Skygger. Solenergianlegg som er i solen produserer mest energi og de som er i skygge produserer mindre. Mindre skygger håndteres gjennom å designe anlegget og plasseringen av solcellepanelene godt. Erfarne leverandører av solenergi anlegg kan gi deg gode råd.
Er det flaggstenger, lysstolper, eller strømkabler i stolper rundt eiendommen? Da må du være oppmerksom. Også delvis skygger kan påvirke strømproduksjonen mye. Noen ganger er det nødvendig å installere ekstra elektronikk og utstyr på solcellepanelene for å ta hensyn til delvis skygge. Men, det medfører kostnader både i investering og ikke minst i fremtidig vedlikehold og reparasjoner. Solenergianlegg som har færrest mulig aktive elektronikk-komponenter har lengst levetid uten problemer.
Solinnstråling. Solcellepaneler omformer energien i solinnstrålingen til elektrisk energi. Derfor vil solcellene produsere mer energi om de treffes av mye solinnstråling.
Eiendommer som er plassert på solrike steder produserer mest energi. Vil du ha en beregning av solenergien for deg kan du finne mer info på Soleliten. Alle som ønsker å få utført beregninger på større bygg kan kontakte Solenergi FUSen
Takhelling og takretning. Solceller som plasseres på tak som er rettet mot sør produserer mest. Solceller på flate tak monteres ofte i en øst- og vest-montering slik at solenergi produseres hele dagen. For de fleste eiendommer er det en fordel at energien produseres mest mulig jevnt, og derfor en fordel å ha øst-vest montering på flate tak.
Når installasjonen følger taket og byggets form blir det ofte penest, og man unngår diskusjoner i forhold til plan- og bygningslov. På mange steder er det bare å sette i gang, så fremt det ikke er skjemmende. Tips: Husk at når solcellepaneler monteres slik at de er synlige, så er det viktig at naboer, og også en fremtidig kjøper som skal overta huset, liker utseendet.
Solcellepanel i fasader kan mange steder være en interessant løsning. Solcellepaneler i fasader gi god energiproduksjon om vinteren, og således god produksjon når strømprisen er på sitt høyeste.
Takets styrke og trykkfasthet. Takets styrke er sjelden et problem på hus. På næringseiendommer kan det være et problem, hvis det er gamle bygg. Snølasten må beregnes, og det er viktig at både bygget, solcellepaneler og innfestingssystemet tåler snølasten. Fastheten av taket og isolasjonen under tekkingen skal vurderes slik at setningsskader unngås.
Montering av solcellepaneler på tak gir ofte en ekstra vekt ca. 12-15 kg/kvadratmeter. Takene er dimensjonert for 150 til over 350 kg/m2 og derfor er det sjelden et problem. For å være sikker kan man rådføre seg med de som har konstruert bygget og/eller en erfaren montør av solcellepaneler.
Dersom man har et svakt tak som ikke tåler mye snø, kan problemer med vekt på tak kan løses. Weightwatcher er en ny norsk teknologi som smelter snø på taket, slik at snølasten reduseres. Weightwatcher-teknologien er allerede utprøvd på tre store bygg i Norge, installert i 2016, 2017 og 2019, og har vist at snølast på tak og solceller ikke lenger er noen utfordring.
Behøver taket omtekking før du monterer solcellepaneler? Hvis tekkingen på taket er eldre enn 10 år bør du inspisere taket ekstra grundig før solcellepaneler monteres. Solcellepaneler og solenergianlegg har lang levetid, over 30 år, og hvis tekkingen har kort levetid igjen er det en fordel å tekke om taket før montering.
Vær oppmerksom på at gode leverandører av solenergianlegg benytter stativer som faktisk er enkle å demontere. De er en enkel sammensetting på taket, og man kan derfor bytte tekkingen og beholde de samme solcellepanelene uten høye kostnader. Gode anlegg har minst like lang levetid som bygget de er montert på.
Spørsmål og svar om solceller
Tips, Les også: Hvorfor bruke solceller i Norge når vi har så mye annen fornybar energi?
Solcellene gjør om energien i sollyset til elektrisk energi. I hvert solcellepanel er det vanligvis 60 solceller. Energien fra solcellene og solcellepanelene leveres i form av likespenning og likestrøm. Hvert solcellepanel er ca 1,7 ganger 1 meter i størrelse, det veier ca 20 kg og produserer maksimalt ca 300W strøm ved direkte sollys. På et privathus har man gjerne 10-20 solcellepaneler, og næringsbygg kan ha opptil flere tusen solcellepaneler på ett tak.
