Mange kaster seg på den norske solcelle-boomen. Interfrukt er pionerer innen solenergi og gleder seg over grønn energi. Sparte strømutgifter og en sømløs prosess kom på kjøpet.
=
– Flere burde satse på solcellepaneler, sier Asbjørn Hauane, som er daglig leder i Interfrukt.
Han er strålende fornøyd med solenergianlegget Interfrukt-bygget i Langhus har fått installert. Totalt består anlegget av rundt 5000 solcellepaneler.
Les også: Alt du trenger å vite om solcellepaneler for næringsbygg og offentlige bygg.
For Hauane handler det mer om samfunnsansvar enn sparte strømutgifter, selv om begge deler er en hyggelig konsekvens av et solenergianlegg.
– Vi lever av å importere frisk frukt og grønnsaker fra hele verden og er opptatt av miljø og etisk handel. Vi vil at de vi kjøper produkter av, skal drive innenfor en miljøstandard som vi kan stå inne for. Kundene våre skal få produkter som vi kan gå god for, forteller Hauane.
– Forhåpentligvis sparer vi også noe på strømkostnaden, men denne investeringen er uansett ikke bortkastet. Solcelleanlegg er et naturlig ledd på veien mot det grønne skiftet.
Solcellepaneler på taket gir konfliktfri energi
Solceller er ikke lenger kun for de spesielt interesserte. Bare i løpet av første halvår i 2022 ble det registrert større installert effekt enn i hele 2021. Nå er det stadig flere eiere av næringsbygg og offentlige bygg som satser på solcelleanlegg på tak og fasade.
Slike anlegg gir fornybar energi på en lite arealkrevende måte.
– Å legge solceller på taket vårt her på Langhus skaper ingen konflikter med nabolaget eller nærområdet. Det finnes massevis av tak og veggfasader på industribygg i Norge som kan bygges ut og produsere store mengder energi på en måte som er konfliktfri, påpeker Hauane.
Viktig at fagfolk installerer solcellene
Etter hvert som markedet for solenergi på næringsbygg vokser, øker også kravene til sikkerhet og dokumentasjon. Store anlegg krever gode fagfolk som vet hva de gjør og kan ivareta både byggets sikkerhet og den elektrotekniske sikkerheten. Hauane er godt fornøyd med jobben som er gjort på Langhus.
– Det står respekt av den jobben leverandøren vår har gjort, og samarbeidet har fungert godt, forteller han.
Andreas Østenå var byggeleder på Interfrukt-prosjektet. Han understreker også at samarbeid og kommunikasjon må vektlegges sterkt når store bygg får installert solenergianlegg:
– Det er viktig at kunden hele tiden er med på prosessen og har mulighet til å komme med gode innspill. Når vi først møter problemer, kan vi sette oss ned sammen og skape gode løsninger som gir et resultat alle er fornøyde med, sier Østenå.
Les også: Fasaden kan produsere mer energi enn taket.
Stort potensial for solenergi i Norge
Til tross for at bransjen vokser i Norge, sakker vi bakut i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. For eksempel har Sverige seks ganger så mye installert solkraft som Norge, mens Danmark leder med over ti ganger vår kapasitet. Danskene har dessuten planlagt å firedoble sin installerte solcellekapasitet innen 2025.
Nordiske forhold er godt egnet for solenergi, i motsetning til hva man kanskje skulle tro. Den lave vintersola vi har deler av året, er faktisk også en fordel – den gjør det nemlig mulig å skape svært energiproduserende fasader.
For Asbjørn Hauane er i hvert fall saken klar:
– Flere bedrifter i Norge bør hoppe i det og gutse. På den måten får de også tatt del i ansvaret for å redusere energiforbruk av fossilt brensel, avslutter han.