne i prosjektet inkluderer to av Norges største produsenter av lokal strøm fra solceller, ASKO Vestby og Omsorgsbygg. Begge har ambisiøse klimamålsetninger, og energieffektive bygg med lokal produksjon er viktig for å nå deres målsetninger. Prosjektpartneren eSmart Systems har lang erfaring med å utvikle digital intelligens og programvareløsninger til energibransjen. Pixii er et oppstartsselskap som utvikler omformere til batteri. Solenergi FUSen har lang erfaring og leverer komplette anlegg med solcellepaneler. I Smart Nærstrøm ønsker vi å lage et komplett system som er enkelt å bruke, da er det viktig at de ulike delene av energisystemet kan «snakke» godt med hverandre. Pixii vil derfor sørge for at omformeren kommuniserer godt med resten av styringssystemet som utvikles hos eSmart Systems. FUSen forbedrer og forenkler styringen og overvåkningen av solcelleanleggene. IFE er forskningspartner, med lang erfaring innen både analyse av energisystemer og solceller. IFE er prosjektleder og vil bistå alle bedriftene med kompetanse og forskning gjennom hele prosjektet. Les også: Hvorfor bruke solceller i Norge når vi har så mye annen fornybar energi? Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Installasjon av solceller har en bedre avkastning enn utleie av et Næringsbygg "Logistikk danker ut kontor" er overskrift i Finansavisen 11. oktober i 2018. Bakgrunnen er at Colliers International har publisert en rapport om markedet for lager og logistikkeiendommer i Stor-Oslo. Rapporten viser bl.a. at direkteavkastningen, prime yield, for de beste eiendommene er nede i 4,8% . Totalt, så varierer yield fra 4,8% til 6% i rapporten. Den som leser denne artikkelen og flere av de andre artikler om yield, med et blikk på solenergi, vil se at her skjules noe som er verdt å få med seg: Montering av solcellepaneler på lager og logistikkbygg kan ha en høyere lønnsomhet enn utleien av selve bygget. Denne utviklingen er interessant. Oppdatert 2020: Nå har både Akershus eiendom og Malling kommet med vurderinger for markedet. konklusjonene bekrefter utviklingen - redusert yield. Eiendomsyielder for fall - Malling Et svært solid eiendomsmarked - Akershus Eiendom Fra 2018 til 2020 har også prisene for solenergianlegg blitt enda gunstigere - og lønnsomheten er god. Lønnsomheten i å montere solcellepaneler blir stadig bedre dokumentert. I 2018 utga Multikonsult og Asplan Viak en rapport for Solklyngen om det norske markedet for solcellepaneler. Da ble lønnsomheten for solcellepaneler montert på næringsbygg beregnet til opptil 5,88%. Her er FUSens analyse av rapporten. Siden da er lønnsomheten ytterligere forbedret på de beste anleggene fordi prisene på solcellepanel er redusert. Hele rapporten for Solklyngen kan lastes ned her. Solcellepanel og solenergianlegg med lang levetid gir best lønnsomhet Solcellepaneler og eiendommer er begge langsiktige investeringer. Solcellepaneler har en varig verdi ved å produsere ren og kortreist energi i mange år. Her kan du lese mer om hva du bør tenke på når du investerer. Forretningsplanen for et slikt anlegg er en individuell beregning for hver eiendom. Derfor vil lønnsomheten variere. Solinnstråling over året betyr mye for inntektene, mens utgiftene avhenger av summen av investering og driftskostnadene. Når man ser anlegget over tid blir driftskostnadene, levetiden og oppetiden viktige. Derfor er det riktig å designe og installere et anlegg som varer lenge. FUSen har lang erfaring i å lage realistiske forretningsplaner for sine kunder. Gevinsten av å investere i solenergi anlegg vises på flere områder, i tillegg til økonomisk lønnsomhet. Solenergianlegg med solcellepaneler er i dag en lavterskel investering. Lønnsomheten kan være like god som selve bygget og for gode anlegg bedre enn som så. Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg? Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen

Norsk solcelleindustri har rekordlave CO2-utslipp. Spenstige løsninger for energigjerrig produksjon av solceller kombinert med norsk vannkraft er forklaringen. Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 16. februar 2018. På verdensbasis er solceller den energikilden som vokser raskest. Mange steder er det nå også den aller billigste. Solcellemarkedet i Norge har hatt usedvanlig sterk vekst noen år, men er fortsatt svært beskjedent relativt til resten av verden. Solcelleindustrien i Norge hevder seg imidlertid oppsiktsvekkende godt internasjonalt. I tillegg til å tilby verden sårt tiltrengt energi er en av de aller viktigste driverne for solcelleteknologi ønsket om å redusere klimagassutslipp. Norge har store mengder ren energi, og lange tradisjoner for å produsere materialer som aluminium og silisium på en svært energieffektiv måte. Jo mindre, og jo renere, energi man putter inn i prosessen, jo lavere blir CO2 avtrykket for produktet. Flere norske selskaper er i verdenstoppen når det gjelder energi- og kostnadseffektive produksjonsprosesser for silisium, det desidert viktigste solcellematerialet. En av disse er REC Solar Norway (tidligere Elkem Solar) som produserer solcellesilisium på Fiskå i Kristiansand. Den store utfordringen med å lage silisium som skal brukes i solceller er at det må være både veldig rent, og veldig billig. Den vanligste måten å rense silisium innebærer å varme det opp til gass og tilsette klor, som reagerer med de uønskede stoffene, og gjør det mulig å fjerne dem. Dette krever temperaturer på over 1000 grader. Og gir en veldig høy strømregning. Elkems lille hemmelighet er at de renser silisium uten å varme den opp til gass først. Dette gjør at de kan bruke mindre enn en fjerdedel av energien – og dermed redusere både strømforbruket og CO2-fotavtrykk betydelig. REC's egentlige hemmelighet er selvsagt hvordan de renser silisium i flytende form. REC-prosessen gir åpenbare fortrinn, men er samtidig såpass kompleks, at ingen andre i verden gjør det etter dem. Elkem kan imidlertid få konkurranse av Dynatec Engineering, et annet norsk selskap med en alternativ og helt ny prosess for å produsere silisium med lavt energiforbruk og minimale CO2 utslipp. Høy effektivitet er et annet element som kan redusere klimautslipp fra solceller blant annet fordi man relativt sett trenger mindre montasjeutstyr per produserte kilowatt time. Norsun og Norwegian Crystals har fabrikker der de lager «solcelleskivene» med så god kvalitet at verdens aller beste produsenter av ferdige solcellemoduler velger å bruke nettopp deres solcelleskiver til sine mest effektive moduler. Alle selskapene er partnere i det nye Forskningssenteret for Miljøvennlig Energi (FME), Research Center for Sustainable Solar Cell Technology. De neste sju årene skal ledende norske solenergibedrifter og forskningsmiljøer samarbeide for å gjøre solcelleanlegg enda mer effektive, og enda mer bærekraftige. Selv i Norge, landet som flyter over av billig vannkraft, er solceller nå blitt et konkurransedyktig alternativ til strøm kjøpt fra nettet. Og også her er det fokus på bærekraft, både for solcellene og byggene de installeres på. Det lille norske selskapet Innos har spesialisert seg på moduler med lavt CO2 fotavtrykk og kaller dem «grønnere enn grønne». Det er sannsynlig at vi bare ser starten på en trend der CO2 utslipp gjennom hele livssyklusen til solcelleanlegg blir stadig mer avgjørende. Frankrike og Japan er pionerer her, og Frankrike har allerede hatt statlige anbud der CO2 utslipp er en avgjørende parameter. Silisium fra det norske selskapet REC Solar Norway benyttes av flere av vinnere i de franske anbudene. Les også: Hvorfor bruke solceller i Norge når vi har så mye annen fornybar energi? De fleste solceller produseres i Kina. Men Norge har faktisk en unik posisjon til å bringe den aller grønneste solkraften ut i verden. Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Hvis du bygger solenergi inn i selve bygningen, kan du oppnå både ren energi og vakre fasader. Det er også enklere enn du antagelig tror – men noen ting bør du være klar over på forhånd. Bygningsintegrerte solcellepaneler er en samlebetegnelse på løsninger der panelene integreres i selve bygget – for eksempel på glassfasader eller vegger. Du har kanskje hørt om bygningsintegrerte solcellepaneler under navnet building integrated photovoltaics, eller bare forkortelsen BIPV. Teknologien gjør det mulig å skape en bygning som produserer energi hele sin levetid. Hva bør du vite før du vurderer en BIPV-løsning? Her har vi samlet fem spørsmål det er lurt å stille seg – noen litt mindre selvinnlysende enn andre. 1. Hva har form, farge og design å si når jeg skal velge bygningsintegrerte solcellepaneler? Når anlegget plasseres på fasaden, blir estetiske hensyn viktigere. Man kan få bygningsintegrerte solcellepaneler i mange forskjellige farger, former og teksturer. Les også: Fasaden kan produsere mer energi enn taket. Noen ting bør man være klar over utover det rent estetiske: Mørke farger på panelene, særlig svart, grå eller mørkeblå, gir best energiproduksjon og lavest pris. Hvis det skal være farge på fasaden, kan resultatet ofte være at mindre lys kommer fram til solcellene. Det vil igjen føre til at arealvirkningsgraden faller. Ønsker du for eksempel en rød fasade, kan så mye som 40–50 prosent av energien tapes, og virkningsgraden vil falle like mye: En virkningsgrad på 20 prosent for selve solcellen vil være redusert til 12 prosent når 40 prosent av energien tapes. Selve designen spiller også en rolle for virkningsgraden. Man kan miste en del virkningsareal hvis størrelsen og formen på panelet ikke passer inn i fasaden. I teorien kan man fint tilpasse og optimalisere dimensjonene, mens det i praksis som regel er økonomien og estetikken som begrenser spillerommet. Bildet nedenfor viser et eksempel der glasstørrelsen og utseendet på bygget har blitt et kompromiss. 2. Finnes det eksempler på BIPV-løsninger i Norge? Ja, det finnes flere gode eksempler! I Norge er det satt opp et titalls energiproduserende vegger. Bildet nedenfor viser kontorbygget Solsmaragden på Papirbredden i Drammen, som sto klart til bruk i 2016. Året etter var Brynseng skole i Oslo klar til å ta imot elever, med det som da var landets største innebygde solcellefasade. Ta gjerne en titt på vår egen liste over solenergiprosjekter, som inneholder flere BIPV-bygninger. 3. Hva får jeg igjen for å integrere solcellepaneler i fasaden? Bygningsintegrerte solceller er som regel en takknemlig investering. For det første vil bygget i seg selv produsere energi. Energimengden bygget produserer, kan faktisk være større enn energiforbruket. På denne måten kan man oppnå status som nullenergi- eller nullslippsbygg. Les også: Alt du trenger vite om solcellepaneler og solenergi for næringsbygg og offentlige bygg. For det andre gir solcellefasader status som forbildeprosjekt innen energibruk, og fremmer miljøengasjementet til bedriftene og personene som jobber i bygget. Solcellefasader er den mest moderne formen for glassfasade og markerer byggets relevans som et foregangsbygg. For det tredje erstatter solcellepaneler andre fasadematerialer og kostnaderne knyttet til det. For det fjerde får man en varig og vedlikeholdsfri fasade. Solcellemoduler er garantert å vare i 20–30 år, men i praksis er levetiden mye lengre. 4. Hva koster bygningsintegrerte solcellepaneler? Energiproduserende fasader ligger prismessig i området man kan forvente for glassfasader, men variasjonen kan være stor: fra et par tusen kroner per kvadratmeter for de enkleste anleggene, og opp til over 10 000 kroner per kvadratmeter for fasader med spesielle krav til farge, dimensjoner, eller ambisjoner om ekstra høy energiproduksjon. Hvis du involverer en kompetent leverandør på et tidlig tidspunkt, kan du spare millioner av kroner på å finne den beste løsningen for en større bygning. Du kan laste ned en gratis presentasjon fra Solenergidagen som blant annet gir deg informasjon om priser, slik at du kan danne deg et bilde av prisnivåene per kvadratmeter. Ingen priser er bindende, og hensikten er å illustrere hvilket prisnivå man kan forvente. 5. Hvordan går jeg fram? Det aller beste tipset: Start tidlig med planleggingen av solcelleanlegget! Det er slik man oppnår god integrasjon av solenergielementer i bygg. Det er avgjørende at byggherre, arkitekt, totalentreprenør og leverandøren av de integrerte solcellene har en felles forståelse av hvordan bygget skal fremstå, og hva slags energiklassifisering man ønsker. Det smarteste du kan gjøre, er med andre ord å involvere en kompetent leverandør av solceller for bygningsintegrasjon på et tidlig stadium. Da får du hjelp til å finne ut hva som er praktisk mulig, og hvordan du kan planlegge en kostnadseffektiv fasade.

