Investering i solceller og solcellepaneler er som å investere i bygg og eiendom, og ofte bedre. Her er mer om CAPEX, OPEX, EBITDA, NPV og IRR - og en rekke andre viktige faktorer i investeringen.
Hvis du leser videre så blir du kjent med vurderingen av solenergi som investeringsobjekt sammenliknet med en investering i eiendom.
Konklusjonen er at solcelle-investeringer i svært mange tilfeller er minst like attraktive som eiendomsinvesteringer.
En liten advarsel - du må ha riktige forhåndskunnskaper og interesse for økonomi for å like å lese denne bloggen, og bloggen er ikke laget for skumlesing.
Ønsker du å lese om alternativer for finansiering av solenergi så les her.
Sammenlikning - investering i solenergi eller i eiendom?
Her i tabellen er oversikt som viser hvordan solenergi og eiensomsinvesteringer kan sammenliknes. Husk: Alle vurderinger og tall er med forbehold - og skal sjekkes i det enkelte prosjekt.
Eiendommer |
Solenergi-anlegg |
Felles |
|
---|---|---|---|
CAPEX, Investeringskostnad |
Høy, før inntektene kommer |
Høy, før inntektene kommer |
Hovedkostnaden kommer tidlig, før inntektene |
Tid fra første kostnad til første inntekt |
År, fra tomtekjøp til leieinntekt |
Uker, fra byggestart til strømsalg |
|
Inntekten er |
Utleie av bygget |
1: Solgt strøm til leietaker, evt. sparte strømkostnader 2: Solgt strøm til nett |
|
Inntektsprofil |
Stabil over utleieperioden. Redusert, og kan i prinsippet gå til null, når deler av eiendommen ikke er utleid |
Stabile over >30 år. Høyest når eiendommen er utleid. Ikke null fordi energi kan selges til nett om eiendommen er tom. |
Inntekten kommer sakte og stabilt. Forventer en iboende inflasjonsjustering |
Sikkerhet i inntekter |
Hvis leietaker flytter ut eller går konkurs blir lokalene tomme, og inntekten null |
I praksis ingen motpartsrisiko. Inntekt blir ikke null fordi energi kan selges til nett. |
|
OPEX, driftskostnader |
Generelt lave. Oppussinger og reinvesteringer må forventes. |
Generelt lave. Noen reinvesteringer må forventes. Lav teknisk risiko. Overvåkning, slik at feil rettes raskt. |
Lave og forutsigbare, når byggingen er godt utført. |
EBITDA |
Leien kommer som hhv. kostnad for leier og inntekt for eier |
Når leier og eier er samme enhet så forbedres EBITDA, fordi sol-strøm-kostnadene følger avskrivningene på anlegget og er ikke driftsutgift. |
Driftsutgifter kommer som felleskostnader |
Nåverdi. NPV, NNV |
Beregnes som summen av fremtidige leieinntekter |
Beregnes som summen av fremtidige sparte strømkostnader og solgt strøm |
Inntekter forventes å stige i årene fremover |
IRR, internrente |
Den prosentuelle avkastning på investeringen |
Den prosentuelle avkastning på investeringen |
«Bedre enn banken. Tryggere enn aksjer» |
Finansiering |
Ofte banklån |
Flere alternativer: Banklån, Leasing, Fullfinansiering, Betaling for energien |
|
Gearing |
Å låne for å investere i eiendommer gjør man for å øke forrentningen |
Å låne for å investere i solceller gjør man for å øke forrentningen |
Kan lånefinansieres. For solenergi får man ofte gode vilkår. |
Terminalverdi |
Verdien av tomta, etter at bygget er fjernet |
Gjenbruksverdien av komponentene, etter at anlegget er demontert. Så lenge bygget står så vil man enten beholde anlegget eller reinvestere. |
|
Avskrivninger og skatt |
2% eller 4% per år (gruppe h eller i) |
10 % per år (gruppe j). Gir skattefordeler sml. med eiendom |
|
Offentlige støtteordninger |
Ingen |
I praksis ingen |
|
Når man investerer i et solenergianlegg på eiendommen så er det en god og langsiktig økonomisk investering. På flere punkter er solceller en vel så gunstig investering som en eiendomsinvestering.
I tillegg til økonomien så er investeringen godt for miljøet, motiverende for ansatte og gir positive vibrasjoner hos alle kunder.
En rekke av de analyser som FUSen utfører viser go og i flere tilfeller bedre yield for solenergianlegget på eiendommen, enn for selve eiendommen. I denne bloggartikkelen vises eksempler for logistikkbygg. Forholdet mellom inntekten (=sparte energikostnader) og investeringskostnadene er ofte i området 5-10%.
En slik direkteavkastning med solceller er interessant for mange eiere av eiendommer. Solenergianlegg kan bygges på eksisterende eiendommer og kan gi en rask og god forrentning.
Vær oppmerksom på at en investering i solceller og solcellepanel ikke skal sammenliknes med en investering i produksjonsutstyr – investeringene er for forskjellige til å gjøre en slik sammenlikning.
Spesielt risikoprofilen og tidsskalaen er vesensforskjellige i de aller fleste tilfeller.
