Solen og solenergien er grunnlaget for alt liv på jorden. Den mest bærekraftige og mest tilgjengelige energikilden har alltid vært solenergi.
Her er en kort forklaring: Hvor havner solenergien - en veiledning i 6 trinn.
Solen er også grunnleggende for nesten alle andre energiformer som for eksempel fornybar energi fra vindkraft, vannkraft og solenergisystemer. Et annet eksempel er bruk av trevirke og biomasse og dette er den eldste energiformen menneskene har tatt i bruk. Også energien som vi henter ut fra brensel som olje, gass og kull er opprinnelig solenergi. Energien fra olje og gass skapes av forbrenning av gamle dyre og planterester fra livet som var for millioner av år siden. Så hvorfor ikke bruke solenergien direkte i norske bygg?
Ved hjelp av solceller kan solenergi kan fanges og bli til elektrisk energi, og brukes direkte på stedet. Denne egenskapen gjør at solenergien er lett å bruke og utnytte nærmest overalt på kloden. Elektrisiteten er også den mest fleksible energien fordi den kan brukes til nesten alt. Fra lys og varme til å drive motorer og telefoner.
De fleste solceller er basert på grunnstoffet silisium. Lyset blir absorbert i silisiummaterialet og får elektroner til å bevege seg ut i en elektrisk krets. Dette skaper grunnlaget for elektrisk strøm. Strømmen fra flere solceller samles opp i et solcellepanel og sendes ut til en ledning som leder strømmen videre til bygget. Solceller og paneler har ingen bevegelige deler, og har derfor meget lang levetid.
Les også: Hvorfor bruke solceller i Norge når vi har så mye annen fornybar energi?
I Norge har vi faktisk lang tradisjon for å bruke solcellepaneler, spesielt på hytter som ikke er tilknyttet strømnettet. Vi er vant til å ha et lite solcellepanel tilknyttet et batteri. Utviklingen av solceller på verdensbasis har ført til bedret teknologi og lavere pris. Derfor er solceller blitt interessant for norske bygg og fasader som er tilknyttet strømnettet. Her trenger man ikke batteri i det hele tatt.
Hvert år monteres det nå ut over 150.000 solcellepaneler i Norge. Det har vært en mangedobling de siste årene, og siden 2012 har markedet økt over 30 ganger. De fleste av solcellepanelene i Norge er montert på næringsbygg, på flate tak.
Solcellepaneler er moden og sikker teknologi. Et solcellepanel som monteres på tak og fasader i dag har de samme grunnelementene som et solcellepanel montert på en norsk fjellhytte på 80-tallet. På to områder har utviklingen gått raskt: 1. Solcellene er i dag mer effektive og vil produsere mer energi per kvm enn solcellene som ble installert på 80-tallet. 2. Kostnadene har gått ned. Utover dette er solcellepanelene de nærmest de samme som før.
Undersøkelser av anleggene som FUSen har bygget viser at det er så liten reduksjon i effektivitet fra år til år at den er vanskelig å måle.
Når teknologien har fått bevise seg over lang tid så er det klart at den er robust. Investeringer i solenergi anlegg er derfor en trygg investering som gir en stabil og sikker ytelse og energiproduksjon. Et solcellepanel som ble montert i 1980 har tilnærmet samme ytelse i dag. Her i Norge er det gode forhold for at solcellepanelene skal ha et meget langt liv. Relativt lave I temperaturer om sommeren, ren luft uten forurensning som tærer, og generelt gode driftsforhold.
Robust teknologi, gode klimaomgivelser og gode erfaringer har gjort at solenergi er attraktivt. I de siste årene har veksten globalt gjort at kostnadene er kommet ned på et nivå som gjør at også Norge er et godt land for å investere i solcellepaneler.
Bærekraft og det grønne skiftet er en viktig del av solenergitrenden. Det er ingen tvil om at verden behøver og etterspør løsninger som er mer bærekraftige. I denne sammenheng er solenergi og solcellepaneler et åpenbart riktig valg.
En god utnyttelse av mulighetene for solenergi får man ved å gjøre en vurdering for hvert enkelt bygg og se nøye på de lokale forhold. For nye næringsbygg er både standard solcellemoduler og bygningsintegrerte solceller aktuelt.
