arbeider_solenergi_panel_top_crop.jpg

Alt du trenger vite om solcellepaneler og solenergi for næringsbygg og offentlige bygg

Hva er solenergi?

Den mest bærekraftige og tilgjengelige energikilden

Solen og solenergien er grunnlaget for alt liv på jorden. Den mest bærekraftige og mest tilgjengelige energikilden har alltid vært solenergi.

 

Solen er også grunnleggende for nesten alle andre energiformer som for eksempel fornybar energi fra vindkraft, vannkraft og solenergisystemer. Et annet eksempel er bruk av trevirke og biomasse og dette er den eldste energiformen menneskene har tatt i bruk. Også energien som vi henter ut fra brensel som olje, gass og kull er opprinnelig solenergi. Energien fra olje og gass skapes av forbrenning av gamle dyre og planterester fra livet som var for millioner av år siden. Denne energien omtales som fossil energi.

 

Fornybare energiressurser som ikke har sin opprinnelse fra solenergi er geotermisk energi og tidevannsenergi. Geotermisk energi er en varmestrøm fra jordens indre. Tidevannsenergi oppstår av at månens gravitasjon skaper varierende nivåforskjeller i havoverflaten som følge av at jordrotasjonen og månens rotasjon rundt jorden er i ufase. Ikke-fornybare energiressurser som ikke har sin opprinnelse fra solenergi er kjerneenergi, som fremkalles ved spalting av atomer i en prosess som utvikler varme (fisjonsprosess).

 

Kortreist og høyverdig energi

Ved hjelp av solceller kan solenergi kan fanges og bli til elektrisk energi, og brukes direkte på stedet. Denne egenskapen gjør at solenergien er lett å bruke og utnytte nærmest overalt på kloden. Elektrisiteten er også den mest fleksible energien fordi den kan brukes til nesten alt. Fra lys og varme til å drive motorer og telefoner.

 

Den mest brukte forkortelsen for elektrisk solenergi er PV (PhotoVoltaic) og kommer av at energien i lyset heter fotoner (Photons på engelsk) og betegnelsen for elektrisk spenning er volt. Solens energi kan også benyttes i solfangere som samler varme og varmer opp vann til bruk i bygg (link til temaer om dette i fremtiden).

 

Hvordan virker en solcelle?

En solcelle er bygget opp av to lag med halvledermetaller, som for eksempel silisium. Fotoner i lys blir absorbert i halvlederne og slår løs elektroner som på grunn av egenskapene til halvlederne bare kan bevege seg i én retning. Dette skaper grunnlaget for elektrisk strøm. Solcellemoduler er laget for å vare i mange titalls år i alt slags vær, og vil sånn sett ha minst like lang levetid som bygget de er montert på.

 

Erstatter kullkraft i Europa

Norge er et land rikelig med ressurser og i dag produseres strøm hovedsakelig fra vannkraft og med en økende andel vindkraft. Er det behov for solcellepaneler i Norge når vi har ren strøm fra vann og vindkraft? Virkeligheten er mer sammensatt. Strømnettet i Norge henger sammen med strømnettet i Europa. Så ved å produsere 1 kWh ren energi her, så sparer vi strøm ved et kullkraftverk i Tyskland. I et normalt år eksporterer vi mer strøm til Europa enn vi importerer. Men på en kald vinterdag eller et år med lite nedbør og underskudd av vann har Norge behov for å importere strøm fra Europa. Et annet eksempel er at vi i Norge sparer vannkraften mens vinden blåser og få vindenergi fra Danmark. Når vinden i Danmark løyer kan de motta vannkraft fra Norge. Slik bidrar landene til å støtte hverandre med å levere energi.

 

Fordi strømnettene henger sammen så er vi så heldige at solenergi som produseres med et solcellepanel i Norge vil bidra til at mindre kullkraft må produseres i utlandet.

 

Les også: Hvorfor bruke solceller i Norge når vi har så mye annen fornybar energi? 

Solenergi er på full fart inn på norske næringsbygg og eiendommer

Solcellers utbredelse og bruk i Norge

Utnyttelsen av solenergien og utviklingen av teknologien startet med romfartsprogrammene. Siden starten har utviklingen gått fra å ha en svært snever utbredelse, på satellitter, til å kunne benyttes overalt til alle slags formål.

I Norge har vi lang tradisjon for å bruke solcellepaneler på hytter som ikke er tilknyttet strømnettet. Vi er vant til å ha et lite solcellepanel tilknyttet et batteri. Utviklingen av solceller på verdensbasis har ført til bedret teknologi og lavere pris. Derfor er solceller blitt interessant for norske bygg og fasader som er tilknyttet strømnettet.

 

I Norge ble det i 2018 montert ut ca 70 000 solcellepaneler, hver på 1 x 1,7 m. Det har vært en mangedobling de siste årene, og siden 2012 har markedet økt over 30 ganger. De fleste av solcellepanelene i Norge er montert på næringsbygg, på flate tak. I tillegg har privatboliger og fasader kommet sterkt.