Monteringssystemet holder solcellepanelene fast og og gjør at de ligger trygt på taket. De gir også støtte for å unngå skader fra snø som ligger på solcellepanelene, og det er viktig at monteringssystemet er designet riktig for lokale forhold. På flate tak er monteringssystemet utformet slik at det ligger oppå taktekkingen, uten å behøve å bli festet i taket. Slik er man sikret for å unngå lekkasjer på grunn av solcelleanlegget.
Solcellene gir likestrøm (DC). Alt utstyr i bygget benytter derimot vekselstrøm (AC). Likestrømmen fra solcellepanelene føres frem til veksleretteren via spesialkabler for solcellestrøm. Vekselretteren omformer likestrømmen til vekselstrøm slik at strømmen kan benyttes i bygget, og sendes ut på strømnettet dersom man har overskudd. Vekselretteren overvåker også både likestrømmen og vekselstrømmen, og hvis feil oppstår koples systemet ut og gir en feilmelding. Vekselretteren monteres ofte ute eller i tekniske rom. Forskriftene for slik montering skal alltid følges.
Solenergianleggets vekselretter koples til bygget via en egen sikring eller vern. Det er viktig at tilkopling av vekselretteren i bygget gjøres av sertifisert elektriker.
Prinsippet kan beskrives veldig kort:
Du kan se på tilkoplingen av solcellepanelet nesten som alt annet som settes i kontakten og tilkoples strømnettet. Men med én veldig viktig forskjell: Når man kobler til en vekselretter for et solcelleanlegg så går strømmen inn i byggets el-anlegg, i stedet for å komme ut.
Viktige spørsmål når man skal bygge et solenergi anlegg er bl.a. Hvor mange solceller og solcellepaneler bør jeg kjøpe? Hvor mange solcellepaneler er det plass til på taket mitt?
De fleste tak er store nok for å produsere godt med energi. Solcellene kan produsere nok energi til at du på solrike dager får mer energi enn du klarer å bruke i bygget. Størrelsen på anlegget og takets utforming påvirker kostnadene for å bygge anlegget, og påvirker også lønnsomheten.
Størrelsen på taket er viktig, men ikke det eneste som avgjør hvor mange solcellepaneler som bør monteres. Design og utforming er også svært viktig for å få mest mulig ren og kortreist energi fra solcellene. Solinnstrålingen der eiendommen er, værforhold og temperaturer varierer over landet og spiller en viktig rolle. Plassering og vinkling av solcellepanelene kan bestemmes i et godt design, og skyggeforholdene tar man hensyn til. Det er også viktig å legge opp et gitt antall solcellepaneler i serie, slik at de passer med vekselretteren og produserer mest mulig strøm under gode forhold, men uten å produsere for mye spenning når det er kaldt og mye sol. Virkningsgraden av solcellepanelene varierer og prisen varierer med virkningsgrad. Alle faktorer tas hensyn til i designet, slik at et kostnadseffektivt og trygt solenergi anlegg bygges.
Solcellepaneler med en effekt på 1 kWp (kilowatt peak) behøver 5 til 8 kvadratmeter flate. Energiproduksjonen fra denne flaten varierer fra 600 til 1000 kilowatttimer (kWh eller kWt) per år. Variasjonen viser at anleggene kan designes på flere forskjellige måter, og at design og plassering er viktig å vurdere. Alle faktorene påvirker installasjonsprisen for solenergi anlegget og lønnsomheten i å montere solceller og solcellepaneler varierer også.
Les også: Solenergi og solcellepanel på lager og logistikkeiendom er lønnsomt
Når en slik beregning er gjort skal solenergien vurderes opp imot forbruket på eiendommen. Litt grovt forenklet kan man si: En eiendom hvor forbruket er mer enn 5 ganger produksjonen (5 x 120 000 kWh = 600 000 kWh) vil trolig mesteparten av energien brukes i bygget. En presis beregning kan også gjøres, ved å se detaljert på forbruksmønstrene. En god metodikk for slik analyse utvikles i prosjektet Smart Nærstrøm.