Spesielt viktig er det å merke seg hvordan solen treffer bygget. Solrike flater på tak og fasader er alltid de mest attraktive. For å fange mest mulig solenergi er det også å foretrekke at det er skyggefrie områder. Piper, antenner, ventilasjonsaggregater, flaggstenger, lysstolper er alle eksempler på noe som helst bør unngås.
Flate tak er generelt fine å bygge på. Ofte kan man bygge effektivt på de store flatene og fange inn solen godt. Skrå tak uten vinduer eller andre påbygg er også gode muligheter.
Fasader mot sør er også en god mulighet, og når området foran bygget er åpent er det gode muligheter for å fange solenergi. For fasader er det viktig å huske at utbygging av fasader stiller spesielle krav. Når solcellepaneler skal monteres i en fasade må alle bygningsmessige krav for glassfasader respekteres.
Les også: Solceller - det er ikke så komplisert!
Alle tak og fasader kan vurderes og noen er mer attraktive enn andre. Næringsbygg har ofte store tak som egner seg svært bra for solceller og kan bygges ut for en lav kostnad. Fasader på trebygg kan bli flotte med solceller.
Når takene blir større blir også balanseringen med energiforbruket i bygget viktigere. Som oftest beregner man størrelsen på solcelleanlegget slik at det er få timer i året hvor mye energi leveres fra bygget til nettet. Her er en enkel måte for å beregne solenergi fra flate tak.
Energien som forbrukes i bygget erstatter energikjøpet fra nettet. Dermed sparer man 0,60 til 1,- og noen ganger helt opp til 3,50 kr for hver kWh som produseres på taket. Energien som leveres fra bygget og til nettet får man betalt for. Men ettersom energien som leveres inn i nettet ikke har offentlige avgifter eller nettleie inkludert så er prisen man får lavere.
Montering av solcellepaneler på gamle tak gir en spesiell mulighet. Nemlig å benytte solcellepanelene til å smelte vekk snøen. Det er mulig å montere en «Weightwatcher». Weightwatcher sender energien inn i solcellepanelet, lage varme, og deretter smelter snøen til vann. Vannet ledes ned fra taket og slik blir snøvekten på taket redusert.
Les også: Solceller som forlenger livet til gamle bygg
Weightwatcher er en løsning som gjør at man ikke behøver å måke eller benytte snøfreser på takene. For bygg som ikke tilfredsstiller dagens krav til snølast så er dette en god løsning. Man blir kvitt problemet med å fjerne snø. Man behøver heller ikke å gjøre tiltak for å gjøre tak og vegger i bygget sterkere. Weightwatcher er å regne som et levetids-forlengende tiltak på bygget.
Her erfaringer fra et anlegg med Weightwatcher.
Noe av det mest miljøvennlige man kan gjøre er å bevare de bygninger som eksisterer, i stedet for å rive og bygge nye.
Les og se på webinar om snøsmelting med solcellepaneler
Solceller produserer naturlig nok mest energi når de plasseres der hvor solen skinner mest. For å forstå hvor mye man kan forvente å få fra et tak bør man imidlertid se på de lokale forhold.
En rask beregning for solenergi fra flate tak finner du her.
Mer detaljerte analyser kan også gjøres med simuleringsprogrammer. For større installasjoner gjør man ofte slike analyser.
Et solkraftverk med solcellepaneler kan monteres på svært mange bygg. Installasjonen gjøres av fagfolk innen bygg og elektro, og mange blir overrasket over hvor enkelt og effektivt en slik installasjon gjennomføres - uten trøbbel for eieren av bygget.
For et hustak kan installasjonen gjøres komplett på et par dager, og store næringsbygg kan få montert solcellepaneler på få uker. Ikke glem: For næringsbygg vil det alltid være viktig å gjøre det forberedende arbeidet, prosjekteringen, godt.
Når prosjekteringen og prosjektgjennomføringen følger gode prosesser og rutiner skal man sitte igjen med et anlegg som oppfyller alle krav og forskrifter. Anlegget skal ha en lang levetid og produsere ren energi i mange tiår framover.
Les også: Solceller - det er ikke så avansert
Når solceller monteres på et bygg forvandles bygget til å bli en del av den bærekraftige framtiden. Et bygg med solceller er et kraftverk som produserer ren og kortreist energi. En slik forvandling endrer ikke bare bygget til å være en del av den bærekraftige framtiden, men det påvirker også de som jobber eller bor i bygget.