 

Teknologien er i en moden fase

Teknologien i solcellepanelene kan med rette kalles moden og sikker. Et solcellepanel som monteres på tak og fasader i dag har de samme grunnelementene som et solcellepanel montert på en norsk fjellhytte på 80-tallet. På to områder har utviklingen gått raskt: 1. Solcellene er i dag mer effektive og vil produsere mer energi per kvm enn solcellene som ble installert på 80-tallet. 2. Kostnadene har gått ned. Utover dette er solcellepanelene de nærmest de samme som før.

 

Når teknologien har fått bevise seg over lang tid så er det klart at den er robust. Investeringer i solenergi anlegg er derfor en trygg investering som gir en stabil og sikker ytelse og energiproduksjon. Et solcellepanel som ble montert i 1980 har tilnærmet samme ytelse i dag. Her i Norge er det gode forhold for at solcellepanelene skal ha et meget langt liv. Relativt lave I temperaturer om sommeren, ren luft uten forurensning som tærer, og generelt gode driftsforhold.

 

Robust teknologi, gode klimaomgivelser og gode erfaringer har gjort at solenergi er attraktivt. I de siste årene har veksten globalt gjort at kostnadene er kommet ned på et nivå som gjør at også Norge er et godt land for å investere i solcellepaneler.

 

Drives fremover av en grønn trend og ønske om et godt omdømme

Bærekraft og det grønne skiftet er en viktig del av solenergitrenden. Det er ingen tvil om at verden behøver og etterspør løsninger som er mer bærekraftige. I denne sammenheng er solenergi og solcellepaneler et åpenbart riktig valg.

Solcellepaneler fungerer like godt på gamle som nye bygg

Forskjellige bygg krever forskjellige løsninger

Alle bygg har tak og vegger, og alle bygg er unike. En god utnyttelse av mulighetene får man ved å gjøre en vurdering for hvert enkelt bygg og se nøye på de lokale forhold. For nye næringsbygg er både standard solcellemoduler og bygningsintegrerte solceller aktuelt.

 

Spesielt viktig er det å merke seg hvordan solen treffer bygget. Solrike flater på tak og fasader er alltid de mest attraktive. For å fange mest mulig solenergi er det også å foretrekke at det er skyggefrie områder. Piper, antenner, ventilasjonsaggregater, flaggstenger, lysstolper er alle eksempler på noe som helst bør unngås.

 

Flate tak er generelt fine å bygge på. Ofte kan man bygge effektivt på de store flatene og fange inn solen godt. Skrå tak uten vinduer eller andre påbygg er også gode muligheter.

 

Fasader mot sør er også en god mulighet, og når området foran bygget er åpent er det gode muligheter for å fange solenergi. For fasader er det viktig å huske at utbygging av fasader stiller spesielle krav. Når solcellepaneler skal monteres i en fasade må alle bygningsmessige krav for glassfasader respekteres.

 

Hvor stor fasade eller takareal kreves for solceller?

Alle tak og fasader kan vurderes og noen er mer attraktive enn andre. For næringsbygg er det ofte slik at jo større tak jo bedre.

 

Når takene blir større blir også balanseringen med energiforbruket i bygget viktigere. Som oftest balanserer man slik at det er få timer i året hvor mye energi leveres fra bygget til nettet.

 

Energien som forbrukes i bygget erstatter energikjøpet fra nettet. Dermed sparer man 0,60 til 1,- og noen ganger helt opp til 3,50 kr for hver kWh som produseres på taket. Energien som leveres fra bygget og til nettet får man betalt for. Men ettersom energien som leveres inn i nettet ikke har offentlige avgifter eller nettleie inkludert så er prisen man får lavere.

 

Weightwatcher løser snøproblemer på eksisterende tak

Montering av solcellepaneler på gamle tak gir en spesiell mulighet. Nemlig å benytte solcellepanelene til å smelte vekk snøen. Det er mulig å montere en «Weightwatcher». Weightwatcher sender energien inn i solcellepanelet, lage varme, og deretter smelter snøen til vann. Vannet ledes ned fra taket og slik blir snøvekten på taket redusert.

 

Les også: Solceller som forlenger livet til gamle bygg

 

Weightwatcher er en løsning som gjør at man ikke behøver å måke eller benytte snøfreser på takene. For bygg som ikke tilfredsstiller dagens krav til snølast så er dette en god løsning. Man blir kvitt problemet med å fjerne snø. Man behøver heller ikke å gjøre tiltak for å gjøre tak og vegger i bygget sterkere. Weightwatcher er å regne som et levetids-forlengende tiltak på bygget. Noe av det mest miljøvennlige man kan gjøre er å bevare de bygninger som eksisterer, i stedet for å rive og bygge nye.

Last ned gratis presentasjon om Weight Watcher

 

Hvor i Norge fungerer solceller best?