Alle bygg har tak og vegger, og alle bygg er unike. En god utnyttelse av mulighetene får man ved å gjøre en vurdering for hvert enkelt bygg og se nøye på de lokale forhold. For nye næringsbygg er både standard solcellemoduler og bygningsintegrerte solceller aktuelt.
Montering av solcellepaneler på gamle tak gir en spesiell mulighet. Nemlig å benytte solcellepanelene til å smelte vekk snøen. Det er mulig å montere en «INNOS Weightwatcher». Weightwatcher sender energien inn i solcellepanelet, lage varme, og deretter smelter snøen til vann. Vannet ledes ned fra taket og slik blir snøvekten på taket redusert.
Les også: Solceller som forlenger livet til gamle bygg
Weightwatcher er en løsning som gjør at man ikke behøver å måke eller benytte snøfreser på takene. For bygg som ikke tilfredsstiller dagens krav til snølast så er dette en veldig interessant løsning. Man blir kvitt problemet med å fjerne snø. Man behøver heller ikke å gjøre tiltak for å gjøre tak og vegger i bygget sterkere. Weightwatcher er å regne som et levetids-forlengende tiltak på bygget. Noe av det mest miljøvennlige man kan gjøre er å bevare de bygninger som eksisterer, i stedet for å rive og bygge nye.
Private husstander får støtte fra Enova til investeringen (per 2019). Man kan søke om opptil 28 750,-. Leverandøren som leverer anlegget kan hjelpe med formalitetene. Lokale leverandører av solenergi anlegg finner du på Soleliten. Alle som skal søke støtte hos Enova finner informasjon om solenergi støtte til el-produksjon her.
Næringsbygg og næringseiendommer får i praksis lite eller ingen støtte. Dette er kanskje heller ikke nødvendig, siden solcelleanlegg til slike bygg faktisk er en lønnsom investering.
Hos Enova kan det i noen tilfeller gis støtte til introduksjon av teknologi. I praksis er denne støtten ikke enkel å få, fordi solcellepaneler anses ikke som ny teknologi. Hvis solceller benyttes på spesielle nye måter kan de, som en del av en totalløsning, kanskje være aktuelle. Enova gir beskjed om at solenergi skal støttes via Elsertifikater. Støtten via elsertifikater er, på grunn av kostnader til utstyr og drift, i realiteten bare aktuell for store anlegg (over 2500 m2 og mer).
Inntektssiden fra solceller i et solenergi anlegg er innsparingen som kommer fordi du unngår å kjøpe energi fra strømnettet. Strømmen leveres direkte fra solinnstråling på taket, og solen er gratis.
Når eier og leier er forskjellig, som det ofte er i næringseiendommer, kan løsningene variere fra bygg til bygg.
|
Gjør Investering |
Forbruker strømmen | Inntekter og Økonomi |
| Eier investerer | Eier forbruker |
Eier gjør investeringen og får besparelse fordi strømregningen blir lavere |
| Eier investerer | Leier forbruker |
Eier investerer og finansierer, på samme måte som for eiendommen ellers. Leier betaler til eier for strømmen. Når leier flytter ut og ny leier overtar så overføres strømsalget til ny leier |
| Leier investerer | Leier forbruker |
Leier investerer og finansierer. Leier får innsparing på strømutgiftene. Når leier flytter ut kan anlegget selges til eier eller til neste leier. |
Egne kontrakter må settes opp slik at forholdene ovenfor er forutsigbare for alle parter.
Overskuddsenergi er energi som ikke forbrukes i eiendommen. Solenergi leveres når solen skinner og produseres der og da. Om sommeren kan det oppstå situasjoner hvor ikke all energien blir forbrukt. Et eksempel er når det er ferie om sommeren og bedriften har solcellepaneler på taket. Overskuddsenergi leveres da inn i strømnettet og blir brukt av naboen.
Overskuddsenergi selges til nettet. Kundene får betalt spotprisen for strømmen. Spotprisen inneholder ikke nettleie og avgifter og derfor er salgsprisen lavere enn prisen for å kjøpe strøm fra nettet. Derfor passer solenergi spesielt godt til bedrifter som bruker mye energi om sommeren, for eksempel i kjøle- og fryselagre.
Økonomien i solenergianlegget blir best når man tar hensyn til forbruket i designet av anlegget. Heldigvis er det slik at all energi som produseres av solcellepaneler på norske tak er med på å redusere behovet for kullkraft på kontinentet. Selv om økonomien er litt svakere når strømmen mates i nettet så er klimaeffekten like god hele tiden.