Påvirkningen treffer også de menneskene som besøker eller hører om solenergi anlegget. Solcellepaneler og ren energi er et tema som engasjerer!
Her er tips til å få et startskudd i arbeidet med bærekraft.
Man skal ikke undervurdere hvor viktig det er å være tydelig og vise fram at den bedriften man er i har bestemt seg for å være en del av fremtidens løsninger. For ansatte og for kunder er det nå slik at man vet en renere framtid er nødvendig å skape, og at alle har ansvar for å bidra.
Solceller på tak eller fasader er da et lavterskel klimatiltak som kan gjøres raskt og sikkert uten fremtidige vanskeligheter for bygget eller for driftsavdelingen.
Klimagevinsten og den rene energien fra et solkraftverk lar seg enkelt visualisere. Med å bruke skjermer i resepsjonen eller apper på telefonen kan alle få direkte innsyn til energiproduksjonen. Energiklassen for bygget bedrer seg, og det er også en faktor som spiller inn i verdsettelsen av eiendommen.
Produksjonen av alle komponentene som inngår medfører CO2 utslipp. Slik er det med all menneskelig aktivitet og produksjon. For å redusere utslippet kan man velge komponenter som har et minst mulig CO2 fotavtrykk. Dessverre er ikke alle produsenter kommet så langt at de har slike sertifikater, men noen er i gang. Det kan man lese mer om i Teknisk Ukeblad.
Et regnestykke for investering i solenergi finner man på bloggen. Ved å gå inn på www.soleliten.no kan man også få en indikasjon på hva et solcelleanlegg kan koste på ditt tak. Hvis du har et ønske om et mer nøyaktig estimat eller pristilbud så ta kontakt med Solenergi FUSen på vår nettside.
Alle solcelleanlegg er unike. Derfor varierer tilbakebetalingstiden fra anlegg til anlegg. Basert på erfaringstall fra det norske markedet kan tilbakebetalingstiden være på mellom 10 og 20 år. Et solcellepanel har en produksjonsgaranti på 25 år eller mer og en levetid lenger enn dette.
Les også: Hva er lønnsomheten til et solcelleanlegg?
Husk også at dette er en miljøinvestering som kan gi positive ringvirkninger for miljøet, ansatte og omdømmet. Verdien av dette kan være vanskelig å regne ut. Når man satser på solenergi, så er det en investering som man foretar både med hjertet og med hjernen. Som en av FUSens kunder sa "Hvem klarer å sette et avkastningskrav på våre barns fremtid?"
Ikke minst for de som skal rekruttere unge talenter til sin bedrift vet at alle de beste og mest lovende har satt seg inn i klimautfordringen og de forventer aksjon. For å være en attraktiv arbeidsgiver må de framoverlente bedrifter ha klima og miljø med i sine planer og må vise at de gjør noe.
En sterk miljøprofil er med og løfter bedriftens attraktivitet. Attraktive bedrifter har det alltid enklere med å tiltrekke seg ny arbeidskraft. Når eiere og ledere av bedriften tar reelle grep for å innrette bedriften slik at den er med på å skape en bedre framtid er det merkbart. De som er i slike bedrifter blir stolte ambassadører på vegne av bedriften og på vegne av bedriftens og ledelsens aksjoner. En slik motivasjon er ekte motivasjon og kommer innenfra.
Corporate social responsibility eller Samfunnsansvar er et tema som kommer stadig høyere på agendaen - både for merkevarer og for mer tradisjonelle leverandører. En god miljøprofil er ett viktig element i en sterk merkevare.
Alle bedrifter skal drive med verdiskapende aktiviteter, og skal ha en økonomisk lønnsomhet. Stadig flere forstår nå at selv om det er nødvendig med lønnsomhet er det ikke tilstrekkelig å vise til lønnsomhet. De som skal lykkes i å skape fremtidens vinnere i næringslivet må også vise hvilket samfunnsansvar som bedriften tar. Når bedriften tar et samfunnsansvar i tillegg til å sikre egen lønnsomhet så kalles det ofte å se på en dobbel bunnlinje.
Nå er også en trippel bunnlinje blitt et begrep. Økonomisk, sosial og miljømessig utvikling er alle tre blitt fremhevet som områder hvor bedriften skal ta et ansvar.