Solceller produserer naturlig nok mest energi når de plasseres der hvor solen skinner mest. Kartet viser (legg inn) hvordan dette fordeler seg over Norge. For å forstå hvor mye man kan forvente å få fra et tak bør man imidlertid se på de lokale forhold. Ved å gå inn på www.soleliten.no får man opp et kart som gir et overslag for hvert tak. Mer detaljerte analyser kan også gjøres med simuleringsprogrammer. For større installasjoner gjør man ofte slike analyser.

 

Se kart som viser potensialet for solenergi og viser hvor mye solceller kan produsere i kWh per kvadratmeter i Norge.

 

Se også kart som viser potensialet for solenergi i Europa. Som man kan se fra linken har Sør-Norge og Østlandet like mye solinnstråling som Tyskland.

Solenergi er bærekraftig utvikling i praksis

Det er lettere enn du tror å installere et solkraftverk

Et solkraftverk med solcellepaneler kan monteres på svært mange bygg. Installasjonen gjøres av fagfolk innen bygg og elektro, og mange blir overrasket over hvor enkelt og effektivt en slik installasjon gjøres.

 

For et hustak kan installasjonen gjøres komplett på et par dager, og store næringsbygg kan få montert solcellepaneler på få uker. For næringsbygg vil det alltid være viktig å gjøre det forberedende arbeidet, prosjekteringen, godt.

 

Når prosjekteringen og prosjektgjennomføringen følger gode prosesser og rutiner skal man sitte igjen med et anlegg som oppfyller alle krav og forskrifter. Anlegget skal ha en lang levetid og produsere ren energi i mange 10-år framover.

 

 Les også: Solceller - det er ikke så avansert

 

Et bærekraftig bygg er en attraktiv arbeidsplass

Når solceller monteres på et bygg forvandles bygget til å bli en del av den bærekraftige framtiden. Et bygg med solceller er et kraftverk som vil produsere ren og kortreist energi i mange 10-år framover. En slik forvandling endrer ikke bare bygget til å være en del av den bærekraftige framtiden, men det påvirker også de som jobber eller bor i bygget. Påvirkningen treffer også de menneskene som besøker eller hører om solenergi anlegget. Solcellepaneler og ren energi er et tema som engasjerer i Norge.

 

Alle kan bidra til en klimagevinst fra solenergi

Man skal ikke undervurdere hvor viktig det er å være tydelig og vise fram at den bedriften man er i har bestemt seg for å være en del av fremtidens løsninger. For ansatte og for kunder er det nå slik at man vet en renere framtid er nødvendig å skape, og at alle har ansvar for å bidra. Solceller på tak eller fasader er da et lavterskel klimatiltak som kan gjøres raskt og sikkert uten fremtidige vanskeligheter for bygget eller for driftsavdelingen.

 

Klimagevinsten og den rene energien fra et solkraftverk lar seg enkelt visualisere. Med å bruke skjermer i resepsjonen eller apper på telefonen kan alle få direkte innsyn til energiproduksjonen.

 

Investeringsbehov for et solcelleanlegg

Ved å gå inn på www.soleliten.no kan man få en indikasjon på hva et solcelleanlegg kan koste på ditt tak. Hvis du har et ønske om et mer nøyaktig estimat eller pristilbud så ta kontakt med Solenergi FUSen på vår nettside.

 

Hvor lang tilbakebetalingstid har en investering i solenergi?

Alle solcelleanlegg er unike og ulike. Derfor varierer tilbakebetalingstiden fra anlegg til anlegg. Basert på erfaringstall fra det norske markedet kan tilbakebetalingstiden være på mellom 15 og 20 år. Et solcellepanel har en produksjonsgaranti typisk på 25 år og en levetid lenger enn dette. Husk også at dette er en miljøinvestering som kan gi positive ringvirkninger for miljøet, ansatte og omdømmet. Verdien av dette kan være vanskelig å regne ut. Når man satser på solenergi, så er det en investering som man foretar både med hjertet og med hjernen. Hvem klarer å sette et avkastningskrav på våre barns fremtid?  

 

Bevisste ansatte er opptatt av miljø, og de ansatte skaper bedriftens omdømme

Moderne arbeidstakere er opptatt av miljø

Ikke minst for de som skal rekruttere unge talenter til sin bedrift vet at alle de beste og mest lovende har satt seg inn i klimautfordringen og de forventer aksjon. For å være en attraktiv arbeidsgiver må de framoverlente bedrifter ha klima og miljø med i sine planer og må vise at de gjør noe.

 

En sterk miljøprofil er med og løfter bedriftens attraktivitet. Attraktive bedrifter har det alltid enklere med å tiltrekke seg ny arbeidskraft. Når eiere og ledere av bedriften tar reelle grep for å innrette bedriften slik at den er med på å skape en bedre framtid er det merkbart. De som er i slike bedrifter blir stolte ambassadører på vegne av bedriften og på vegne av bedriftens og ledelsens aksjoner. En slik motivasjon er ekte motivasjon og kommer innenfra.

 

Effekt på merkevaren

Corporate social responsibility eller Samfunnsansvar er et tema som kommer stadig høyere på agendaen - både for merkevarer og for mer tradisjonelle leverandører. En god miljøprofil er ett viktig element i en sterk merkevare.