Les også: Solceller - det er ikke så avansert
Når solceller monteres på et bygg forvandles bygget til å bli en del av den bærekraftige framtiden. Man oppnår bedre energimerke på bygget, og kan også få bedre BREEAM-sertifisering.
Et bygg med solceller er et kraftverk som vil produsere ren og kortreist energi i mange tiår framover. En slik forvandling endrer ikke bare bygget til å være en del av den bærekraftige framtiden, men det påvirker også de som jobber eller bor i bygget. Påvirkningen treffer også de menneskene som besøker eller hører om solenergianlegget. Solcellepaneler og ren energi er et tema som engasjerer i Norge.
Man skal ikke undervurdere hvor viktig det er å være tydelig og vise fram at den bedriften man er i har bestemt seg for å være en del av fremtidens løsninger. For ansatte og for kunder er det nå slik at man vet en renere framtid er nødvendig å skape, og at alle har ansvar for å bidra. Solceller på tak eller fasader er da et lavterskel klimatiltak som kan gjøres raskt og sikkert uten fremtidige vanskeligheter for bygget eller for driftsavdelingen.
Ved å gå inn på www.soleliten.no kan man få en indikasjon på hva et solcelleanlegg kan koste på ditt tak. Hvis du har ett næringsbygg og ønsker et mer nøyaktig estimat eller pristilbud så ta kontakt med Solenergi FUSen på vår nettside.
Alle solcelleanlegg er unike og ulike. Derfor varierer tilbakebetalingstiden fra anlegg til anlegg. Basert på erfaringstall fra det norske markedet kan tilbakebetalingstiden være på mellom 12 og 20 år. Et solcellepanel har en produksjonsgaranti typisk på 25 år og en levetid lenger enn dette.
Les også: Hva er lønnsomheten for et solcelleanlegg?
Husk også at dette er en miljøinvestering som kan gi positive ringvirkninger for miljøet, ansatte og omdømmet. Verdien av dette kan være vanskelig å regne ut. Når man satser på solenergi, så er det en investering som man foretar både med hjertet og med hjernen. Hvem klarer å sette et avkastningskrav på våre barns fremtid?
For næringsbygg er solenergi anlegg en investering som gir skattereduksjon. Solceller skal saldoavskrives som et teknisk anlegg. Avskrivningen er 10% per år. Solenergi anlegget har en lang levetid og gir innsparing i strømkostnadene i mange 10-år.
Finansielt er en investering i et solenergi anlegg å betrakte som en avtale om fastpris på strøm i flere 10-år framover. Således gir investeringen en naturlig hedge som beskytter mot de forventede økninger i strømpriser og avgifter.
Spørsmål og svar
Investering i solceller krever at det gjøres en rekke valg. Underveis er det meget nyttig å ha en erfaren leverandør som har den kunnskap som er nødvendig. Gode solenergianlegg har en levetid som er minst like lang som eiendommen selv.
Både for deg som kunde og for leverandøren er det viktig at anlegget både skal passe til eiendommen og til budsjettet. Når du forbereder deg før leverandøren kontaktes så blir prosessen mest mulig effektiv for alle. Listen nedenfor viser noen punkter som kan være nyttige.
Tenk igjennom hvorfor du ønsker å montere solcellepaneler. Her er noen blogginnlegg som kan være interessante:
Husk også at ansatte i bedriften er engasjert i miljøtiltak.
Sjekk bygget ditt og forbruket av energi. Her er det en rekke forhold som påvirker design og valg. Her er noen forhold som kan være viktige.
Økonomi og budsjett for investeringen er alltid viktig. Før du går i gang er det nyttig å danne deg et bilde av hvor store beløp som er nødvendige og hvilken lønnsomhet utbyggingen gir. Her er tips til interessante blogger.
Nå har du kommet fram til at solceller er interessant for eiendommen og er klar for å få konkrete tilbud fra en fagmann. Vær alltid klar over at elektriske installasjoner må gjennomføres av personer med de rette autorisasjoner, og at montering på tak eller fasader er arbeid med risiko.
Når du er byggherre er du ansvarlig for jobben, og også privatpersoner har ansvar for arbeid på huset. Privatpersoner bør huske at når man en gang skal selge huset står man ansvarlig, selv om det er lenge siden solcellepanelene ble montert. Ved å bruke fagfolk og å få leveransene fra autoriserte norske firma får man mest trygghet og er best sikret hvis problemer oppstår.