Alle bedrifter som tar grep og setter miljø og bærekraft på dagsordenen er pionerer i det grønne skiftet. Stadig flere er også aktive med å vise det fram. Dette er en meget positiv utvikling. Jo flere som viser fram sin utvikling jo sterkere blir den samlede kraften. Nå er vi på vei inn i en virkelighet hvor det ikke er snakk om å være blant de første som tar miljø på alvor, men å unngå å bli blant de siste.
Alle som virkelig gjør noe innen bærekraft skaper ringer i vannet ved å kommunisere internt om sin satsing. Enkle og virkningsfulle grep som en skjerm i kantina eller resepsjonen, som viser dagens eller årets solenergi-produksjon, er effektivt. Internt skaper man ambassadører for satsningen på bærekraft, og eksternt sprer ryktet seg. Stadig fler vil delta og være blant miljø-pionerene.
Bærekraft har nå sin egen plass i årsrapporten til alle større og børsnoterte bedrifter. Når de store bedriftene er så tydelige i sin kommunikasjon så kan det ikke være tvil om at det er viktig. Enkelte prøver å avfeie dette som en «grønnvasking» av bedriftens aktiviteter, men slike kritikere skal man ikke la seg lure av. Alle som har gleden av å møte noen av de lederne som har satt miljø og bærekraft på sin agenda vil straks erfare at engasjementet er ekte. De som ikke har et ekte engasjement avsløres og vil ikke få komme fram.
Internt i alle organisasjoner er det alltid flere krefter, som ikke alltid trekker i samme retning. Slik er det også med miljøarbeidet. I arbeidet med å skape engasjement og få tatt grep er det alltid mange meninger, inklusive en del «automatiske nei.» Skeptikerne vil ofte bruke argumenter som at «det vi gjør betyr så lite» eller at det alltid er «noe annet» som er «smartere» eller at man må «vurdere det og utrede mer». Slike uthalingstaktikker og skeptikere er dessverre altfor vanlige.
I en slik situasjon er svaret å holde fast på målet om å bygge en bedrift som vil være med på å skape et bærekraftig samfunn, og jobbe videre, fordi målet om et bærekraftig samfunn er et viktigere mål enn en opprettholdelse av bedriften selv.
Enkle sjekkpunkter og tips for å få en start på arbeidet er å finne menneskene med riktig motivasjon:
Når din egen pionér-gruppe i bedriften består av de innovative, vil skape fremtiden, og får ting til å skje, så er dere i gang. Resultatene vil komme og de vil overraske alle andre rundt dere.
Her er flere tips til hvordan man får et Startskudd for bærekraft
Solenergi og solcellepaneler kan være et av de bærekraft-tiltak som passer for dere.
Norge har mange og lange soldager om sommeren og solinnstråling på Østlandet er like bra som i Tyskland. Solfylte dager med litt kjølig vind er positivt for solceller. Sommerregn vasker solcellene og gjør dem klare til sola skinner igjen.
Les også: Hva er verdien av å montere solceller på bygg i norge?
Det aller beste er selvfølgelig at sola skinner, men anlegget produserer energi så lenge det er lyst ute. Det vil si at det vil være produksjon i anlegget også på dager hvor det er overskyet.
Vi ser nå at strømprisene kan være høye også om sommeren, på grunn av lite nedbør og dyr vannkraft. Da får alle med solcellepaneler både gleden av solen og ekstra inntekter fra all solenergien.
Så lenge solcellene ikke er dekket av snø eller is vil det være produksjon i anlegget, forutsatt at det er lyst ute. Solcellenes virkningsgrad øker når det er kaldt. Produksjonen vil dog være mindre enn i vår- og sommerhalvåret. For alle som ønsker å produsere solenergi om vinteren er solcellepaneler på fasaden det aller beste alternativet.
Solceller i fasade gir god produksjon hele året. Om vinteren, da snø kan være en utfordring for solceller på tak, vil fasaden produsere godt på grunn av solens lave vinkel. Husk også at når temperaturen synker så øker energiproduksjonen fra solcellepanelene. 10 grader lavere temperatur gjør at energiproduksjonen øker med ca. 4%. Dette er en fordel som vi har i Norge.
Fasader med farger og bygningsintegrasjon, BIPV, er omtalt i bloggen.
Erfaringene viser også at fasader kan levere mer energi enn fra taket. Snø på solceller om vinteren gjør at de yter mindre, mens snøen på bakken reflekterer solen og gir mye energi inn i en fasade.