 

En trippel bunnlinje

Alle bedrifter skal drive med verdiskapende aktiviteter, og skal ha en økonomisk lønnsomhet. Stadig flere forstår nå at selv om det er nødvendig med lønnsomhet er det ikke tilstrekkelig å vise til lønnsomhet. De som skal lykkes i å skape fremtidens vinnere i næringslivet må også vise hvilket samfunnsansvar som bedriften tar. Når bedriften tar et samfunnsansvar i tillegg til å sikre egen lønnsomhet så kalles det ofte å se på en dobbel bunnlinje.

 

Nå er også en trippel bunnlinje blitt et begrep. Økonomisk, sosial og miljømessig utvikling er alle tre blitt fremhevet som områder hvor bedriften skal ta et ansvar.

 

Bygg miljø og bærekraft inn i merkevaren og kommunikasjons­konseptet

Alle bedrifter som tar grep og setter miljø og bærekraft på dagsordenen er pionerer i det grønne skiftet. Stadig flere er også aktive med å vise det fram. Dette er en meget positiv utvikling. Jo flere som viser fram sin utvikling jo sterkere blir den samlede kraften. Nå er vi på vei inn i en virkelighet hvor det ikke er snakk om å være blant de første som tar miljø på alvor, men å unngå å bli blant de siste.

 

Skap intern fokus og interne ambassadører

Alle som virkelig gjør noe innen bærekraft skaper ringer i vannet ved å kommunisere internt om sin satsing. Enkle og virkningsfulle grep som en skjerm i kantina eller resepsjonen, som viser dagens eller årets solenergi-produksjon, er effektivt. Internt skaper man ambassadører for satsningen på bærekraft, og eksternt sprer ryktet seg. Stadig fler vil delta og være blant miljø-pionerene.

 

Et eget punkt i årsrapporten

Bærekraft har nå sin egen plass i årsrapporten til alle større og børsnoterte bedrifter. Når de store bedriftene er så tydelige i sin kommunikasjon så kan det ikke være tvil om at det er viktig. Enkelte prøver å avfeie dette som en «grønnvasking» av bedriftens aktiviteter, men slike kritikere skal man ikke la seg lure av. Alle som har gleden av å møte noen av de lederne som har satt miljø og bærekraft på sin agenda vil straks erfare at engasjementet er ekte. De som ikke har et ekte engasjement avsløres og vil ikke få komme fram.

Tips for å skape miljøengasjement med fokus på solceller i bedriften

Finn fram til de som er ekte engasjert i bærekraft

Internt i alle organisasjoner er det alltid flere krefter, som ikke alltid trekker i samme retning. Så er det også med miljøarbeidet. I arbeidet med å skape engasjement og få tatt grep er det alltid mange meninger, inklusive en del «automatiske nei.» Skeptikerne vil ofte bruke argumenter som at «det vi gjør betyr så lite» eller at det alltid er «noe annet» som er «smartere» eller at man må «vurdere og utrede mer». Slike uthalingstaktikker og skeptikere er dessverre det en del av. I en slik situasjon er svaret å holde fast på målet om å bygge en bedrift som vil være med på å skape et bærekraftig samfunn, og jobbe videre, fordi målet om et bærekraftig samfunn er et viktigere mål enn en opprettholdelse av bedriften selv.

 

Enkle sjekkpunkter og tips for å få en start på arbeidet er å finne menneskene med riktig spirit

  • lytt til de innovative og de med fremtidsrettede ideer - og gjerne de yngre i organisasjonen
  • engasjer de som ser at fremtiden skapes, ikke de som tror fremtiden kommer av seg selv
  • kontakt de som får ting til å skje, ikke de som lar ting skje eller de som lurer på hva som skjedde

 

Når din egen pioner-gruppe i bedriften består av de innovative, vil skape fremtiden, og får ting til å skje, så er dere i gang. Resultatene vil komme og de vil overraske alle andre rundt dere.

 

Solenergi og solcellepaneler kan være et av de bærekraft-tiltak som passer for dere.

 

Hva bør du vite om bygget og solforhold i en tidlig fase

Er man opptatt av miljø? Er tak / solforhold riktig?  Kan være et innholdstilbud her (Sjekkliste på om solkraft passer for dere / guide til implementering osv)

 

Velg rett leverandør

Hvem kan levere - hva slags type samarbeidspartnere kan hjelpe dere. Sikre at de har prosjekterfaring og kompetanse for norske forhold, at de gir en lang garanti. Trekk frem fordeler med en uavhengig leverandør.

 

Byggetillatelse - eksterne stakeholders

Hvem er disse og hva vil de vite?

 

Bestem ambisjonsnivået

Skalerbar løsning - kan bygges ut i trinn

 

Last ned gratis sjekkliste:  Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?

Fungerer solcellepaneler godt i Norge?

Solkraft om sommeren

Norge har mange og lange soldager om sommeren og solinnstråling på Østlandet er like bra som i Tyskland. Solfylte dager med litt kjølig vind er positivt for solceller. Sommerregn vasker solcellene og gjør dem klare til sola skinner igjen.