Et viktig sjekkpunkt for leverandøren er å være sikker på registreringen i Elvirksomhetregistret. Gå inn på Elvirksomhetregistret. Hvis leverandøren ikke er registrert der så er det grunn til bekymring. Leverandøren skal også være registrert i Brønnøysundregistrene
Når tilbud fra flere solcellepanel og solenergi leverandører skal vurderes opp mot hverandre kan følgende tips være nyttige:
Leverandører av solenergi anlegg finnes over hele landet. For mindre anlegg og privatkunder er det en fordel å benytte leverandører i nærheten. En enkel måte for å finne lokale leverandører er å sjekke på Soleliten.
Næringsbygg og større anlegg krever ofte mer detaljert design og prosjektering for å gi best mulig ytelse og lønnsomhet. Solenergi FUSen jobber sammen med alle de leverandørene som finnes på Soleliten, og en rekke andre i tillegg. Målet er at alle skal få den beste service, uansett hvor de er i landet.
Enkel drift og lite vedlikehold er noe av det som virkelig er flott med solcellepaneler. Her i Norge kan man snakke med de som monterte solcellepaneler på hytteveggen tidlig i 1980-årene og spørre hva som er gjort av vedlikehold, og svaret er normalt "ingenting". Solcellepaneler har ingen bevegelige deler og ingen slitedeler, og derfor er vedlikehold enkelt.
Det man må huske er at anlegget skal overvåkes og inspiseres. Overvåkningen er ofte fjernovervåkning, og for større anlegg kan man inkludere overvåking av solcelleanlegget som en del av de vanlige styring- og driftssystemer man har eller man kan ha en overvåkningsavtale med et driftssenter. Hvis energiproduksjonen ikke blir slik som forventet eller man mottar alarmer fra elektronikken så må forholdene undersøkes nærmere. Inspeksjonen er også viktig. Man skal påse at ikke reir eller ting som blåser opp på taket ligger i veien, og påse at det ikke oppstår noe unormalt på tak, kabelføringer eller elektroinstallasjonen.
Leverandører av solenergianlegg skal etter installasjon av solcelleanlegget levere med en FDV-beskrivelse (forvaltning, drift og vedlikehold beskrivelse) som kan brukes av driftsansvarlige på bygget. Leverandøren kan i tillegg tilby en serviceavtale.
Normalt er det å anbefale å ha et ettersyn ett år etter montering, og deretter gjøres en konkret vurdering for hvert prosjekt hvor hyppig man skal inspisere.
En installasjon av et solenergianlegg skal ikke påvirke brannsikkerheten for bygget. Anlegget er en elektrisk installasjon og skal behandles deretter. Når installasjonen gjøres av sertifiserte fagfolk, som har nødvendig tilleggsopplæring, er brannsikkerheten som før. Innen elektro er det kommet en oppdatert NEK 400 standard i 2018, som er et godt startpunkt for en god installasjon.
De bygningsmessige forhold skal ikke undervurderes. Her i Norge er byggeskikken ulik sammenlignet med andre land i Europa, og man kan ikke kopiere alt som gjøres der. Spesielt viktig er det å ta hensyn til at vi i Norge har høyere krav til snølast på tak enn de fleste andre steder.
For å gjøre en riktig beregning av snølasten er det kritisk viktig å være nøye med hvilken last man regner på. Husk at den generelle last på taket og punktlasten er to svært forskjellige laster.
Etablering av solcellepaneler øker den generelle last på taket. Ofte er økningen liten sammenliknet med den last som taket er dimensjonert for. Økningen kan være under 20 kg/m2 for et tak som er dimensjonert for over 280 kg/m2, og vekten av solceller med stativ vil normalt ikke være et problem for takkonstruksjonen. Det som er viktig å ta med i beregningen er eventuelt snølast i tillegg til last fra solcellepaneler.
Punktlasten på tekking og isolasjon er det lett å feilvurdere viktigheten av. Når solcellepanelene monteres settes de på et stativ som står på tekkingen. Da blir det en konsentrasjon av snølasten fra hele solcellepanelet og inn på en mye mindre flate der hvor stativet står. Effekten kan sammenliknes med å bruke stiletthæler. Punktlasten kan bli veldig mye høyere i en slik konsentrasjon, og det er da en fare for langtids-skader på tekkingen. Bare når man gjør en beregning av konsentrasjonen og vurderer den opp imot trykkfastheten til isolasjonen og strekkfastheten i tekkingen er man sikker på at anlegget ikke skader taket.