Her er sollinnstrålingen om sommeren og om vinteren.
Store deler av Norge er godt egnet for solceller, og alle kjenner seg nok igjen i bildet. Samtidig er det oppmuntrende å se at det faktisk er sol i hele landet.
For dem som vil beregne resultater for et bestemt sted, på en enkel måte, så er det gratis verktøy utviklet av EU som er tilgjengelige på nett.Her kan PVGIS beregne produksjonen og de viktigste parametre kan settes inn.
Alt som dekker over solcellepanelene, som for eksempel snø, is og skygge, vil hindre produksjonen. Men da solinnstråling er lav i vintermånedene pleier vi ikke å fjerne snø fra panelene før den fjerner seg selv. Alternativt gir solceller i fasade god produksjon på vinteren.
Ja, det er montert mange solcellepaneler nær flyplasser og erfaringene er at det gir ikke problemer. Her er et eksempel fra Frankfurt am Main.
Området som er markert er rett under innflygningen og her kan man zoome inn og se mange tak med solceller. Husk at solcellepaneler er spesialkonstruerte for å ikke reflektere sollys. Vinduer, vann og andre flater reflekterer mer, og en stillestående vannflate er mye mer intens i refleksjonen enn en flate med solcellepaneler.
«Hvor mye solenergi kan jeg få fra taket?» er gjerne et av de første spørsmålene en stiller seg når man begynner å vurdere solenergi. Her er en tommelfinger-regel og beregning som kan hjelpe når man vurderer flate tak.
Det er 3 spørsmål som må besvares for å gjøre en forenklet beregning.
Her er også en blogg om beregning av solenergi på flate tak.
Gå inn for eksempel på kart.finn.no eller maps.google.com. Her finner du hjelpemidler for å se arealet.
Også på www.soleliten.no finner man en beregning.
Arealet man skal bygge på er ofte mindre enn man tror. Det er lett å tro at alt takareal egner seg for solcellepaneler, men det er viktig å starte med de mest solrike arealer først.
Som eksempel bruker vi her 70 % av 5 000 m2: Det arealet som gjenstår å bygge på er 3 500 m2.
Flate tak som skal ha solcellepaneler montert må tåle en tilleggsvekt. 15-20 kg ekstra per kvadratmeter er et utgangspunkt. Hvis det er et høyt tak eller vindutsatt kommer ballasten i tillegg.
Både asfalttak og folietak kan ha solcellepaneler. Generelt, så er det bedre med lyst belegg på taket, hvis man kan velge. Et lyst tak gir en lavere temperatur, og det er gunstig for energiproduksjonen.
Isolasjonen under tekkingen er et viktig punkt når man skal montere. Her er det to faktorer som må samspille godt.
Her under norske forhold blir dette spesielt viktig å vurdere. Snølast på norske tak er høy, og beregningene av stativet som holder solcellepanelene viser hvor mye trykklast som overføres til isolasjonen. Her er en løsning som ofte benyttes.
Her vises et stativ med bredt fotavtrykk og i tillegg er det en ekstra midtskinne for panelet.
Eksempel på beregning:
Beregningen av hvor mye energi man kan få fra et tak avhenger av hvor i landet man er, landskap og bygninger rundt, og hvordan installasjonen er utført. Her er benyttet en såkalt «yield» på 750 kWh/kWp, som et eksempel på et flatt tak i østlandsområdet.
Montert effekt og yield multipliseres for å finne energiproduksjonen, 595 kWp x 750 kWh/kWp. Tallet er et grovestimat, men gir en pekepinn på hva man kan oppnå.
I eksemplet er svaret 450 000 kWh per år.
Kostnadene varierer. For et anlegg slik som i eksemplet kan man regne fra 3,5 til 4,5 mill. Alle beløp på FUSens sider er uten moms.
I eksemplet ser man at
Her har man et startpunkt for å gjøre sine vurderinger. Husk at beregningen er forenklet, og hvert prosjekt bør beregnes hver for seg hvis man krever et presist svar. Prisene varierer fra prosjekt til prosjekt.