 

Les også: Hva er verdien av å montere solceller på bygg i norge? 

 

Det aller beste er selvfølgelig at sola skinner, men anlegget produserer energi så lenge det er lyst ute. Det vil si at det vil være produksjon i anlegget også på dager hvor det er overskyet. Strømprisene i 2018 var høye fordi det var et tørr-år og vannkraften var dyr. Da fikk alle med solcellepaneler både gleden av solen og ekstra inntekter fra all solenergien. 

 

Solkraft om vinteren

Så lenge solcellene ikke er dekket av snø eller is vil det være produksjon i anlegget, forutsatt at det er lyst ute. Solcellenes virkningsgrad øker når det er kaldt. Produksjonen vil dog være mindre enn i vår- og sommerhalvåret. For alle som ønsker å ha solenergi om vinteren er solcellepaneler på fasaden det aller beste alternativet.

 

Solkraft på fasader

Solceller i fasade gir god produksjon hele året. Om vinteren, da snø kan være en utfordring for solceller på tak, vil fasaden produsere godt på grunn av solens lave vinkel. Husk også at når temperaturen synker så øker energiproduksjonen fra solcellepanelene. 10 grader lavere temperatur gjør at energiproduksjonen øker med ca. 4%. Dette er en fordel som vi har i Norge.

 

Hva med snø?

Alt som dekker over solcellepanelene, som for eksempel snø, is og skygge, vil hindre produksjonen. Men da solinnstråling er lav i vintermånedene pleier vi ikke å fjerne snø fra panelene før den fjerner seg selv. Alternativt gir solceller i fasade god produksjon på vinteren.

Hvor mye solenergi kan jeg få?

Hvor mye solenergi kan jeg få fra taket

 «Hvor mye solenergi kan jeg få fra taket» er gjerne et av de første spørsmålene en solenergi-pioner stiller seg. Her er en tommelfinger-regel og beregning som kan hjelpe når man vurderer flate tak.

 

Det er 3 spørsmål som må besvares for å gjøre en forenklet beregning.

  1. Hvor stor er taket?
  2. Hvor mye areal er lett å bygge på?
  3. Hvor mye sol treffer taket, og hvor mye blir til energi?

1. Hvor stort er taket

Gå inn for eksempel på kart.finn.no eller maps.google.com. Her finner du hjelpemidler for å se arealet.

Også på www.soleliten.no finner man en beregning.

 

2. Hvor mye areal er lett å bygge på

Skygger fra installasjoner på tak skal man helst unngå.

Gesimser gir skygger. Man må også ha en avstand til gesims for å unngå sterk vindbelastning. Oppstikk, sluk og brannskiller tar arealer. 70 % av 1000 m2: Det arealet som gjenstår å bygge på er her 700 m2.

 

Som oftest monteres solcellepanelene i et øst/vest-stativ. Hvert solcellepanel krever da ca. 2 m2 av taket. For å finne antallet solcellepaneler som kan monteres på taket er det å dele arealet på 2.

 

Solcellepanel-effekten man kan montere på taket avhenger av hvilke paneler man velger. Typiske paneler som selges til næringsbygg i dag har effektstørrelse fra 270Wp og opp til 360Wp. Høyeffektive paneler på 360Wp er relativt dyre – men de gir en høyere produksjon per kvadratmeter. I dette eksempel er paneler som hver er 310 Wp benyttet. Total effekt er 310 Wp x 350 paneler

 

3. Hvor mye sol treffer taket, og hvor blir til energi?

Beregningen av hvor mye energi man kan få fra et tak avhenger av hvor i landet man er, landskap og bygninger rundt, og hvordan installasjonen er utført. Her er benyttet en såkalt «yield» på 810 kWh/kWp, som et eksempel på et flatt tak i østlandsområdet.

 

Solenergi per år

Montert effekt og yield multipliseres for å finne energiproduksjonen, 108,5 x 810. Tallet er et grovestimat, men gir en pekepinn på hva man kan oppnå.

 

Kostnad for anlegget

Merk – denne kostnaden er basert på tall fra Rapporten – Solcellesystemer og sol i systemet – av Multiconsult og Asplan Viak mars 2018. Denne rapporten estimerer kostnaden for et solcelleanlegg på næringsbygg til mellom 10-14 kr/Wp. I eksemplet er gjennomsnittet på 12 kr/Wp brukt: 108 500Wp*12 kr/Wp

 

I dette eksemplet ser man at et tak på 1000 m2 i østlandsområdet vil gi ca. 88 000 kWh per år. Her har man et startpunkt for å gjøre sine vurderinger. Husk at beregningen er forenklet, og hvert prosjekt bør beregnes hver for seg hvis man krever et presist svar.  

Drift og vedlikehold av solenergi anlegg

Serviceavtale som forvaltes av teknisk ansvarlig

Enkel drift og lite vedlikehold er noe av det som virkelig er flott med solcellepaneler. Her i Norge kan man snakke med de som monterte solcellepaneler på hytteveggen tidlig i 1980-årene og spørre hva som er gjort av vedlikehold, og svaret er normalt "ingenting". Solcellepaneler har ingen bevegelige deler og ingen slitedeler, og derfor er vedlikehold enkelt.