Gode solenergianlegg har lang levetid, og skal forbli monterte på tak og fasader i mange 10-år, og da må all dimensjonering ta hensyn til at norsk klima og vinter varierer mye fra år til år. Ha også med at klima kommer til å forverre seg i anleggets levetid.
Normalt skal det ikke være større driftsutfordringer med solenergi anlegg.
Det viktigste i hverdagen er å ha en overvåkning av energiproduksjonen slik at man tidlig oppdager unormale forhold. Det kan være så enkelt som at vedlikehold på annet teknisk utstyr har ført utkobling av sikringene til solenergianlegget ved en feil, uten å kople til igjen (joda, det har vi sett..). Da er det viktig å fange opp alarmer fra utstyret, og å ta aksjon snarest.
Dernest skal man følge opp på taket, kabelføringer, og på elektro. Jevnlige inspeksjoner er den beste forsikring for at ingen feilsituasjoner er under utvikling.
Teknologien for solcellepaneler og anlegg er meget fleksibel. Verdens største anlegg med solcellepaneler som bygges i Saudi Arabia og den minste hagelampen som monteres i Norge bygger på de samme prinsipper. For de som vil benytte solcellepaneler på norske bygg står ovenfor flere mulige valg basert på ulike teknologier og løsninger. Her ser vi på noen av de valgene som ofte kommer opp.
På næringsbygg er det ofte flate tak som blir benyttet først. De er som oftest tilgjengelige og har arealer som kan utnyttes på en enkel måte. Man utnytter først de mest solrike områdene uten skygger. Hvis man ønsker å få mest mulig energiproduksjon fra taket så gjøres det ved å benytte solcellepaneler med høyere effektklasser og/eller å bygge i mer skyggeutsatte områder. Når de skyggeutsatte områdene benyttes skal man være nøye med elektrisk design av anlegget slik at energiproduksjonen blir god, fordi et uheldig design trekker ned produksjonen.
Skråtak mot sør er de flater som kan gi høyest energiproduksjon per kvadratmeter på våre breddegrader. De er derfor attraktive for solceller. Sørvendte flater produserer mest midt på dagen. Ønsker du en mer jevn produksjon fra morgen til kveld kan det være attraktivt å installere solceller på tak som vender mot øst og vest.
Fasader er en undervurdert solenergi-ressurs i Norge. Mange bygg har fasader som vender godt mot sør, sørøst og sørvest uten trær eller andre bygninger som skygger. Fasader kan være et godt alternativ til tak da de produserer strøm hele året - også om vinteren når tak er dekket av snø. Solens strålingsvinkel er perfekt for fasader når den er på sitt laveste. Et eksempel på innovativ montering i fasaden finner man på Solsmaragden
Når man velger hvilke flater som skal bygges ut er det viktig å vurdere sol og skyggeforholdene på stedet, og se det oppimot bygget. Det er viktig å gjøre vurderingene riktig allerede i en tidlig fase.
Solenergianlegg er en miljøinvestering som bidrar mot klimautfordringen og det skal være vel anvendte penger. For å få lavest mulig kostnader per installert solcellepanel er det ofte riktig å få plass til så mange som mulig solcellepaneler på den flaten man bygger på. Det er imidlertid viktig å tilpasse installasjonen ved å bygge ut de gunstigste flater og ikke produserer mye mer energi enn man får brukt.
Energiforbruket i bygget skal vurderes når man bestemmer hvor stort anlegg det er riktig å bygge ut. Hvis bygget har lite forbruk i deler av året blir ikke energien benyttet på den mest lønnsomme måte. Et eksempel er skolebygg. På slike bygg er det liten aktivitet om sommeren fordi elevene er på ferie, og da kan det være riktig å fokusere på montering i fasade heller enn på tak.
Kjøp bare solcellepaneler av leverandører som har kompetanse og fra de fabrikanter som er kjente. Solcellepanelet skal produsere energi i mange tiår framover og gleden over god kvalitet varer alltid lengere enn gleden over lav pris. Det kan oppstå problemer om man bruker ukjente leverandører, og man har ingen garanti for at man får det man har betalt for og garantiene er i virkeligheten ingenting verdt.