Når man bestiller et solenergianlegg avtales det hva som er med og hva som er ekstra. I prosjekter med solcellepaneler for næringsbygg er fordelingen ofte slik:
Solcelleleverandør:
Totalentreprenør (Solcelleleverandøren kan være totalentreprenør):
AC elektromontasje (Solcelleleverandøren kan levere elektromontasjen);
Enkel drift og lite vedlikehold er noe av det som virkelig er flott med solcellepaneler. Her i Norge kan man snakke med de som monterte solcellepaneler på hytteveggen tidlig i 1980-årene og spørre hva som er gjort av vedlikehold, og svaret er normalt "ingenting". Solcellepaneler har ingen bevegelige deler og ingen slitedeler, og derfor er vedlikehold enkelt.
Det man må huske er at anlegget skal overvåkes og inspiseres. Overvåkningen er ofte fjernovervåkning, og for større anlegg kan man inkludere overvåking av solcelleanlegget som en del av de vanlige styring- og driftssystemer man har eller man kan ha en overvåkningsavtale med et driftssenter. Hvis energiproduksjonen ikke blir slik som forventet eller man mottar alarmer fra elektronikken så må forholdene undersøkes nærmere. Inspeksjonen er også viktig. Man skal påse at ikke reir eller annet som blåser opp på taket ligger i veien, og påse at det ikke oppstår noe unormalt på tak, kabelføringer eller elektroinstallasjonen.
Leverandører av solenergianlegg skal etter installasjon av solcelleanlegget levere med en FDV-beskrivelse (forvaltning, drift og vedlikehold beskrivelse) som kan brukes av driftsansvarlige på bygget. Leverandøren kan i tillegg tilby en serviceavtale.
Normalt er det å anbefale å ha en inspeksjon ett år etter montering, og deretter gjøres en konkret vurdering for hvert prosjekt hvor hyppig man skal inspisere.
En installasjon av et solenergi anlegg skal ikke påvirke brannsikkerheten for bygget. Anlegget er en elektrisk installasjon og skal behandles deretter.
Når installasjonen gjøres av opplærte fagfolk, som har nødvendig tilleggsopplæring, er brannsikkerheten som før.
Innen elektro er det kommet en oppdatert NEK 400 standard som er et godt startpunkt for en god installasjon.
Her kan man lese mer om solcellepaneler og brannsikkerhet.
De bygningsmessige forhold skal ikke undervurderes. Her i Norge er byggeskikken ulik sammenlignet med andre land i Europa, og man kan ikke kopiere alt som gjøres der. Spesielt viktig er det å ta hensyn til at vi i Norge har høyere krav til snølast på tak enn de fleste andre steder.
For å gjøre en riktig beregning av snølasten er det kritisk viktig å være nøye med hvilken last man regner på. Husk at den generelle last på taket og punktlasten er to svært forskjellige laster.
Etablering av solcellepaneler øker den generelle last på taket. Ofte er økningen liten sammenliknet med den last som taket er dimensjonert for. Økningen kan være under 20 kg/m2 for et tak som er dimensjonert for over 280 kg/m2, og vekten av solceller med stativ vil normalt ikke være et problem for takkonstruksjonen. Det som er viktig å ta med i beregningen er eventuelt snølast i tillegg til last fra solcellepaneler.
Punktlasten på tekking og isolasjon er det lett å feilvurdere viktigheten av. Når solcellepanelene monteres settes de på et stativ som står på tekkingen. Da blir det en konsentrasjon av snølasten fra hele solcellepanelet og inn på en mye mindre flate der hvor stativet står. Effekten kan sammenliknes med å bruke stiletthæler. Punktlasten kan bli veldig mye høyere i en slik konsentrasjon, og det er da en fare for langtids-skader på tekkingen. Bare når man gjør en beregning av konsentrasjonen og vurderer den opp imot trykkfastheten til isolasjonen og strekkfastheten i tekkingen er man sikker på at anlegget ikke skader taket.
Gode solenergi anlegg skal forbli monterte på tak og fasader i mange 10-år, og da må all dimensjonering ta hensyn til at norsk klima og vinter varierer mye fra år til år. Ha også med at klima kommer til å forverre seg i anleggets levetid.
Normalt skal det ikke være større driftsutfordringer med solenergi anlegg.
Det viktigste i hverdagen er å ha en overvåkning av energiproduksjonen slik at man tidlig oppdager unormale forhold. Det kan være så enkelt som at vedlikehold på annet teknisk utstyr har ført utkobling av sikringene til solenergianlegget ved en feil, uten å kople til igjen. Da er det viktig å fange opp alarmer fra utstyret, og å ta aksjon snarest.