 

Det man må huske er at anlegget skal overvåkes og inspiseres. Overvåkningen er ofte fjernovervåkning, og for større anlegg kan man inkludere overvåking av solcelleanlegget som en del av de vanlige styring- og driftssystemer man har eller man kan ha en overvåkningsavtale med et driftssenter. Hvis energiproduksjonen ikke blir slik som forventet eller man mottar alarmer fra elektronikken så må forholdene undersøkes nærmere. Inspeksjonen er også viktig. Man skal påse at ikke reir eller annet som blåser opp på taket ligger i veien, og påse at det ikke oppstår noe unormalt på tak, kabelføringer eller elektroinstallasjonen. 

 

Leverandører av solenergianlegg skal etter installasjon av solcelleanlegget levere med en FDV-beskrivelse (forvaltning, drift og vedlikehold beskrivelse) som kan brukes av driftsansvarlige på bygget. Leverandøren kan i tillegg tilby en serviceavtale. 

 

Normalt er det å anbefale å ha et ettersyn et år etter montering, og deretter gjøres en konkret vurdering for hvert prosjekt hvor hyppig man skal inspisere. 

 

Solcellepanel påvirker ikke brannsikkerheten

En installasjon av et solenergi anlegg skal ikke påvirke brannsikkerheten for bygget. Anlegget er en elektrisk installasjon og skal behandles deretter. Når installasjonen gjøres av opplærte fagfolk, som har nødvendig tilleggsopplæring, er brannsikkerheten som før. Innen elektro er det kommet en oppdatert NEK 400 standard som er et godt startpunkt for en god installasjon. 

 

Påvirkning på byggets tak

De bygningsmessige forhold skal ikke undervurderes. Her i Norge er byggeskikken ulik sammenlignet med andre land i Europa, og man kan ikke kopiere alt som gjøres der. Spesielt viktig er det å ta hensyn til at vi i Norge har høyere krav til snølast på tak enn de fleste andre steder. 

 

For å gjøre en riktig beregning av snølasten er det kritisk viktig å være nøye med hvilken last man regner på. Husk at den generelle last på taket og punktlasten er to svært forskjellige laster. 

 

Etablering av solcellepaneler øker den generelle last på taket. Ofte er økningen liten sammenliknet med den last som taket er dimensjonert for. Økningen kan være under 20 kg/m2 for et tak som er dimensjonert for over 280 kg/m2, og vekten av solceller med stativ vil normalt ikke være et problem for takkonstruksjonen. Det som er viktig å ta med i beregningen er eventuelt snølast i tillegg til last fra solcellepaneler. 

 

Punktlasten på tekking og isolasjon er det lett å feilvurdere viktigheten av. Når solcellepanelene monteres settes de på et stativ som står på tekkingen. Da blir det en konsentrasjon av snølasten fra hele solcellepanelet og inn på en mye mindre flate der hvor stativet står. Effekten kan sammenliknes med å bruke stiletthæler. Punktlasten kan bli veldig mye høyere i en slik konsentrasjon, og det er da en fare for langtids-skader på tekkingen. Bare når man gjør en beregning av konsentrasjonen og vurderer den opp imot trykkfastheten til isolasjonen og strekkfastheten i tekkingen er man sikker på at anlegget ikke skader taket. 

 

Gode solenergi anlegg skal forbli monterte på tak og fasader i mange 10-år, og da må all dimensjonering ta hensyn til at norsk klima og vinter varierer mye fra år til år. Ha også med at klima kommer til å forverre seg i anleggets levetid.

 

De vanligste utfordringene

Normalt skal det ikke være større driftsutfordringer med solenergi anlegg.

 

Det viktigste i hverdagen er å ha en overvåkning av energiproduksjonen slik at man tidlig oppdager unormale forhold. Det kan være så enkelt som at vedlikehold på annet teknisk utstyr har ført utkobling av sikringene til solenergianlegget ved en feil, uten å kople til igjen (joda, det har vi sett..). Da er det viktig å fange opp alarmer fra utstyret, og å ta aksjon snarest.

 

Dernest skal man følge opp på taket, kabelføringer, og på elektro. Jevnlige inspeksjoner er den beste forsikring for at ingen feilsituasjoner er under utvikling. 

 

Tittel: Alternative miljøsatsninger for næringsbygg

Etterisolering og tykkere vinduer

 

 

Borre etter varme

og gi en sammenlikning til solkraft der relevant

 

Tilknyttet fjernvarme

og gi en sammenlikning til solkraft der relevant

 

Solfanger

og gi en sammenlikning til solkraft der relevant

Tittel: Hvilke gevinster ser miljøpionerene i Norge i dag

ASKO VEST

Her er det omdømme biten - tiltrekke seg ansatte, bli sett på som en som går i front.

