Nå er det mulig å sende strøm inn i solcellene for å smelte snøen som legger seg på dem. Gjort riktig kan det faktisk lønne seg. (Sitat, Institutt for Energiteknikk)

Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 7. februar 2019.

 

Solcellepaneler fjerner snø fra taketStadig mer av verdens strømforbruk kommer fra solceller. Også i Norge har det vært en sterk vekst, særlig har det blitt bygget mange store solenergianlegg på kommersielle bygg med flate tak.

Norge har generelt mer enn nok sol til at solceller vil lønne seg, men det er nødvendigvis begrenset produksjon på vinterstid.

Solcellepaneler dekket av snø kan erstatte snømåking

Dette gjelder særlig solcellene på flate tak som lett blir dekket av snø. Men nå kan solcellene bli vekket fra vinterdvale og få ny funksjonalitet: ved å sende strøm inn i solcellene kan man smelte snø og erstatte dyr, manuell snømåking.

Mange norske tak må måkes ved høy snølast for å unngå kollaps. Tidligere har man unngått å installere solceller på slike tak fordi det kan være vanskelig å måke. Men nå kan man isteden bruke solcellene til å unngå snølastproblemene og øke sikkerheten.

Energien som smelter snø på taketDet norske selskapet Innos AS har utviklet en teknologi der man sender strøm (fra nettet) gjennom solcellene mens de er dekket av snø. Motstand i solcellene gjør at de blir varme og kan smelte snøen som ligger oppå. De har døpt teknologien Weight Watcher.

I tester gjort av Innos selv på et kommersielt solcelleanlegg hos ASKO Norge på Kalbakken har de smeltet rundt 2 kg snø per time per kvadratmeter. Dette tilsvarer rundt 2 cm nysnø i timen. Hvor raskt man kan smelte er imidlertid veldig avhengig av lufttemperatur, vind og snøtype. Naturlig nok vil det kreve mye mer energi å smelte snø i – 10 grader.

Universitetet i Oslo og IFE har også testet teknologien i laboratorium og resultatene bekrefter at temperaturen til solcellepanelene blir høy nok til å smelte snø når lufttemperaturen ikke er altfor lav. Solcellepanelene som benyttes er sertifisert for smelting, og gjennom de 2 vintersesongene teknologien har vært testet i praksis er det ikke avdekket skader på modulene i forsøkene. Innos gir normale garantier for solcellepaneler som tar i bruk denne teknologien. 

Snørydding med solcellepaneler kan være gratis

IFEDet neste spørsmålet som melder seg er om snøsmeltingen også kan være gratis. Altså, om økt produksjon på solcelleanlegget, som følge av snøsmeltingen, kan betale tilbake energien og kostnaden ved å smelte snøen.

Ser man kun på tilbakebetalingstid i form av energi vil denne generelt være kort, særlig fra mars måned og utover våren, nøyaktige tall vil avhenge veldig av forholdene under og etter smelting. Hvis man smelter i desember vil det i utgangspunktet ta veldig mange av våre lysfattige desember-dager å tjene inn igjen en smelting.

Men det er sannsynlig at en smelting i desember vil redusere den totale snømengden på solcellene, og føre til at solcellene blir snøfri tidligere på våren. Da vil slik at man fortsatt totalt sett kunne vinner energi på å smelte bort snø fra modulene.

Solceller måker snø fra taketSer man derimot på økonomien betaler de fleste store strømkunder ikke bare for strøm, men også for hvor mye strøm de tar ut på en gang – effekten. Prisen på effekt beregnes fra den høyeste målte effekten i løpet av en kalendermåned, ganget med netteiers effektpris. Dersom smeltingen gir den høyeste effekttoppen i løpet av måneden vil dette føre til en betydelig økning i smeltekostnad, og dermed gjøre smeltingen i ulønnsom. Økonomisk sett er det derfor gunstig å legge smeltingen til tidspunkter der det ellers er lite forbruk på bygget.

I en smelting gjort på Kalbakken i mars 2018 oppgir Innos en energi-tilbakebetalingstid på 2,5 dager. Smeltingen ble gjort på en lørdag, som har mindre aktivitet og dermed lavere forbruk, som gjorde at man unngikk dermed  å øke høyeste månedlig effekt ved smelting.

Energi til solcellerDermed ble også den økonomiske tilbakebetalingstiden 2,5 dager i dette tilfellet. Selv om dette bare er en enkelt test indikerer det at det kan være mulig å tjene inn kostnadene for snøsmelting ved smart kontroll av systemet.

Snøsmelting og snørydding forebygger mot overvekt på taket

En mulig lønnsom taktikk kan dermed være «forebyggende smelting», hvor man gjør flere mindre smeltinger etter hvert som snøen faller. I tillegg vil forebyggende smelting holde den gjennomsnittlige vektbelastningen på taket på et lavere nivå gjennom vinteren, og derved gi større reservelast ved plutselige store snøfall.

Solceller på taket kan derved løse to ting på en gang; grønn, kortreist og rimelig strømproduksjon vår, sommer og høst og effektiv snørydding om vinteren.

Forfattere er Mari Øgaard og Bjørn Brevig Aarseth, forskere ved Universitetet i Oslo, Josefine Selj, forsker ved Institutt for Energiteknikk (IFE). Bildene og deloverskriftene i bloggen er fra FUSen.

Les også: Hvorfor bruke solceller i Norge når vi har så mye annen fornybar energi?

 

Last ned gratis sjekkliste:  Hva bør du tenke på når du skal investere i et solcelleanlegg til næringsbygg?