Investerer du i riktig solcellepanel, trenger du i praksis ikke å tenke på varigheten. Solcelleanleggets levetid er sentralt for lønnsomheten, og du vil naturligvis ha et anlegg med minst mulig bekymringer. Hva bør du vite om levetid og vedlikehold? Her er fire ting du bør tenke på. 1. Effektiviteten holder seg i årevis Solcellemoduler produserer omtrent like mye energi per år igjennom hele levetiden. Effektiviteten reduseres faktisk så sakte at forskere som har jobbet med dette i mange år, har problemer med å måle det nøyaktig. Resultatene spriker, men en verdireduksjon på 0,5-0,6% per år kan være en god pekepinn. Forskere fra Fraunhofer ISE i Tyskland mener det faktisk er så lavt at det ikke er noe man trenger å ta hensyn til i lønnsomhetsberegninger. Målinger gjort ved Institutt for energiteknikk peker i samme retning: Reduksjonene i effekt er så lave at de er vanskelige å måle. Forskerne har observert en nedgang fra 0,0% til -0,4%, og da er verdiene så lave at det er vanskelig å gi eksakte svar. Analysene som er gjort på solenergianleggene våre, viser at solcellene har et tap på knappe 0,1-0,2% per år. Med andre ord: Resultatene er svært gode. I tillegg er modulene fysisk slitesterke. Solcellepaneler av silisium er de klart vanligste på markedet i dag. De består av glass, silisiumskiver og noen tynne lag og ledere av ulike metaller. I prinsippet kan du si at hele solcellemodulen er laget av stein, og det merkes på varigheten. Les mer om hvilke solcelleteknologier som kan passe for deg. 2. Solenergi er en takknemlig investering En god egenskap med solceller er det vi kaller energitilbakebetaling (energy pay-back time). I løpet av ett til to år produserer et anlegg med solcellepaneler mer energi enn det tok for å lage anlegget. Med en så rask energitilbakebetaling er solenergi åpenbart den beste kandidaten for å produsere mer ren energi. Alle andre teknologier for energiproduksjon har mye lengre energitilbakebetaling, og tar dessuten lengre tid å bygge ut. Atomkraftverk er et eksempel på teknologi som framstiller ren elektrisk energi, men som er for treg til å svare på klimautfordringen fordi anlegget tar tiår å etablere. Solceller på bygg vil oppleves som en del av bygningskroppen, og har like lang levetid som for eksempel vinduene på bygget. Siden taktekking kan ha kortere levetid, er det imidlertid lurt å investere litt ekstra i taktekkingen hvis den er gammel. Da slipper du å demontere solcelleanlegget for å legge nytt tak. Alle seriøse produsenter av solcellemoduler garanterer at modulen produserer minst 80% av oppgitt effekt selv etter 25 år ute i vær og vind. Med en slik garanti er det naturlig å forvente at det i praksis er nærmere 100% enn 80%, særlig når det gjelder moderne solcellemoduler med godt utprøvd teknologi. Nyere solceller har en garanti på over 84%. I praksis er ikke levetiden til solcellepanelene noe kunder tenker over. Faktisk er det nesten umulig å merke noen forandring på solcellepanelene, ettersom solinnstrålingen varierer mer fra år til år enn effektiviteten til solcellene. 3. Tenk på lokale værforhold Forskere har funnet flere faktorer som bidrar til at solcellene kan bli dårligere over tid. Spenningsindusert korrosjon og annen degradering forårsaket av den høye spenningen i solcellestrengene forekommer, men kvalitetspaneler er vanligvis sikret mot slike effekter. Det kan også oppstå små sprekker i solcellene, som kan redusere effekten over tid. For å være sikker på å unngå dette må installatøren ta hensyn til lokale værforhold og velge paneler og stativer som er designet for å tåle lokale laster fra vind og snø. 4. Still krav til leverandøren Kvaliteten på solcellepaneler og andre komponenter som inngår i installasjonen, varierer. Det er alltid en fordel å velge en leverandør som garanterer god kvalitet. Det er også lurt å spørre hva slags hensyn som er tatt til lokale værforhold, særlig snølast. Vær også oppmerksom på at taktekkingen på bygget beskyttes bedre mot UV-stråling og skader når solcellpanelene er montert oppå. Man kan få skiftet tekking selv om det er solceller på taket, det krever bare planlegging. Vær kritisk når du kjøper inn, sørg for å kjøpe kvalitetsprodukter og søk råd fra erfarne fagfolk. Dersom du bruker en erfaren leverandør, er det ikke noe å bekymre seg over. Oppsummering Solcellenes varighet er sannsynligvis lengre enn varigheten til andre komponenter i bygningen de monteres på. I lønnsomhetsberegninger kan du dermed ta utgangspunkt i levetiden til bygget og eiendommen. Solcellene kommer til å produsere nesten like bra om 40–50 år som de gjør i dag. Lurer du på hvordan du kommer i gang? Her finner du alt du trenger å vite om solceller.