 

Dere finner kunde

Fra ide til ferdig anlegg

 

Dere finner kunde

Hvordan er anlegget i drift - 3 years down the road

Forskjellige typer solcellepaneler og anlegg

Teknologien gir gode muligheter

Teknologien for solcellepaneler og anlegg er meget fleksibel. Verdens største anlegg med solcellepaneler som bygges i Saudi Arabia og den minste hagelampen som monteres i Norge bygger på de samme prinsipper. For de som vil benytte solcellepaneler på norske bygg står ovenfor flere mulige valg basert på ulike teknologier og løsninger. Her ser vi på noen av de valgene som ofte kommer opp.

 

Montering på tak eller fasader 

På næringsbygg er det ofte flate tak som blir benyttet først. De er som oftest tilgjengelige og har arealer som kan utnyttes på en enkel måte. Man utnytter først de mest solrike områdene uten skygger. Hvis man ønsker å få mest mulig energiproduksjon fra taket så gjøres det ved å benytte solcellepaneler med høyere effektklasser og/eller å bygge i mer skyggeutsatte områder. Når de skyggeutsatte områdene benyttes skal man være nøye med det elektriske design av anlegget slik at energiproduksjonen blir god, fordi et uheldig design trekker ned produksjonen. 

 

Skrå tak mot sør er de flater som kan gi høyest energiproduksjon per kvadratmeter på våre breddegrader. De er derfor attraktive for solceller. Sørvendte flater produserer mest midt på dagen. Ønsker du en mer jevn produksjon fra morgen til kveld kan det være attraktivt å installere solceller på tak som vender mot øst og vest.  

 

Fasader er en undervurdert ressurs i Norge. Mange bygg har fasader som vender godt mot sør, sørøst og sørvest uten trær eller andre bygninger som skygger. Fasader kan være et godt alternativ til tak da de produserer strøm hele året - også om vinteren når tak er dekket av snø. Solens strålingsvinkel er perfekt for fasader når den er på sitt laveste. Et eksempel på innovativ montering i fasaden finner man på Solsmaragden 

 

Når man velger hvilke flater som skal bygges ut er det viktig å vurdere sol og skyggeforholdene på stedet, og se det oppimot bygget. Det er viktig å gjøre vurderingene riktig allerede i en tidlig fase.

 

Systemdesign skal gi mest mulig for pengene 

Solenergi anlegg er en miljøinvestering som bidrar mot klimautfordringen og det skal være vel anvendte penger. For å få lavest mulig kostnader per installert solcellepanel er det ofte riktig å få plass til så mange som mulig solcellepaneler på den flaten man bygger på. Det er imidlertid viktig å tilpasse installasjonen ved å bygge ut de gunstigste flater og ikke produserer mye mer energi enn man får brukt.

 

Energiforbruket i bygget skal vurderes når man bestemmer hvor stort anlegg det er riktig å bygge ut. Hvis bygget har lite forbruk i deler av året blir ikke energien benyttet på den mest lønnsomme måte. Et eksempel er skolebygg. På slike bygg er det liten aktivitet om sommeren fordi elevene er på ferie, og da kan det være riktig å fokusere på montering i fasade heller enn på tak.

 

Tilkopling til det elektriske anlegget 

Anleggets vekselretter, ofte kalt inverter, tilknyttes det elektriske anlegget i bygget. Tilknytningen gjøres i en av elektro-fordelingstavlene. Det er et krav at inverteren skal installeres av en fagperson i henhold til gjeldene forskrifter.

 

Vær oppmerksom på at alle komponentene, tavlen og kablene som benyttes skal dimensjoneres av personer som har riktig utdanning og autorisasjoner. Forskriftene i NEK 400 gjelder. Solenergianlegg som bygges korrekt vil fungere godt sammen med resten av bygget og skal ikke påvirke brannsikkerheten i bygget. Brannsikkerhet er et viktig tema som det er viktig å ikke undervurdere.

 

Valg av solcellepaneler

Kjøp bare solcellepaneler av leverandører som har kompetanse og fra de fabrikanter som er kjente. Solcellepanelet skal produsere energi i mange 10-år framover og gleden over god kvalitet varer alltid lengere enn gleden over lav pris. Hvis man kjøper fra "no-known-name" leverandører har man ingen garanti for at man får det man har betalt for og garantiene er i virkeligheten ingenting verdt.

 

Når man har valgt leverandør er det neste å bestemme seg for effektklasse. Sammenhengen er rett fram: Høyere effektklasser koster mer enn de lavere. 

 

Husk også å vurdere utseendet opp i mot monteringen. Hvis solcellepanelene monteres på et synlig sted er det viktig å ta hensyn til inntrykket. Husk at en gang i framtiden skal bygget selges, og kjøperen skal like det man ser. For privatboliger er dette spesielt viktig. Et anlegg i privatmarkedet bør ha "en høy WAF" for å være godt. "WAF" er "Wife Acceptance Factor" og det er viktig å tenke slikt når man bygger synlige anlegg.