Investeringskostnader, CAPEX, for solceller og solcellepaneler
CAPEX for solenergianlegget bestemmes hovedsakelig av hvor stort man bygger og hvor komplisert utbyggingen er. I bloggen Hvor mye solenergi kan jeg få fra taket er et eksempel for solceller på flatt tak. På flate tak er økonomien oftest gunstigst. Bloggen viser
- Et bygg med 5000 m2 tak
- 450 000 kWh/år
- CAPEX 5 Mill, komplett med alt
- CAPEX per kWh er 0,34 kr/kWh, sett over driftsperioden (30 år)
Utbyggingstid med solcellepaneler
Anlegget i eksemplet tar noen uker å bygge. Fra start på byggeplassen til den første inntekten kommer. I tillegg til byggetiden kommer tid til planlegging og detaljprosjektering av anlegget. Gode anlegg skal prosjekteres nøye - les om pålitelige solenergianlegg.
Planlegging og prosjektering kan med fordel begynne så tidlig som mulig. For eksemplet så anbefales at det tar 4-8 uker eller mer fra en beslutning om bygging til byggestart.
Inntekter fra solceller og solcellepanel
I bloggen Hvor havner solenergien forklares hvordan et anlegg virker. Derfra ser man at besparelsene og inntektene kommer fra to kilder.
Sparte strømkostnader
De sparte kostnader er Strømpris, nettleie og avgifter. I bloggen Kutt alle deler av strømprisen forklares kostnadene man sparer.
Inntekt fra solgt strøm
Overskuddsenergi selges til nettet. For investeringen er inntektene ved å selge strøm å regne som bunnplanken i investeringen. Strøm kan alltid selges til nettet og det er derfor kjøpere. Ettersom motparten er strømselskapet, og derigjennom alle andre forbrukere, er motpartsrisiko i praksis tilnærmet null.
Slik er totalbildet på innsparing og inntekt
Sparte strømkostnader | Solgt strøm | |
---|---|---|
Strømpris | X | X |
Avgifter | X | |
Nettleie | X |
Hva er langsiktig strømkostnader
En god måte for å spå best mulig om langsiktige strømkostnader er å ta utgangspunkt i NVE og Statnett sine langsiktige markedsanalyser. De er ingen fasit med de beste spådommer man har.
Fremtidige avgifter er et politisk spørsmål. Avgifter er vanskelige å spå, men det er ingen forventning om at de vil synke.
Nettleien er forventet å øke. I Sentralnettet og i distribusjonsnettet forventes investeringer flere 100-milliarder klassen over de neste 10-årene og investeringene skal til slutt betales av strømkundene.
Generelt er svaret:
Strøm som kjøpes fra nettet forventes å øke i kostnader og forblir usikker. Søk gjerne opp artikler om dette tema for å se mange kilder.
Strøm man får fra eget solenergianlegg er til en forutsigbar og fast kostnad. Investeringen i anlegget er gjort, og sola sender sine stråler gratis til oss.
Selg strøm til nettet og tjen penger på solcellene
Noen ganger vil solcellene levere så mye energi at strøm selges til nettet. Les her hvor strømmen blir av. Noen tror at det er problemer med å selge strøm til nettet og at økonomien i anlegget stuper nedover, men det er ikke riktig.
Fordelingen mellom sparte strømkostnader og solgt strøm påvirker inntektene, men de påvirker mye mindre enn mange tror.
Obs: De følgende avsnittene må leses sakte for at man skal fange opp budskapet. Når du har lest, regnet og tenkt igjennom, så er konklusjonen at anlegg kan bygges mye større (i forhold til forbruket) enn mange tror.
Her, som alltid ellers, så må man gjøre hjemmeleksa i matematikk for å komme til riktig svar.
Beregningen nedenfor er et eksempel på hvordan fordelingen bestemmes av størrelsen på anlegget. Jo større anlegget er desto mer strøm selges til nettet.
Fordeling mellom Solgt og Spart | ||
---|---|---|
|
10% - 90% |
50% - 50% |
Strøm solgt, 80 øre |
80 x 10% |
80 x 50% |
Sparte kostnader, 100 øre |
100 x 90% |
100 x 50% |
Verdi av strømmen, i snitt |
98 øre |
90 øre |
% av full verdi (verdi i % av 80 øre) |
98% |
90% |
Legg merke til: I dette eksemplet ser vi at selv om 50% av strømmen selges til nettet, så består 90% av verdien.
- I en investeringsvurdering er nøkkelspørsmålet hvorvidt marginalinvesteringen (det siste solcellepanelet) har en lav nok kostnad til at marginalverdien (den siste kWh) blir positiv.
- Svaret er, for de fleste anlegg, at det lønner seg å bygge det siste solcellepanelet. For mange er dette svaret overraskende.
- En viktig årsak til at man blir overrasket er at prisene for solenergi er falt de siste årene, og falt mer enn de fleste er klar over.
En viktig forutsetning er at ikke man er ved en terskelkostnad i investeringen. En slik terskelkostnad kan for eksempel være at en større investering medfører at man må gjøre kostbare oppgraderinger på elektrotavler eller annet i bygget for å bygge ut større.