Det er bra du er interessert i et solenergianlegg! Det er et smart, enkelt tiltak og kanskje det tiltaket som gir raskest miljøeffekt. Her skal jeg beskrive noen temaer som er viktig for valget ditt: Riktig størrelse på solcelleanlegget er best for investeringen Det er ofte slik at at et solcelleanlegg i Norge kan dekke mye av forbruket i bygget. På noen bygg med store og flate tak kan man få nok energi fra solen til å produsere like mye som man forbruker over året. Med de strømpriser som er nå er det gunstig å ha et anlegg hvor du både forbruker og får inntekter fra salg. Salg skjer for eksempel om sommeren hvis det er god sol og i helger, hvis det er lite energiforbruk i bygget. Strømselskapet vil da kjøpe overskuddet til spotpris, mens når du forbruker strømmen selv vil du spare moms, nettleie, elavgifter og strømprisen. Derfor vil det alltid lønne seg å først bruke strømmen man produserer selv og deretter selges overskuddet. Vi ser at mange utbyggere kunne ha bygget anleggene større enn man gjør og fått mer igjen på investeringen. Når man bygger på næringsbygg er vurderingen av lønnsomheten viktig. "Lønnsomhet" kan man forstå på flere måter. Her er det viktige nyanser: Lønnsomheten i solceller og solcellepanel er slik at når man bygger mer så er det nesten alltid penger å tjene på å bygge enda litt større - Nåverdien av det siste panelet er positiv. Samtidig, så er det slik at internrenten for det siste panelet er lavere enn internrenten for de panelene som allerede er montert. Her kan du finne en enkel måte for å beregne kostnadene for solceller og solcellepaneler på flate tak. Les mer om solcellepaneler og solenergi for næringsbygg og offentlige bygg her Solcelleanlegg med lang levetid Solcelleanlegg har lang levetid, og trenger normalt bare en visuell inspeksjon hvert år. Solcellepaneler har en garantitid på 25 år, og vil mest sannsynlig kunne virke mye lenger enn det. Uansett hvilket tak du har, flatt eller skrått, er det viktig at solcellepanelene ikke påvirker taket negativt og at det er bygget etter de beste standarder. For flate tak er det viktig at anlegget har midtskinne eller annen forsterkning av solcellepanelene for å kunne tåle norsk snølast, hvis ikke vil solcellepanelene kunne ødelegges over tid. I tillegg skal trykklasten på taket ikke være for høy, da dette kan gjøre membranen på taket utett over tid. Gamle bygg er ofte for svake for snølasten. Før i tiden var kravene til snølast på tak mye lavere enn i dag, og man måket. Nå må byggene tåle mer og snømåking på tak er dyrt, det er en HMS risiko, og man risikerer skader på taket. Derfor er det en god løsning å bruke solcellepanelene til å måke taket. Et godt festesystem behøver ikke penetrere taket, det kan være aerodynamisk med lite ballast, og ha brede støtteskinner for å unngå unødig trykklast på taket. Hvordan varierer solenergi fra solceller fra måned til måned Prooduksjonen fra solceller varierer slik som været varierer. Sett over noen år kan dette være resultatet. Tallene er fra et flatt tak i Skedsmo. Variasjonene er at Fra år til åt kan akkumulert volum variere med +/- 10% Fra en måned i et år, til samme måned neste år, kan variasjonen være +/- 20%. For vintermånedene så kan snøforholdene gi enda større utsla. Teknisk anlegg gir økonomisk gevinst Solcelleanlegg kan avskrives som teknisk anlegg, 10% saldoavskrivning hvert år. Når anlegget etter hvert nærmer seg null i regnskapet, vil restlevetiden fortsatt være mange år. Den økonomiske effekten av dette vil være at du etter hvert har dekket deler av forbruket ditt med tilnærmet gratis strøm! Når solceller og solcellepaneler avskrives slik så blir det en skattegevinst. Man får skattefradragene raskt og gevinsten hele tiden. investering i solcellepanel er som å Binde strømprisen 30 år frem i tid Ved å gjøre en investering i solceller i dag, vil man i praksis binde prisen på deler av strømmen langt frem i tid. Det er ikke mulig å kjøpe strøm så langt frem i tid uten selv produsere å strømmen. For deg som eier av en næringseiendom kan dette øke konkurransekraften for bedriften, eller interessen fra leietakere. Har du et flatt tak er det enkelt å gjøre et overslag over hvor mye energi du kan produsere. Solenergianlegg skal ha en lang levetid, og når anlegget bygges godt av fagfolk så holder teknologien mål. De fleste feil som oppstår skyldes at man tar for lett på oppgaven med å bygge godt. Langsiktig kvalitet og lavest mulig levetidskostnader krever at jobben gjøres godt. Ettersyn og oppfølging må heller ikke glemmes, og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av solenergianlegg) må ikke glemmes. Ta et klimaansvar nå En investering i solcelleanlegg er en investering som bidrar til det grønne skiftet allerede i dag, og som en hyggelig bieffekt vil den også øke verdien på bygget ditt. Energiklassen på bygget blir også bedre. Enten du benytter bygget til egen virksomhet, eller om du leier ut til andre virksomheter, gir dette mulighet for å vise at man tar klimaendringene på alvor samtidig som det gjør bygget mer attraktivt! Lykke til med valget og det grønne skiftet i praksis! Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Det korte svaret: Ja, som oftest! Men det er mange faktorer som spiller inn, og som det kan være vanskelig å vurdere. Her får du et eksempel på beregning av lønnsomheten. I en rapport fra 2018 ga Multiconsult og Asplan Viak en grundig oppdatering på markedet for solcelleanlegg internasjonalt og i Norge. Les rapporten «Solcellesystemer og sol i systemet» her. Rapporten ga også eksempler på lønnsomhetsberegning, der internrenten for privatbolig var beregnet til 5,44%, og til 5,88% for næringsbygg. Vi skal se nærmere på denne beregningen om et øyeblikk. De kommende beregningseksemplene er basert på forhold fra 2018. Interessert i utviklingen? Her kan du lese oppdaterte tall for 2020, og her finner du en oppdatert beregning for 2021. Beregning av anleggets lønnsomhet for næringsbygg La oss se på betingelsene som Multiconsult og Asplan Viak brukte i sin eksempelberegning for næringsbygg: Betingelse Solenergirapporten 2018 VÅRE kommentarer Størrelse og type anlegg 500 kWp på flatt tak 500 kWp vil være typisk for et relativt stort næringsbygg. Næringsprosjekter ligger vanligvis i området 50–1000 kWp. Årlig produksjon 850 kWh/kWp Noe høyt anslag. Mulig å oppnå på Sørlandet, men for mesteparten av landet er nok dette i overkant optimistisk. Systemkostnad 12 kr/Wp ekskl. mva. Varierer med systemstørrelse og avhengig av mange faktorer, men for et næringsanlegg er dette realistisk. Årlig degradering 0,2% Det er erfaringstall fra store moderne anlegg i Norge. (Oppdatert tall). Drift og vedlikehold 0,5% av systemkostnad i årlig drift og vedlikehold Tilsvarer 30 000 kr/år for anlegget på 500 kWp. Her kan du for øvrig se våre tjenester. Bytte av vekselretter Halvveis i anleggets levetid Dette har vi fortsatt lite erfaring med. Dagens vekselrettere er av høy kvalitet, og prisen blir lavere for hvert år. Strømpris Spotpris 25 øre/kWh I 2017 var gjennomsnittsprisen i Sørøst-Norge 28 øre/kWh, og høyere i andre deler av landet. Nettleie, avgifter etc 35 øre/kWh Noe optimistisk, men dette varierer fra bedrift til bedrift alt etter forbruksprofil og nettselskapets betingelser. Med elavgift og energiledd i nettleie er typisk minimumsverdi ca. 20 øre/kWh om sommeren. Egenforbruk 100% eller avtale om salg til samme pris som innkjøp Anlegg bør designes for å eksportere under 20% av strømmen. (80–100% egenforbruk). Men det kan være vanskelig å designe et anlegg med 100% egenforbruk. Fordelaktige kjøpsavtaler for strøm fra næringskunder er ikke tilgjengelig fra energiselskap i Norge foreløpig. Elsertifikater 10 øre/kWh i 15 år Realistisk estimat, men dette kan variere mye i forhold til hva som skjer politisk og med markedet for elsertifikater. Støtte fra Enova 0% I utgangspunktet er det ingen støtte til næringsbygg. Inflasjon 2,5% Norges Bank senket i 2018 inflasjonsmålet til 2,0%. Levetid 30 år I praksis vil solcelleanlegget vare lenger, men det er naturlig å sette en grense for økonomiske utregninger på 30 år. Kort fortalt: Forventet avkastning på å investere i solenergi er bedre enn å sette penger i banken. Det er også lav risiko, siden solcelleanlegget vil produsere strøm i mange tiår fremover. Betingelsene som er brukt iMulticonsult og Asplan Viaks rapport, stemmer godt overens med beregninger vi og våre kunder har gjort for lignende anlegg. Internrenten for solcelleanlegg på 5,88% er absolutt god nok til å kunne argumentere for en slik investering. Solcelleanlegget leverer strøm hvert eneste år fremover. Les også: Solceller - det er ikke så avansert I tillegg til den økonomiske gevinsten, får du både miljømessig gevinst for bedriften og en styrket merkevare. Ansatte som jobber i bedrifter som produserer sin egen energi, er stolte av og ser at det nytter å gjøre en forskjell. Er du fortsatt nysgjerrig? Her finner du alt du trenger vite om solcellepaneler og solenergi for næringsbygg og offentlige bygg Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Har du en drøm om å produsere egen, ren energi? Har du eller din bedrift tilgang på store ubenyttede takarealer? Gjør noe med det da. Skaff deg solceller. Solcelleanlegg er et miljøtiltak som krever lite og som varer lenge. Tak er ofte ubenyttede arealer på bygg. Spesielt på store bygninger er det mye ubrukt potensiell solenergi. Dersom det er et flatt tak er det vanlig med et flytende aerodynamisk anlegg som ikke perforerer takduken. Anlegget lager et bølgeformet mønster på taket med paneler tiltet mot hverandre. På denne måten blir det et undertrykk under panelene slik at de trekkes mot taket og ikke blåses av. På skrått tak og fasader er det vanlig å montere skinner, så montere paneler på disse skinnene. Man bruker forskjellig underlag på skinnene på taket avhengig av takets ytterste lag. Uavhengig av hva slags tak det er skal ikke solceller redusere levetiden til taket eller til bygget. Les mer: Alt du trenger vite om solcellepaneler og solenergi for næringsbygg og offentlige bygg Elektriske komponenter er ofte litt skjøre. Mobiltelefoner byttes annen hvert år. På solcelleanlegg er det vekselretteren, eller inverteren som er det største elektriske utstyret. Og det er også disse som antagelig slutter å virke først. Men man kan forvente at de lever i 10-15 år før man trenger å gjøre noe med dem. For å forklare veldig kort hvordan