Dernest skal man følge opp på taket, kabelføringer, og på elektro. Jevnlige inspeksjoner er den beste forsikring for at ingen feilsituasjoner er under utvikling.
Teknologien for solcellepaneler og anlegg er meget fleksibel. Verdens største anlegg med solcellepaneler og den minste hagelampen med solceller, bygger på de samme prinsippene. For de som vil benytte solcellepaneler på norske bygg står ovenfor flere mulige valg basert på ulike teknologier og løsninger. Her ser vi på noen av de valgene som ofte kommer opp.
På næringsbygg er det ofte flate tak som blir benyttet først. De er som oftest tilgjengelige og har arealer som kan utnyttes på en enkel måte. Man utnytter først de mest solrike områdene uten skygger. Hvis man ønsker å få mest mulig energiproduksjon fra taket så gjøres det ved å benytte solcellepaneler med høyere effektklasser og/eller å bygge i mer skyggeutsatte områder. Når de skyggeutsatte områdene benyttes skal man være nøye med det elektriske design av anlegget slik at energiproduksjonen blir god, fordi et uheldig design trekker ned produksjonen.
Skråtak mot sør er de flater som kan gi høyest energiproduksjon per kvadratmeter på våre breddegrader. De er derfor attraktive for solceller. Sørvendte flater produserer mest midt på dagen. Ønsker du en mer jevn produksjon fra morgen til kveld kan det være attraktivt å installere solceller på tak som vender mot øst og vest.
Fasader er en undervurdert solenergiressurs i Norge. Mange bygg har fasader som vender godt mot sør, sørøst og sørvest uten trær eller andre bygninger som skygger.
Fasader kan være et godt alternativ til tak da de produserer strøm hele året - også om vinteren når tak er dekket av snø. Solens strålingsvinkel er perfekt for fasader når den er på sitt laveste. Et eksempel på innovativ montering i fasaden finner man på Solsmaragden.
Når man velger hvilke flater som skal bygges ut er det viktig å vurdere sol og skyggeforholdene på stedet, og se det oppimot bygget. Det er viktig å gjøre vurderingene riktig allerede i en tidlig fase.
Solenergi anlegg er en miljøinvestering som bidrar mot klimautfordringen og det skal være vel anvendte penger. For å få lavest mulig kostnader per installert solcellepanel er det ofte riktig å få plass til så mange som mulig solcellepaneler på den flaten man bygger på. Det er imidlertid viktig å tilpasse installasjonen ved å bygge ut de gunstigste flater og ikke produserer mye mer energi enn man får brukt.
Energiforbruket i bygget skal vurderes når man bestemmer hvor stort anlegg det er riktig å bygge ut. Hvis bygget har lite forbruk i deler av året blir ikke energien benyttet på den mest lønnsomme måte. Et eksempel er skolebygg. På slike bygg er det liten aktivitet om sommeren fordi elevene er på ferie, og da kan det være riktig å fokusere på montering i fasade heller enn på tak.
Anleggets vekselretter, ofte kalt inverter, tilknyttes det elektriske anlegget i bygget. Tilknytningen gjøres i en av elektro-fordelingstavlene. Det er et krav at inverteren skal installeres av en fagperson i henhold til gjeldene forskrifter.
Vær oppmerksom på at alle komponentene, tavlen og kablene som benyttes skal dimensjoneres av personer som har riktig utdanning og autorisasjoner. Forskriftene i NEK 400 gjelder. Solenergianlegg som bygges korrekt vil fungere godt sammen med resten av bygget og skal ikke påvirke brannsikkerheten i bygget.
Les også: Er solceller en risiko for brann?
Kjøp bare solcellepaneler av leverandører som har kompetanse og fra de fabrikanter som er kjente. Solcellepanelet skal produsere energi i mange 10-år framover og gleden over god kvalitet varer alltid lengere enn gleden over lav pris. Hvis man kjøper fra "no-known-name" leverandører har man ingen garanti for at man får det man har betalt for og garantiene er i virkeligheten ingenting verdt.
Når man har valgt leverandør er det neste å bestemme seg for effektklasse. Sammenhengen er rett fram: Høyere effektklasser koster mer enn de lavere.