 

Når solcellepaneler monteres i fasader må man være bevisst på å følge de forskrifter som gjelder. Et solcellepanel som monteres i fasaden kommer inn under forskriftene for montering av glass i fasader.

 

Valg av stativer og layout

Innfesting og stativer er et bredt tema. Hvert enkelt prosjekt skal vurderes for seg før man velger løsningen. Noen av de viktigste momenter er:

  • Unngå risiko for lekkasjer
  • Beregne snølast og vindlast for anlegget
  • Vekt på solcellepaneler er 12 kg/m2. De ligger oftest i stativer men er ikke festet i taket.
  • Solcellepanelene ligger stabilt på taket av sin egen vekt, og utformingen av stativet.
  • Noen tak krever ballast i tillegg.
  • På store flate tak behøver man normalt lite ballast, på høye bygg har vi brukt opptil 60 kg/m2, men det er sjelden.
  • Beregne den konsentrerte punktlast som anlegget og snølasten påfører tekking og isolasjon 
  • Noen tak er bygget etter gamle snølast-standarder. da er WeightWatcher en norskutviklet teknologi som fjerner snølasten. 

CO2 fotavtrykk

Produksjonen av alle komponentene som inngår medfører CO2 utslipp. Slik er det med all menneskelig aktivitet og produksjon. For å redusere utslippet kan man velge komponenter som har et minst mulig CO2 fotavtrykk. Dessverre er ikke alle produsenter kommet så langt at de har slike sertifikater, men noen er i gang. Det kan man lese mer om i Teknisk Ukeblad, der står det mer om følgende tema:

  • Stativer med dokumentasjon på bruken av resirkulert aluminium
  • Solcellepanelene med verdens minste CO2-fotavtrykk er utviklet i Norge.

Solenergi FUSen leverer

Om Solenergi FUSen 

Solenergi FUSen er Norges ledende bedrift for solcellepaneler og solenergianlegg til næringsbygg. Vi er en ingeniørbedrift med 9 sivilingeniører og vi jobber også som en komplett solenergientreprenør. I tillegg til å levere til næringsbygg bidrar vi til utbyggingen på privatboliger. To viktige initiativer for privatkunder er Soleliten og Verksbyen fra Arca Nova. Vi jobber uavhengig og nøytralt, og er ikke bundet opp til noen leverandører. Derfor kan vi fokusere på å velge den løsningen som er best for hvert enkelt prosjekt og for hver enkelt kunde.

 

Vi leverer 

Hittil har FUSen levert anlegg på hele 100 000 m2. Dette er bygget i Norge siden starten i 2012. Før 2012 har medlemmer i teamet samlet solenergi erfaring siden 2002. Inkludert i erfaringen er utbygging av store solkraftverk i internasjonalt.

En komplett meny av tjenester for utbygging av solenergianlegg er tilgjengelig.

  • Analyse av energiforbruk i bygg
  • Beregning av solenergipotensiale for bygget
  • Prosjektering og design av et anlegg som passer til bygget og energiforbruket
  • Kostnad og investeringsberegninger
  • Lønnsomhetsberegninger
  • Innkjøp av komponenter
  • Kontraktering av underentreprenører
  • Prosjektledelse og utbygging
  • Utbygging på tak og fasader
  • Kvalitetskontroll 
  • Tilpasning til kundens styrings- og driftssystemer
  • Skjermer for framvisning av energiproduksjon til resepsjoner e.l.
  • Overvåkning av ytelsen
  • Feilretting, Garantihåndtering 

Målet er at alle norske bygg skal bli en del av klimaløsningen og bli kraftverk med ren solenergi.

Vi jobber kontinuerlig for å videreutvikle og skape de beste norske løsninger, og jobber etter Lean metodikk. Slik skal vi lage anlegg som varer lenge og bidrar til å løse utfordringene med klimaendringene. Oss i FUSen 

 

Prosjektering, innkjøp og utbygging 

Erfaringen samlet i ingeniørteamet i FUSen er unik i Norge. Med bred kompetanse innen solenergi, elektro, bygg og prosjektledelse er vi i stand til å effektivt vurdere og designe gode løsninger for hvert prosjekt. Erfaringen bidrar til at krevende prosjekter gjøres om til gode løsninger. Vårt hovedfokus er å designe anlegg som varer lenge, anleggene skal være av høy kvalitet og installeres med lav risiko. Vi bruker all vår erfaring til å bygge anlegg hvor kunden skal ha problemfri energiproduksjon i mange 10-år.

 

Gå gjerne inn på oversikten over gjennomførte prosjekter og vurder resultatene. 

 

Drift og vedlikehold  

Overvåkning av ytelsen i driftsfasen gir sikkerhet for at anlegget yter det som kreves. FUSen tilbyr fjernovervåkning av ytelsen og kan sikre at feil oppdages og rettes raskt. Med erfaring fra solenergibransjen siden 2002 har vi sett hvor viktig det er å følge opp. Hvis anlegg ikke overvåkes og følges opp er det lett å gå glipp av den ytelsen som forventes.  

 

Kontakt meg om solenergi

Kontakt meg om Solenergi