Når man skal forstå %-fordelingen ovenfor er det viktig å tenke på at nesten uansett hvor stort solenergianlegget, sammenliknet med forbruket i bygget, er så vil det fortsatt være slik at den siste marginalinvesteringen leverer en viss prosent av strømmen til bygget.
Og, selv om prosenten synker så vil marginalinvesteringen som oftest være lønnsom.
Husk at strømbehovet i bygget vil endre seg. Solcellene kommer til å produsere energi i mange 10-år fremover, og er med på å dekke økt forbruk.
Her er blogg om levetiden til solcellepaneler. Teknologien er gjennomtestet og har bevist seg gjennom mange ti-år. Solcellepaneler som er montert i Norge tilbake på 80-tallet produserer ren energi også i dag.
Teknologirisikoen er derfor minimal, og gjennom å benytte solcellepaneler fra renommerte og velge de store globale leverandører er man trygg på kvaliteten. En god innkjøpskontroll og gode leverandørvalg er en sentral del av arbeidet for å levere gode anlegg, i tillegg til at monteringskvaliteten er kritisk viktig.
OPEX, Driftskostnader med solcellepaneler og solceller
Inntektene sikres gjennom å ha overvåkning og inspeksjoner på anleggene. I bloggen om Forvaltning Drift og Vedlikehold kan man lese mer. Der vises hvordan man skaper stabile inntekter fra anleggene.
Kostnadseffektiv FDV skal legges til rette for, gjennom å bygge anlegg som er enkle å forstå oppbyggingen av, har god dokumentasjon, og er bygget for å kunne inspiseres. Les her om pålitelige solcelleanlegg.
Svikt i inntekter forebygges gjennom å ta kontroll på punktene ovenfor: Prosjektering, leverandørvalg, utbyggingskvalitet og anleggsovervåkning.
De som har driftsansvar for eiendommen kan ta et ansvar for oppfølging og visuell inspeksjon av anlegget.
I tillegg kan en avtale om fjernovervåkning og inspeksjoner være en god måte for å oppdage og korrigere feilsituasjoner raskest mulig.
Husk også at et solenergianlegg skal inkluderes i internkontrollen av eiendommen.
NPV, NNV, Nåverdi for solcellepaneler og solceller
Nåverdien for prosjekter og investeringer beregnes som summen av sparte strømkostnader og solgt strøm.
Nåverdi vil også avhenge av kapitalkostnadene som investor har. En beregning gjøres når investor har en definert WACC, weighted average cost of capital. Den enkleste beregningen for et solenergianlegg er å sette WACC=0. Slik gjøres en kontantstrømanalyse, og finansierings-vurderingene holde utenfor og gjøres i tillegg.
Hvis en mer komplett analyse ønskes så blir det tatt hensyn til bl.a. skatt, endringene i priser, inflasjon, og lånekostnader.
IRR, Internrente for solcellepaneler og solceller
Internrenten kan sammenliknes bed bankrenten, og med det man kan ta ut av banken, etter å ha satt et beløp inn i banken. Internrenten er den prosentuelle avkastning på investeringen – den renten som gjør at nåverdien er null. For en investor med flere alternativer kan internrenten benyttes for å rangere alternativene.
I et solenergianlegg er internrenten som oftest mye bedre enn bankrente.
IRR og NPV endring ettersom anleggets dimensjonering endres
En simulering av produksjonen fra et solenergianlegg, for et konkret bygg med et konkret forbruk, kan gjennomføres for å få konkrete verdier.
Når en slik analyse gjennomføres vil IRR og NPV utvikle seg ettersom anleggsstørrelsen endres. For anleggene viser analysen, i hovedsak
- NPV øker gradvis med økende anleggsstørrelse og investering
- IRR synker gradvis med økende anleggsstørrelse og investering
En slik simulering gir investor mulighet til å optimalisere investeringen, basert på hva som er en akseptabel NPV og IRR.
Gearing og lånefinansiering av solcellepaneler og solceller
Solenergianlegg er godt egnet for å lånefinansieres, og ofte i sammenheng med finansieringen av eiendommen.
Med en lånefinansiering blir egenkapitalen gearet opp og forrentningen av egenkapitalen øker raskt.
Lave bankrenter og gunstige grønne lån er med på å gjøre investeringene i solenergianlegg ekstra gunstige.
En konkret beregning og vurdering av finansiering gjør man når et anlegg er dimensjonert og finansieringen er kjent.
Avskrivninger av solcellepaneler og solceller
Et solenergianlegg er å avskrive som en teknisk installasjon. Tekniske installasjoner har en standard sats på 10% saldoavskrivning.
For investor er avskrivningen av solcellene gunstigere enn avskrivningen av eiendommen. En høyere sats gjør at investor får skattefradragene raskere enn for en eiendomsinvestering. En skattekreditt oppstår og gjør økonomien for anlegget enda litt bedre.
Få din egen beregning - for din mulighet
For din eiendom kan slike beregninger gjennomføres, og FUSen har gjort utredninger for hele eiendomsporteføljer. Ta kontakt for å få vite mer.