Nå er det mulig å sende strøm inn i solceller for å smelte snøen som legger seg på panelene. Det kan lønne seg.

Stadig mer av verdens strømforbruk kommer fra solceller. Også i Norge har bruken av solcelleenergi økt, særlig på kommersielle bygg med flate tak.

Norge har mer enn nok sol til at solceller lønner seg, selv om det naturlig nok er mindre produksjon om vinteren. Tidligere har vinterdvalen vært ekstra betydelig for flate tak som lett dekkes av snø – men slik er det ikke lenger. Tvert imot: Takket være ny teknologi kan kombinasjonen av snø og solcelleanlegg bli en fordel. Les videre for å finne ut hvordan.

Solcellepaneler dekket av snø kan erstatte snømåking

Mange norske tak må måkes ved høy snølast for å unngå kollaps. Tidligere unngikk man å installere solcelleanlegg på slike tak fordi panelene gjorde det vanskelig å måke. Nå er forholdene snudd på hodet: Ny teknologi gjør det mulig å sende strøm gjennom solcellene, smelte snøen og på den måten erstatte dyr, manuell snømåking. Slik øker solcellepaneler også sikkerheten, siden de gjør det lettere å unngå snølastproblemene.

Denne teknologien heter WeightWatcher og er utviklet av det norske selskapet Innos AS. Enkelt fortalt gjør teknologien at motstand i solcellene gjør dem varme, smelter snøen og dermed tar måkejobben for deg.

Innos har smeltet rundt to kilo snø per time per kvadratmeter på det kommersielle solcelleanlegget hos ASKO Norge på Kalbakken. Dette tilsvarer rundt to centimeter nysnø i timen. Hvor raskt snøen smelter, er imidlertid veldig avhengig av lufttemperatur, vind og snøtype. Naturlig nok vil det kreve mye mer energi å smelte snø i ti minusgrader.

 

Universitetet i Oslo og IFE har også testet WeightWatcher-teknologien i laboratorium. Resultatene bekrefter at temperaturen til solcellepanelene blir høy nok til å smelte snø når lufttemperaturen ikke er altfor lav. Solcellepanelene som da benyttes, er sertifisert for smelting. Gjennom de to vintersesongene teknologien har vært testet i praksis, er det ikke avdekket skader på modulene i forsøkene. Innos gir normale garantier for solcellepaneler som tar i bruk WeightWatchers. 

Betyr det at snøsmeltingen blir helt gratis?

Ja, det kan bety at dette innebærer gratis snømåking – det vil si at den økte produksjon på solcelleanlegget kan betale tilbake energien og kostnaden som følge av snøsmeltingen. Det avhenger naturligvis av noen faktorer.

Ser man bare på tilbakebetalingstid i form av energi, vil denne generelt være kort – særlig fra mars og utover våren. De nøyaktige tallene avhenger av forholdene under og etter smelting. Hvis man smelter snø i desember, vil det i utgangspunktet kreve mange av de lysfattige desemberdagene å tjene inn.

Likevel: Det er sannsynlig at en smelting i desember vil redusere den totale snømengden på solcellene og føre til at de blir snøfrie tidligere på våren. Da kan man totalt sett vinne energi på å smelte bort snø fra modulene.

La oss ta et nærmere blikk på økonomien: De fleste store strømkunder betaler ikke bare for strøm, men også for hvor mye strøm de tar ut på en gang, altså effekten. Prisen på effekt beregnes ut fra den høyeste målte effekten i løpet av en kalendermåned ganget med netteierens effektpris. Hvis smeltingen gir den høyeste effekttoppen i løpet av måneden, vil dette føre til en betydelig økning i smeltekostnad. Da vil smeltingen være ulønnsom.

Økonomisk sett er det derfor gunstig å legge smeltingen til tidspunkter der det ellers er lite forbruk på bygget.

Her er et eksempel fra en av Innos' egne tester: En snøsmelting som ble gjort på Kalbakken i mars 2018, hadde ifølge Innos en energitilbakebetalingstid på 2,5 dager. Smeltingen ble gjort på en lørdag, som vanligvis har mindre aktivitet og dermed lavere forbruk. På den måten unngikk de at smeltingen økte den høyeste månedlige effekten, og tilbakebetalingstiden kunne bli såpass lav.

Selv om dette er én enkelt test, indikerer den at det er mulig å tjene inn kostnadene for snøsmelting ved smart kontroll av systemet.

Snøsmelting og snørydding forebygger mot overvekt på taket

En mulig lønnsom taktikk kan være å gjennomføre forebyggende smelting – altså flere mindre smeltinger etter hvert som snøen faller. Forebyggende smelting vil også holde den gjennomsnittlige vektbelastningen på taket på et lavere nivå gjennom vinteren, og dermed gi større reservelast ved plutselige store snøfall.

Solceller på taket kan med andre ord gi deg to ulike fordeler fordelt på forskjellige årstider: På våren, sommeren og høsten får du grønn, kortreist og rimelig strømproduksjon. På vinteren får du effektiv og lønnsom snørydding.

Dette er en bearbeidet og oppdatert versjon av en artikkel skrevet av Mari Øgaard og Bjørn Brevig Aarseth, som er forskere ved Universitetet i Oslo, og Josefine Selj, som er forsker ved Institutt for energiteknikk (IFE). 

Les også: Hvorfor bruke solceller i Norge når vi har så mye annen fornybar energi?

Last ned gratis sjekkliste: Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?