Husk også å vurdere utseendet opp i mot monteringen. Hvis solcellepanelene monteres på et synlig sted er det viktig å ta hensyn til inntrykket. Husk at en gang i framtiden skal bygget selges, og kjøperen skal like det man ser.
Når solcellepaneler monteres i fasader må man være bevisst på å følge de forskrifter som gjelder. Et solcellepanel som monteres i fasaden kommer inn under forskriftene for montering av glass i fasader.
Innfesting og stativer er et bredt tema. Hvert enkelt prosjekt skal vurderes for seg før man velger løsningen. Noen av de viktigste momenter er:
Solceller og "grønne tak" er en interessant kombinasjon. Det sammen kan man si om "blå tak". Slike tak blir nå bygget ut i stadig større grad.
Fordeler med blå tak er:
Grønne tak har også andre fordeler i tillegg:
Solceller kan kombineres med blå tak og meg grønne tak. I Norge finnes det flere eksempler på at slike tak fungerer, og det er også tilfeller hvor kombinasjonen ikke fungerer så godt som den burde. Her er en blogg som viser eksempler.
Når man kombinerer flere gode teknologier så er det med de beste intensjoner. Utfordringen er å skape løsningene hvor de beste egenskapene fra solcellepaneler, blå tak og grønne tak settes sammen til en god kombinasjon.
Advarsel - slik skal det ikke se ut. Her er det valgt en løsning som krever oppfølging (luking) men oppfølgingen har ikke vært slik som forutsatt. Da er det bedre å velge en annen løsning fra begynnelsen av:
Med fagfolk og kompetanse er det all grunn til å lykkes - og god prosjektering gir som vi vet de beste løsninger.
Solenergi FUSen er Norges ledende bedrift for solcellepaneler og solenergianlegg til næringsbygg. Vi er en ingeniørbedrift og vi jobber også som en komplett solenergientreprenør. I tillegg til å levere til næringsbygg bidrar vi til utbyggingen på privatboliger. To viktige initiativer for privatkunder er Soleliten og Verksbyen fra Arca Nova.
Vi jobber uavhengig og nøytralt, og er ikke bundet opp til noen leverandører. Derfor kan vi fokusere på å velge den løsningen som er best for hvert enkelt prosjekt og for hver enkelt kunde.
Vårt navn "FUSen" består av "FUS", som betyr "først" og "en" som står for "energi". Vårt mål er at alle eiendommer og bygg skal ha solenergi som førstevalg. Alle bygg og kan bidra i å håndtere klimautfordringen.
Vi leverer
Hittil har FUSen levert anlegg på hele 100 000 m2. Dette er bygget i Norge siden starten i 2012. Før 2012 har medlemmer i teamet samlet solenergi erfaring siden 2002. Inkludert i erfaringen er utbygging av store solkraftverk i internasjonalt.
En komplett meny av tjenester for utbygging av solenergianlegg er tilgjengelig.
Målet er at alle norske bygg skal bli en del av klimaløsningen og bli kraftverk med ren solenergi.
Vi jobber kontinuerlig for å videreutvikle og skape de beste norske løsninger, og jobber etter Lean metodikk. Slik skal vi lage anlegg som varer lenge og bidrar til å løse utfordringene med klimaendringene. Oss i FUSen
Prosjektering, innkjøp og utbygging
Erfaringen samlet i ingeniørteamet i FUSen er unik i Norge. Med bred kompetanse innen solenergi, elektro, bygg og prosjektledelse er vi i stand til å effektivt vurdere og designe gode løsninger for hvert prosjekt. Erfaringen bidrar til at krevende prosjekter gjøres om til gode løsninger. Vårt hovedfokus er å designe anlegg som varer lenge, anleggene skal være av høy kvalitet og installeres med lav risiko. Vi bruker all vår erfaring til å bygge anlegg hvor kunden skal ha problemfri energiproduksjon i mange 10-år.
Gå gjerne inn på oversikten over gjennomførte prosjekter og vurder resultatene.
Drift og vedlikehold
Overvåkning av ytelsen i driftsfasen gir sikkerhet for at anlegget yter det som kreves. FUSen tilbyr fjernovervåkning av ytelsen og kan sikre at feil oppdages og rettes raskt. Med erfaring fra solenergibransjen siden 2002 har vi sett hvor viktig det er å følge opp. Hvis anlegg ikke overvåkes og følges opp er det lett å gå glipp av den ytelsen som forventes.