solstrømmen kommer ut til kaffetrakteren begynner jeg på taket. Her blir panelene koblet i serier, så inn i en inverter. Strømmen blir gjort om fra likestrøm til vekselstrøm. Fra inverteren går det inn i byggets hovedtavle. Strømmen går korteste vei, så solenergien vil først bli brukt i huset og dersom det er overkudd blir solstrømmen sendt ut på nettet og til naboen. Du kan følge med på hvor mye strøm som blir produsert, men det beste er at man ser at strømregninga blir redusert. Installasjon av solceller bør være problemfritt for dem som eier bygget. Med litt planlegging kan du få det anlegget du ønsker. Dette er forhold du må ta i betraktning: Byggets levetid Takets konstruksjon Elektrisk og mekaniks design Forventninger til strømproduksjon Skyggeproblematikk fra tak og omgivelser Muligheter for å produsere nok strøm og analysere produksjonen Det er viktig å velge enkle og riktige løsninger. På denne måten kan man få et solcelleanlegg som har høy produksjon og man får en kortere monteringstid. Som for prosjekter flest er en god planleggingsprosess viktig for totalkostnaden til prosjektet. For å være sikker på at solenergianlegget produserer det man forventer må man følge med på produksjonen og forbruket. Solcellepanelene vasker seg selv, det vil si at støv, blader og fugleskitt skal vaskes bort av regnet. Dersom det ligger en død fugl eller en papplate på et panel må man opp på taket for å fjerne dette. Et solcellepanel består normalt av 60 solceller som er seriekoblet, så dersom det er skygge i et lite hjørne påvirker det virkningsgraden til hele panelet. Og siden panelene på taket også er seriekoblet, vil denne lille skyggen påvirke hele serien med paneler. Så det er lurt å ta noen inspeksjonsrunder på taket, gjerne minst én gang i året. Eller, la oss kalle det beundringsrunder. Fordi det er beundringsverdig å se utover et stort tak og tenke at disse blå diamantene produserer strøm til ditt bygg. Du tenker kanskje at dette er et ambisiøst prosjekt? Det er ambisiøst i form av at du tar et stort miljøansvar. Det er en investering du kan være stolt av i mange år fremover. Med god planlegging får du egenprodusert energi i løpet av kort tid og som varer livet ut. Vedlikehold og etterarbeid er minimalt. Et større solcelleanlegg kan bli planlagt på noen få måneder og bygget på noen uker. I tillegg kommer den elektriske installasjonen som varierer fra bygg til bygg. Om bare noen måneder frem i tid kan du trakte kaffe hjemme hos deg selv eller på ditt kontor med energi direkte fra sola! Du kan forvente at anlegget forsetter å produsere rikelig med strøm i mange tiår. Et solcelleanlegg er en enkel og rask miljøinvestering som varer lenge. Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Er du en leder i en bedrift som har startet med miljøtiltak eller har du tenkt at nå er tiden inne til å gjøre mer – men er travel og lurer på om det er verdt strevet? Eller rekrutterer du inn nye kandidater og vil vise at dere er fremtidsrettede? Kanskje du er markedssjef og ønsker å vise kundene at dere er en bedrift som er opptatt av annet enn å selge mer og mer? Er svaret ja på ett av disse spørsmålene så les videre. Her får du lære mer om hvordan solenergi fra solcellepaneler kan hjelpe. Det viktigste med alle tiltak for miljøet og for å øke bærekraften er naturligvis å verne om klima. Alle som leser seg opp innenfor dette bærekraft ser at risikoen ved å ikke gjøre noe er alt for høy. Nå blir stadig flere tiltak ikke bare riktige for klima, men de er også lønnsomme. Å velge blant alt som er mulig å gjøre er ikke lett, og da er det viktig å huske at det aller viktigste er å komme i gang, deretter kan man gjøre mer. Miljøtiltak som virker finnes. Mange av dem er raske å gjennomføre, og solcellepaneler er gode miljøtiltak for både nye og eksisterende bygg. For det første er det et godt miljøtiltak for nybygg å bruke miljøriktige byggematerialer og således å velge de rette løsninger. En viktig del av valgene for et nybygg er å minimere energibehovet og å sørge for at minst mulig energi må tilføres bygget. Kortreist energi er viktig å ta i bruk, før man tilfører energi fra andre steder. Solenergianlegg og varmepumper er eksempler på enkle og effektive tiltak for å utnytte kortreist energi. For det andre er mindre energibruk et godt tiltak som kan benyttes for alle bygg og bedrifter. Bedre rutiner for temperaturregulering og belysning vil redusere energibruken, og når man kjøper nytt teknisk utstyr er det viktig å kjøpe det som krever minst mulig energi. For det tredje vil man alltid ha behov for energi, uansett hvor mye energisparing man gjør. Nordmenn bruker mye energi og alt vi kan gjøre for å få laget mer ren energi er å regne som gode miljøtiltak. Derfor er altså også solenergi nå et godt miljøtiltak med lang levetid, også for norske bygg. Mange tror at vi ikke har sol nok i Norge til å få glede av solcellepanel. Det er en myte. I Norge er det solinnstråling nok og fordi temperaturene er lavere enn lenger sør så yter solcellene godt og har lang levetid. Strøm fra solcellepanelene kan brukes til alt energiforbruk i bygget, i motsetning til for eksempel varme fra varmepumper som bare gir varmeenergi. Tilbakebetalingen av