Solcelletyper som er tilgjengelige på markedet i dag er multikrystallinske solceller, monokrystallinske solceller og tynnfilms-solceller, med silisium som grunnmateriale. De to typer krystallinske solceller dominerer markedet.

Finn solcellepaneler som passer deg og ditt prosjekt

IFE-Teststasjon

Solceller og solcellepaneler finnes i flere typer. Bildet er fra IFE - Institutt for Energiteknikk sin utendørs testlab på Kjeller. Hos IFE arbeider man hardt for å finne de beste teknologier.

De forskjellige solcelleteknologiene skiller seg fra hverandre når det gjelder utseende, fleksibilitet, effektivitet og pris, og kan velges ut fra hvilke faktorer som er viktigst, samt byggets forutsetninger. I Norge kan man få kjøpt forskjellige produkter, og de seriøse norske selskapene hjelper sine kunder å finne riktig løsning. 

Hvis for eksempel prisen er avgjørende, kan det lønne seg å velge billigere moduler med litt lavere effektivitet dersom det er god plass på taket og en billig montering. De siste årene har solcellepaneler med høy effektivitet fått en lavere pris, og nå kan slike paneler være de riktige å velge. Les mer om levetiden til solcellepaneler her.

På grunn av kontinuerlig utvikling i solcelleindustrien, vil effektivitet, pris og teknologier være i kontinuerlig endring. Allikevel forventer man at de krystallinske solcellene (mono og multi)  forblir "arbeidshestene" i bransjen i lang tid fremover.

Multikrystallinske / polykrystallinske solceller

Multi-solceller på tak

Multikrystallinske og Polykrystallinske solceller er i praksis to navn på det samme. Solcellene er basert på silisium og består av flere krystaller som kan gi et gjenkjennelige fargespill i overflaten. Fargen er vanligvis blå. Vær oppmerksom på at en rekke produsenter leverer nå slike solceller uten fargespillet. Effektiviteten for modulene er rundt 15-17%.

Monokrystallinske solceller

Mono-solceller på flatt tak

Monokrystallinske solcellemoduler er basert på silisium og er bygget opp av én silisiumkrystall-struktur. Vanligvis har solcellene en svart farge, som bidrat til at alt lyset absorberes i solcellen. Effekten av modulene er rundt 18-23%. Kostnaden per modul er høyere enn for polykrystallinske solceller, men man får også mer effekt installert i hvert solcellepanel. 

Tynnfilmsolceller

Solceller med tynnfilm er, som navnet tilsier, tynne, bruker lite materialer i produksjonen, hvilket ofte gjør hvert panel relativt billig. Det finnes ulike typer tynnfilmssolceller. Disse blir vanligvis referert til utifra stoffene som inngår, for eksempel CdTe (kadmium, tellurid) eller CIGS (kobber, indium, gallium, selen). CdTe solceller inneholder mer av det miljøfarlige stoffet kadmium enn CIGS solceller og er lite brukt i Norge. Både effektivitet og modulkostnader er noe lavere for CdTe enn for CIGS. Ofte blir et anlegg med tynnfilmssolceller dyrere enn et anlegg med silisiumsolceller, forutsatt at den samme mengden strøm skal produseres.

Solceller med tynnfilm er ikke så vanlige som krystallinske solceller og er ikke alltid tilgjengelige i leverandørenes produktserier. De har en ensartet farge og kan gjøres fleksible, noe som betyr at de kan plasseres på overflater der krystallinske solceller ikke er like egnet. Effekten av modulene er ofte rundt 10–17%. Noen produsenter hever at tynnfilm solceller har bedre ytelse under lysforhold som er "typisk norske". I Norge har vi relativt lav intensitet i sollyset og solen står ofte lavt på himmelen. Uavhengig målinger gjort ved Institutt for energiteknikk har vist at de krystallinske modulene er like gode eller bedre under typiske "norske forhold".

Solceller innebygget i taket eller i fasaden

Et alternativ til vanlige solcellemoduler er takintegrerte løsninger som kan erstatte takmateriale og samtidig produsere strøm. Flere forskjellige typer er allerede på markedet. Utviklingen på dette området går også raskt. Estetisk er det mange som setter pris på at solceller blir en del av taket. Når det gjelder kostnader er de som oftest dyrere enn standard solcelleløsninger.

Tynnfilm solceller i fasade

Bildet viser tynnfilm solcellepanel i fasade. Slike bygningsintegrerte løsninger er fine å se på. Husk at solcellepaneler som benyttes i fasader må oppfylle de bygningstekniske kravene til glass i fasaden, og hvis ikke så er ikke installasjonen godkjent. 

Alle de tre solcelleteknologiene kan benyttes hvis man ønsker å ha en farge på fasaden. 

Både strøm og oppvarming med PVT - Sol og Varme i ett panel

PVT (forkortelse av engelsk photovoltaic thermal hybrid solar collector) er et samlebegrep som refererer til solcellepaneler som genererer både strøm og varme. Panelene består av både et materiale som produserer strøm og et varmeledende materiale. På denne måten kan panelet også utnytte varmen fra solinnstrålingen.

Varmen fraktes fra PVT-systemet med en varmebærer, ofte luft eller vann. Kombinasjonen gjør at prosentandelen utnyttet energi per kvadratmeter øker. PVT-systemer kan derfor være attraktive for steder der det er begrenset med plass på taket, men hvor det er behov for å energieffektivisere bygget.

Selv om det er større total nytte per kvadratmeter, er effektiviteten av kraftproduksjon og varmeproduksjon, hver for seg, i et PVT-system generelt lavere enn ren elektrisitet eller varmesystemer. Kompleksiteten, effektiviteten og prisen på PVT-systemer har gjort at markedet hittil ikke er blitt stort. Drift og vedlikehold over lang tid kan bli mer komplisert med slike paneler.

Solceller under utvikling

Det er en rekke typer solceller som er i et forskningsstadium og som senere kan bli aktuelle i markedet. Eksempler på dette er såkalte perovskite solceller, fargestoffsensibiliserte solceller (DSSC) og nanowire-baserte solceller.

Perovskite solceller har potensial til å ha en høy effektivitet til en lav pris. I dag har imidlertid disse solcellene problemer med stabilitet og mengden bly må reduseres.

Nanowire-baserte solceller har også potensial til å føre til høyeffektive fotovoltaiske celler, i tillegg til lite materialbruk. Forskning pågår blant annet omkring utformingen av nanotrådene.

Dye-sensibiliserte solceller (DSSC) har fordelen at de kan gjøres billige og at de fungerer bra selv når lyset er svakt. Forskning pågår blant annet for å øke effektiviteten til den dye-sensibiliserte solcellen (DSSC).

Det pågår også forskning om å kombinere forskjellige solceller gjennom forskjellige lag for å øke effektiviteten, såkalt tandem-solcelle.

Denne artikkelen har FUSen tatt inspirasjon fra Energimyndigheten sin Solelportal i Sverige, og fått tillatelse til å bruke. Obs.: Teksten er fritt oversatt og også delvis oppdatert med utviklingen og FUSens erfaringer i Norge. Her er link til original artikkel:

https://www.energimyndigheten.se/fornybart/solelportalen/lar-dig-mer-om-solceller/olika-typer-av-solceller/