Når man har valgt leverandør er det neste å bestemme seg for effektklasse. Sammenhengen er rett fram: Høyere effektklasser koster mer enn de lavere.
Husk også å vurdere utseendet opp i mot monteringen. Hvis solcellepanelene monteres på et synlig sted er det viktig å ta hensyn til inntrykket. Husk at en gang i framtiden skal bygget selges, og kjøperen skal like det man ser. For privatboliger er dette spesielt viktig. Et anlegg i privatmarkedet bør ha "en høy WAF" for å være godt. "WAF" er "Wife Acceptance Factor" og det er viktig å tenke slikt når man bygger synlige anlegg.
Når solcellepaneler monteres i fasader må man være bevisst på å følge de forskrifter som gjelder. Et solcellepanel som monteres i fasaden kommer inn under forskriftene for montering av glass i fasader.
Innfesting og stativer er et bredt tema. Hvert enkelt prosjekt skal vurderes for seg før man velger løsningen. Noen av de viktigste momentene er:
Noen tak er bygget etter gamle snølast-standarder. da er WeightWatcher en norskutviklet teknologi som fjerner snølasten.
Produksjonen av alle komponentene som inngår medfører CO2-utslipp. Slik er det med all menneskelig aktivitet og produksjon. For å redusere utslippet kan man velge komponenter som har et minst mulig CO2 fotavtrykk. Dessverre er ikke alle produsenter kommet så langt at de har slike sertifikater, men noen er i gang. Det kan man lese mer om i Teknisk Ukeblad, der står det mer om følgende tema:
Om Solenergi FUSen
Solenergi FUSen er Norges ledende bedrift for solcellepaneler og solenergianlegg til næringsbygg. Vi er en ingeniørbedrift som er rådgiver og en komplett solenergientreprenør. I tillegg til å levere til næringsbygg bidrar vi til utbyggingen på privatboliger. To viktige initiativer for privatkunder er Soleliten og Verksbyen fra Arca Nova. Vi jobber uavhengig og nøytralt, og er ikke bundet opp til noen leverandører. Derfor kan vi fokusere på å velge den løsningen som er best for hvert enkelt prosjekt og for hver enkelt kunde.
Vårt navn "FUSen" består av "FUS", som betyr "først" og "en" som står for "energi". Vårt mål er at alle eiendommer og bygg skal ha solenergi som førstevalg. Alle bygg og kan bidra i å håndtere klimautfordringen.
Vi leverer
Hittil har FUSen levert anlegg på hele 100 000 m2. Dette er bygget i Norge siden starten i 2012. Før 2012 har medlemmer i teamet samlet solenergi erfaring siden 2002. Inkludert i erfaringen er utbygging av store solkraftverk i internasjonalt.
En komplett meny av tjenester for utbygging av solenergianlegg er tilgjengelig.
Målet er at alle norske bygg skal bli en del av klimaløsningen og bli kraftverk med ren solenergi.
Vi jobber kontinuerlig for å videreutvikle og skape de beste norske løsninger, og jobber etter Lean metodikk. Slik skal vi lage anlegg som varer lenge og bidrar til å løse utfordringene med klimaendringene. Oss i FUSen
Erfaringen samlet i ingeniørteamet i FUSen er unik i Norge. Med bred kompetanse innen solenergi, elektro, bygg og prosjektledelse er vi i stand til å effektivt vurdere og designe gode løsninger for hvert prosjekt. Erfaringen bidrar til at krevende prosjekter gjøres om til gode løsninger. Vårt hovedfokus er å designe anlegg som varer lenge, anleggene skal være av høy kvalitet og installeres med lav risiko. Vi bruker all vår erfaring til å bygge anlegg hvor kunden skal ha problemfri energiproduksjon i mange 10-år.
Gå gjerne inn på oversikten over gjennomførte prosjekter og vurder resultatene.
Overvåkning av ytelsen i driftsfasen gir sikkerhet for at anlegget yter det som kreves. FUSen tilbyr fjernovervåkning av ytelsen og kan sikre at feil oppdages og rettes raskt. Med erfaring fra solenergibransjen siden 2002 har vi sett hvor viktig det er å følge opp. Hvis anlegg ikke overvåkes og følges opp er det lett å gå glipp av den ytelsen som forventes.