investeringer i solcellepanel er lengere enn for varmepumper, og lang levetid på solcellepanel gir en positiv økonomisk verdi og gir i tillegg ringvirkninger langt utover de økonomiske. Et godt bygget anlegg har en lang levetid og betaler seg tilbake år etter år. Solcellepaneler er også lett og raskt å montere uten å påvirke driften i bygget. Alle bedrifter som engasjerer seg i miljøarbeidet og som monterer solcellepaneler på sine tak eller fasader får en «trippel bunnlinje» på investeringen: 1) økonomisk, 2) sosial 3) miljømessig. Engasjement hos kunder og hos egne ansatte følger også med investeringen, og miljøeffektene kommer umiddelbart. All ren energi som produseres i Norge påvirker klima positivt. Strømnettene i Norge er koplet til resten av Norden og Europa, og hver kilowattime i Norge gjør at mindre energi må produseres i forurensende kraftverk. Slik er alle som monterer solcellepaneler med på å bygge en mer bærekraftig framtid. Tiden er inne for at ansvarlige ledere gjør miljøtiltak der de er. Både energisparing og ren energiproduksjon er tiltak som kan gjøres i Norge nå. Effekten er god for miljøet, for kulturen hos egne ansatte, og overfor kundene. I tillegg er det en positiv økonomisk effekt. Solcellepaneler er i dag en lavterskel klimainvestering. Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen

Jeg er ofte i kontakt med folk som lurer på hvordan man kan bygge fremtidsrettede bygg og samtidig tjene penger på det. Solcelleteknologien har utviklet seg mye, og prisene er nå på et nivå der solceller begynner å bli et konkurransedyktig alternativ for energiproduksjon, til og med på våre nordlige breddegrader. Sammen med andre verdier som solcelleanlegget tilfører gir dette ofte en sterk kalkyle for bygging av solcelleanlegg på ulike næringsbygg. For eiendomsutviklere, det offentlige og selskaper som eier og drifter egne bygg er det på tide å starte med solcelleanlegg på tak og fasader. Bygninger med solceller har en grønn profil Det mange som setter pris på at bygget har en grønn profil, særlig dem som jobber i bygget selv. For eiendomsutviklere som ønsker å skille seg ut er det derfor smart å bygge solkraftverk på bygget for å tiltrekke seg attraktive kunder som ser etter lokaler med miljøprofil. Vår kunde for prosjektet Solsmaragden i Drammen uttalte i til Dagens Næringsliv i november 2017 at «all oppmerksomheten vi har fått for dette bygget, har mer enn betalt ned investeringen» (Pål Skjeggestad, Glitre Energi). Bla Entra, Snøhetta og Skanska har forstått mulighetene her, og startet Powerhouse-alliansen. Flere store offentlige aktører har gjort tilsvarende, og vil bygge 50 forbildeprosjekter gjennom det tiårige programmet Futurebuilt. Les mer: Alt du trenger vite om solcellepaneler og solenergi for næringsbygg og offentlige bygg De som ikke tenker på solenergi kan bli hengende etter De som administrerer og bygger eiendommer i dag og ikke ser på muligheten for bruk av solenergi risikerer å bli hengende etter. Våre erfaringer er at de som først har investert i sol, er fornøyde med det og kommer igjen med nye prosjekter. Jeg har lenge ment at innen de neste tiårene kommer det til å bli standard med solceller på både tak og vegg av alle typer bygg. Nybyggene som utmerker seg gjør bruk av solenergi. Flere av prosjektene vi har vært med på har vunnet anerkjennelse med priser, som Arkitekturprisen 2017 til Ulsholtveien 31 og Grønn byggalianses utmerkelse til prosjektet Basen i Bergen. Solceller gir også en direkte og forutsigbar økonomisk gevinst i form av energiproduksjon. Solforholdene i store deler av Norge er faktisk bedre enn i deler av Tyskland. Strømmen som produseres kan brukes direkte i bygget, og energien produseres når den trengs og der den trengs – når folk er på jobb. Det er ikke et fasitsvar på hvor stort og hvilken type anlegg som passer til alle bygg, dette finner man ut av i dialog mellom kunde og leverandør. Strømmen som produseres av solcellepanelene gjennom levetiden betaler ned investeringen, til bedre rente enn du kan få i banken. På den andre siden går strømkostnadene stadig opp. Å investere i sol er på mange måter som å inngå en avtale om «fastpris på strøm» for mange tiår fremover. Ikke så lang nedbetalingstid som du tror Mange jeg snakker med spør om nedbetalingstiden på solceller og har hørt at denne er svært lang. Dette er til en stor grad en myte, og er basert på priser og informasjon som er utdatert. Realiteten er at mange anlegg i dag har en nedbetalingstid lavere enn 15 år. Tiden avhenger av typen anlegg og hva slags betingelser man legger til grunn. De korteste nedbetalingstidene får man på store tak med få hindringer og gode solforhold. Den faktiske levetiden på anlegget er faktisk mye lengre enn nedbetalingstiden, så man sitter mest sannsynlig igjen med gratis strøm i mange tiår fremover. Solcelleanleggene vil i mange tilfeller til å ha like lang levetid som byggene de står på. Slik sett «taper man» solenergi hvert eneste år man venter med å investere. Det er altså ingen grunn til å vente med å ta byggene over i solenergiens tidsalder. De som venter for lenge havner bakpå og mister både verdifulle kunder, inspirerte ansatte og tusenvis av miljøvennlige kilowattimer. Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen

Har du et næringsbygg der snøen samler seg oppå taket? Du trenger ikke å måke – la solcellepanelene gjøre jobben for deg. Hvis du har et næringsbygg der snøen samler seg på taket om vinteren, er det viktig å være klar over hvor stor snølast taket ditt tåler. Husk at store snølaster alltid må fjernes fra bygninger som er oppført før 2000. Den gode nyheten er at solcellepanelene kan fjerne snøen fra taket ditt – og at det er enkelt! Samtidig produserer de ren energi resten av året og forbedrer energiklassifiseringen din. Hvorfor ikke legge solcellepaneler på taket som produserer kraft om våren, sommeren og høsten, og fungerer som varmekabler om vinteren? Last ned webinar om snøsmelting med solceller Unik teknologi for snøsmelting på tak med solcellepaneler Innos AS har sammen med Fusen utviklet WeightWatcher, en teknologi som gjør at anlegget sender energi tilbake til solcellepanelene når du ønsker å smelte snø. WeightWatcher-teknologien er unik i verdenssammenheng og kan på sitt beste smelte 50 kilo snø per kvadratmeter på under et døgn. Her kan du se en video som viser WeightWatcher i sving. Energibehovet for å smelte én kilo snø avhenger av avgitt varme fra omgivelsene, temperaturen i luften og snøens tilstand. Erfaringene med WeightWatcher er gode: Systemet har fungert gjennom flere sesonger, deriblant flere snørike vintre. Et anlegg på 1800m2 kan smelte bort 8–10 tonn snø i timen. Tenk deg hvor mye tid og krefter som skal til for å måke bort tilsvarende mengder! Eldre bygninger tåler mindre snø Er bygningen gammel? Husk at bygninger som ble oppført før år 2000, var dimensjonert for lave snølaster. Næringsbygg oppført før 1970 har en takdimensjonering som er så lav som 150 kg/m2, og da må du passe ekstra godt på. I Oslo er kravet for tålt snølast på tak 350 kg/m2, mens Kristiansand har et snølastkrav på 400 kg/m2 og Tromsø på 600 kg/m2. Snømåking på tak er en vanskelig og dyr jobb med dagens timekostnader og krav til helse, miljø og sikkerhet. Med høyere klima blir snøfallene dessuten våtere og større på grunn av mer fordamping (overflatetemperaturen på jorden har økt med ca. 0,8℃ siden 1980, ifølge climate.nasa.gov). Med andre ord: Snølast stiller høyere og høyere krav til bygningseierne – og i mange kommuner burde kravene vært økt uten at det er gjort. Et alternativ til å oppføre nye bygninger kan være å installere snøsmelteanlegg – som samtidig produserer egen solkraft – for å forlenge levetiden til eksiterende bygg. La taket måke seg selv med WeightWatcher Genialt, ikke sant? Institutt for energiteknikk og Universitetet i Oslo har undersøkt og forsket på Innos Weightwatcher, og resultatene er gode. WeightWatcher kan i tillegg vise til flere år med driftserfaring og fornøyde kunder. Som vi pleier å si til kunder utenfor Norge når vi skal forklare løsningen: Snow removal is a no-brainer. Her kan du laste ned en gratis presentasjon av WeightWatcher-konseptet.

Visste du at 98% av den strømmen vi bruker i Norge kommer fra fornybare kilder? Norge er et land rikelig med ressurser og i dag produseres strøm hovedsakelig fra vannkraft og med en økende andel vindkraft. Norge produserer mer kraft enn det vi forbruker i et normalår. Resten blir eksportert via kraftledninger til Nederland, Sverige, Danmark. På denne måten bidrar Norge med å øke forbruket av fornybar kraft og redusere CO2 utslipp i våre naboland. Og i fremtiden skal Norge bidra med mer ren strøm - akkurat nå bygges det kraftledninger til Tyskland og England for fremtidig eksport av kraft. Så - hvorfor installere solceller på taket når strøm fra nettet også kommer fra en fornybar ressurs, et vann- eller vindkraftverk i nærheten? Er kortreist strøm fra solceller et klimatiltak også i Norge? Ja! Ved å installere solceller på tak eller fasade produserer solcellene strøm der det er bruk for denne strømmen. Det er ikke behov for å frakte strømmen fra et vannkraftverk langt oppe i fjellet i strømledninger over fjell og hei og fjord til der du bor. En slik strømreise betyr også at en del strøm går tapt på veien. Lokal fornybar produksjon bidrar til lokalt fornybar forbruk uten at noe av strømmen går tapt! Og ikke minst - solceller på tak og fasade bidrar til fornybar strøm uten inngrep i naturen! Et godt klimatiltak! Norges oppdemmende innsjøer har en unik egenskap – de fungerer som store batterier! Kraftverk tilknyttet et vannkraftmagasin kan produsere strøm ved behov, ikke bare når det regner. Strøm fra solceller på din fasade eller på ditt tak må brukes når solen skinner. På natten eller en snørik vinterdag så får du fornybar strøm fra vannkraftverket. Visste du at ditt tak eller fasade med solceller kan bidra til reduksjon av CO2 utslipp i Europa ved hjelp av Norges unike kraftsystem med eksportkabler og oppdemmende innsjøer? Du produserer din egen strøm lokalt fra solceller og dermed kan tilsvarende strøm fra vannkraft og vindkraft kan eksporteres til Europa når det er overskudd i Norge og på denne måten redusere bruk av kull og gass. Ditt tak eller fasade kan bli en del av den globale klimaløsningen. Ja – kortreist strøm fra solceller er et godt klimatiltak! Last ned gratis brosjyre om Solenergi FUSen